Lager oppskrift på valgseier

Tre spente AUF-ere står i Mogens Thorsens gate og ser på ringeklokka der det står «Stoltenberg». De blir invitert inn av den kjente, varme og smått snøvlende stemmen, og skjønner fort at de har en opplevelse i vente - seks etasjer opp.

At høsten rusker ute, glemmer de på vei inn i den varme leiligheten. For når Thorvald Stoltenberg (83) inviterer på besøk skal det være julebrød, kaffe og varm melk. Den tidligere utenriksministeren, Røde Kors-presidenten og ambassadøren, møter ikke bare tre beundrere i døra. De er også tre konkurrenter. Agnes Nærland Viljugrein (17), Sigurd Log Røren (17) og Didrik André Beck (23) er alle ungdomskandidater for AUF, som kjemper om en bystyreplass i Oslo ved kommunevalget 2015. Det gjør også Stoltenberg.

Les også: Kjendistung Ap-liste før Oslo-valget

Store forskjeller

Det er ikke tvil om hvor den politiske samtalen skal finne sted. Selvfølgelig skal de sitte på kjøkkenet. Høyt under taket, fargerikt og lunt. I hjertet av kjøkkenet står langbordet. Fullt av fine arr i treverket. Kjent langt over landets grenser. Her har Stoltenberg hatt samtaler med alt fra Nelson Mandela til den tidligere vesttyske utenriksministeren Hans-Dietrich Genscher. Men best sitter nok minnene om hele familien samlet her, for å lage sursild til jul. NATO-generalsekretær Jens Stoltenberg har uttalt at det er under denne sildemekkingen hos faren han får julefølelsen.

Han skjenker i kaffe i Røde kors-krus, og skjærer brødet fult med saftige rosiner. De to 17-åringene forsyner seg forsiktig. Født det året Høyre overtok styringen i Oslo, har de aldri opplevd at Ap har styrt hovedstaden.

Stoltenberg mener det som har forandret Oslo mest under borgerlig styre, er de store forskjellene mellom innbyggerne i byen.

- Det var forskjeller før også, men jeg vil påstå at før var det lettere å bygge bru mellom forskjellene fordi vi hadde så mye felles. Det er nok den viktigste oppgaven for enhver ledelse av Oslo; å prøve å bygge bru, sier Stoltenberg.

At det ikke bare er enkelt, har han selv erfart.

Etter at Ap gjorde et dårlig stortingsvalg i 1981 ble Stoltenberg sendt ut og måtte gå fra dør til dør i Oslo øst for å finne ut hvorfor færre hadde stemt Arbeiderpartiet. En eldre dame fortalte hvordan hun var blitt alene, samtidig som alt hadde endret seg i gården der hun bodde. Nye folk flyttet inn. De snakket språk hun ikke forsto, spiste annen mat, sang andre sanger og så annerledes ut. Stoltenberg jobbet for å finne hva de hadde til felles. Jo, de drakk alle te. Så han inviterte til teselskap. Jobben med å bygge ned forskjeller, i hvert fall i en bygård i Oslo, var i gang. Men forskjellene er fortsatt store mellom øst og vest i Oslo, når det gjelder levealder, økonomi og demografi.

- Det er en stor konsentrasjon av personer med minoritetsbakgrunn i bydel Gamle Oslo, der jeg bor. Det burde likevel ikke være den kulturelle bakgrunnen deres man reagerer på, men den sosiale og økonomiske statusen deres. Bydel Gamle Oslo er en bydel som til alle tider har hatt en litt fattigere befolkning. Det som har endret seg, er hvem som er fattige i vår by i dag, sier Beck, leder i AUF i Oslo.

Les også: Gull og grønne skoger

Bygge bru

Nøkkelen for å få endret trenden, er fellesskolen, mener han.

- Og idretten, skyter Stoltenberg inn.

- Ja, og kulturen, sier Beck.

De to 17-åringen sitter som tente lys og lytter. Men de har et brennende engasjement, og dette temaet får Viljugrein og Røren til å sette seg ytterst på kjøkkenstolene - klare for å ta ordet.

