Innenriks

Laget egen instruks for noen få IS-krigere

Justisministerens siste instruks gjelder en håndfull personer. De rundt 20 IS-krigerne som fortsatt befinner seg i Syria gir norske myndigheter hodebry.

Under Frps landsmøte tidligere i mai kunne justisminister Jøran Kallmyr fortelle partifellene sine at han var i ferd med å sende en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å trekke tilbake oppholdstillatelsen til IS-krigere uten norsk statsborgerskap.

– Det er noen som har reist ned som ikke har norsk statsborgerskap. De har hatt midlertidig eller permanent opphold i Norge. Disse vil nå miste oppholdstillatelsen, begrunnet Kallmyr overfor Dagsavisen under landsmøtet.

Dette følger allerede av utlendingsloven. Den slår fast: «Tillatelsen faller bort når innehaveren har oppholdt seg utenfor riket sammenhengende i mer enn to år». Dette gjelder – trolig – samtlige av dem som berøres av instruksen. De har vært utenfor riket i to år eller mer.

I et rundskriv som forklarer hvordan utlendingsloven skal tolkes, skriver UDI at reglene om bortfall av permanent oppholdstillatelse er «i utgangspunktet absolutte», og ikke gir rom for skjønnsmessige vurderinger.

Så hvorfor er denne instruksen nødvendig?

Les også: Solberg om å hente hjem barn av IS-krigere: – Vi vet ikke om vi klarer dette

PST vil ikke dele tallene

Her må vi gå litt bakover i tid. Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har rundt 100 islamister med tilknytning til Norge reist til Syria for å slåss for Den islamske staten (IS).

Av disse skal, ifølge samme kilde, rundt 40 være drept, mens et lignende antall har reist hjem til Norge eller til andre land.

PST anslår at maksimalt 20 kvinner og menn med tilknytning til Norge nå befinner seg i Syria. Tallene er usikre: Flere av disse kan være drept. I tillegg er det rundt 40 barn med norsk tilknytning i IS-området.

I forbindelse med Kallmyrs instruks har Dagsavisen forsøkt å få tall fra PST på hvor mange denne gjelder – altså: Hvor mange av de gjenværende 20 er det som ikke er norske statsborgere, men har annen tilknytning til Norge?

Det har PST avvist, med begrunnelsen at tallene er heftet med stor usikkerhet og at tilknytningen til riket varierer. Det kan dreie seg om alt fra avviste søknader om oppholdstillatelse til søknader som ennå ikke var ferdigbehandlet da søkeren dro til Syria, eller permanente og midlertidige oppholdstillatelser.

Heller ikke Kallmyr vil gå ut med et tall på hvor mange som vil rammes av instruksen. Han gjentar flere ganger overfor Dagsavisen at det er snakk om «flere».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Rundt åtte krigere?

PST går likevel med på å dele et hittil ukjent nøkkeltall med Dagsavisen:

Rundt 60 prosent av gruppen på totalt hundre fremmedkrigere som har reist fra Norge, er norske statsborgere.

Av det kan vi slutte at instruksen vil ramme omtrent åtte personer, forutsatt at fordelingen er noenlunde lik i gruppen på rundt 20 som fortsatt er i live og befinner seg i Syria.

For disse rundt åtte personene kreves altså at justisministeren sender en egen instruks til UDI der han ber dem følge utlendingsloven.

– Ja, det ligger der fra før, og det er altså slik at vi ber UDI om at de skal bruke den regelen fullt ut. Det har ikke UDI gjort, for det er personer som har oppholdstillatelse i Norge selv om de har vært i Syria i mer enn to år, sier Kallmyr.

– Svært farlige mennesker

– Hvis de dukker opp på grensa, da vil de vel automatisk få beskjed om at de ikke lenger er velkommen i landet. Ikke?

– Vi ønsker å ta fra dem oppholdstillatelsen mens de oppholder seg utenfor landet, for vi ønsker ikke at de skal komme tilbake, sier Kallmyr.

– Er det sånn at oppholdstillatelsen ikke kan trekkes tilbake mens de er i utlandet under dagens regelverk?

– Det kan gis når de er i Norge og når de er i utlandet. Vi ønsker ikke at de skal komme tilbake til Norge og så få vedtaket. Vi ønsker at de skal få vedtaket nå og få vite at de ikke er velkommen tilbake.

– Så det vi unngår, er at disse som nå mister oppholdstillatelsen, setter seg på et fly hit og først da får beskjed om at de ikke lenger har opphold?

– Nettopp. For da er det ikke sikkert vi blir kvitt dem etterpå. Det er svært farlige mennesker vi snakker om, dette er personer som har reist for å tilknytte seg et av verdens verste terrorregimer. Og vi ønsker jo å gjøre det vi kan for å forhindre at de kommer tilbake til Norge.

– Du sier nå at det ikke er sikkert at vi blir kvitt dem igjen om de kommer tilbake, selv om de har mistet retten til opphold.

– Det kunne blitt en NON-refoulment-sak (som Krekar-saken, journ.anm., Krekar kan ikke sendes ut av landet fordi vi er usikre på hva som eventuelt venter ham i utlandet). Vi kan ikke sende dem tilbake hvis de risikerer å bli behandlet på en måte som ikke er i tråd med EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjon).

Les også: USA mistenker syriske regjeringsstyrker for et nytt kjemisk angrep

Gjør jobben lettere

UDI bekrefter at Kallmyrs instruks vil få konsekvenser for den lille gruppen den gjelder. Det er først når vedkommende kontakter UDI for å fornye oppholdstillatelsen eller oppholdskortet UDI har anledning til å ta trekke tilbake gitte tillatelser. UDI har ikke informasjon om langvarige utenlandsopphold før vedkommende dukker opp og søker om fornyet opphold.

«Dermed har vi ikke informasjonen som gir grunnlag for å fatte vedtak om bortfall, tilbakekall eller utvisning der dette er aktuelt, før personen selv kontakter oss og gir oss disse opplysningene», opplyser fagavdelingen i en e-post.

«Den nye instruksen fra Justis- og beredskapsdepartementet gjør at vi kan starte denne prosessen uavhengig av dette», skriver Jonas Folmo, assisterende avdelingsdirektør, i en e-post.

Instruksen tydeliggjør at fremmedkrigere med tilknytning til Norge gjennom tidligere opphold eller familie, berører grunnleggende nasjonale interesser.

Da kan UDI, etter å ha fått informasjon fra PST, starte prosessen før personen selv henvender seg direkte til UDI.

Les også: Store grupper barn papirløse i Irak etter at IS er nedkjempet

Mer fra Dagsavisen