- Kultur og idrett er viktig, nettopp for å bygge bruer. Det er viktig at man har møtepunkter for unge over hele byen. Det kan være musikk, dans, drama. I Oslo har vi mange tilbud, men mye er stappfullt. Vi har øvingshoteller der band kan øve. Men der er det lang ventetid. I kulturskolen er det kø, og det koster enda mer penger. Det er dyrt å drive kultur i Oslo, og det skulle jeg gjerne sett var annerledes, sier Røren.

Klassekameraten Viljugrein holder med.

- Jeg er jo vokst opp i Gamle Oslo, og den fritidsklubben jeg har tilhørt hele livet truet byrådet å legge ned. Da var jeg og Sigurd på ballen og arrangerte fakkeltog og det hele, med stor oppslutning, forteller Viljugrein.

Skatt som vinnersak

Et verktøy for å utjevne forskjellene, diskuteres nå for fullt i Oslo Ap: Eiendomsskatt. AUF er for skatten.

- Oslo er en by med voksesmerter. Det er en by med mange problemer. Vi kan ikke løse alle de problemene med dagens inntektsramme. Vi trenger de inntektene vi kan få, samtidig som eiendomsskatten i seg selv er sosialt utjevnende og rettferdig. Hvis man gjør som i Trondheim og øremerker disse midlene til for eksempel skole, så vil det være en veldig god idé. Jeg tror det er viktig for folk å se hva pengene skal gå til, og jeg tror skole kan være en bra sak. Hvis vi kan få til dette, så mener jeg eiendomsskatt kan være en vinnersak, sier Beck.

- Hva tror du Thorvald? Er eiendomsskatt en vinnersak?

Ap-veteranen tygger litt på spørsmålet.

- Jeg sto jo på bystyrelista i 1983. Da gikk vi inn for eiendomsskatt, og vi tapte valget den gang. All logikk tilsier at du skal gå inn for det. Det er ikke noe jobb å overbevise meg om det, men jeg har ikke lyst å tape et valg til. Ikke minst i våre egne rekker, så var det mange som satt med pene hus, som de hadde arvet. Og de var rasende. Så jeg vil ikke ha noen mening om det ennå. Jeg er ute og føler. Alt du sa, er riktig, men er det noe jeg har lært etter 63 år i politikken er det at det ikke alltid er det som er logisk kommer seirende ut, sier Stoltenberg.

Aldersmangfold

Det er i hvert fall ikke vanskelig å finne enighet rundt bordet om at aldersmangfold er viktig i politikken.

- Jeg mener det har en egenverdi at vi vet hvordan det er å være ung i dag. Vi er de som mister fritidsklubbtilbudet, ikke har penger til å betale for det dyre kulturtilbudet og sitter i overfylte klasserom. Men jeg mener også at en skal jobbe for at andre grupper blir representert i bystyret, som Thorvald, sier Røren.

Stoltenberg er enig med sin 66 år yngre partifelle. Alder er ingen hindring, og nå står de på samme bystyreliste for Ap. Selv har han har lært mye av den yngre garde.

- Karin og jeg fikk jo tre barn, og de hadde åpent kjøkken her da vi kom hjem fra jobb. Vi var hjemme og spiste middag sammen. Så dro vi på jobb igjen, og kom tilbake fra jobb i 22-tida. Så satt de her og drakk te, og diskuterte absolutt alt mellom himmel og jord. Hva jeg ikke har lært av det!

Han forteller om et dramatisk tilfelle der kunnskapen om ungdomskulturen ble spesielt nyttig. Første gang han skulle lede bystyret, som varaordfører i Oslo.

- Jeg hadde akkurat klubbet i gang møtet, så var det noen som kastet tau over balkongene i salen. De firte seg ned. En rekke mennesker, med rødt, og grønt og svart hår. De var fra Blitz. Har Blitz noen betydning nå? sier Thorvald og ser spørrende mot AUF-erne.

- Ja. Eller. De finnes, svarer ungdommen før anekdoten fortsetter.

- I bystyresalen ropte de politi, politi. Men jeg fikk stoppet dem fra å ringe politiet. La oss snakke med dem først, sa jeg. For jeg kjente mange av dem. Og hvorfor kjente jeg dem? Jo, de var venner av Nini blant annet, og de hadde vært her og drukket te.

sofie.prestegard@dagsavisen.no