Kutter i tilbud til diabetikere

I et rødt hus midt i villastrøket på Øraker i Oslo ligger Norsk Diabetikersenter der diabetikere med diabetes type 1 lærer seg å leve med sykdommen. Senteret er det eneste av sin type i hele Norge, og drives av en privat stiftelse som har en driftsavtale med Helse Sør-Øst. Her er blant annet leger, sykepleiere, psykologer og ernæringsfysiologer for å lære folk å leve livet med diabetes type 1. Nå har det imidlertid vært mer eller mindre inntaksstopp i år fordi Helse Sør-Øst har besluttet å kutte i bevilgningene til senteret.

- Vi er ganske fortvilet nå. De vi avviser synes dette er forferdelig. Vi har spurt om det er noen som kan flytte frivillig, og noen har gjort det. Slik det er nå må vi avvise 98 prosent av de som ønsker seg hit, sier daglig leder ved senteret, Marit Fagerhus. Normalt har senteret tatt inn 120-130 pasienter årlig, men i år har de kun tatt inn fire. Mandag skrev Dagsavisen om at vi i 2012 bruker 10 milliarder kroner på å behandle diabetes type 1 og type 2, og store deler av disse utgiftene går til å behandle senskader som kunne vært forebygget.

[ Les også: Diabetes koster Norge 10 milliarder ]

- Ren spareprosess

Diabetikersenteret har ansvar for pasienter med diabetes type 1. Dette er ikke snakk om diabetikere som har fått sykdommen på grunn av overvekt. De kan heller ikke skylde på manglende fysisk aktivitet. Diabetesen er medfødt, og de blir ikke kvitt den. De må lære seg å holde sykdommen i sjakk, for gjør de ikke det, vil det koste dem selv og samfunnet så altfor mye dersom de får komplikasjoner som synssvikt, nyreproblemer eller sår på føttene som kan føre til amputasjon. Pasienter som nå ikke får tilbud hos senteret må kontakte andre poliklinikker.

- Det som er synd er at de andre stedene som det er foreslått at våre pasienter skal kunne oppsøke, ikke får noen ekstra bevilgning slik jeg kjenner til. Trolig har de ikke mer ressurser til å ta imot flere pasienter. Dette er en ren spareprosess. Tilbudet vårt er kraftig redusert samtidig som at tilbudet ved andre poliklinikker ikke utvides, sier Fagerhus.

- Undervurderer

Yngve Christophersen har vært pasient ved Diabetikersenteret og har hatt diabetes i over førti år.

- Jeg har strålende erfaringer med senteret. Jeg ønsker at det kommer flere slike klinikker med tanke på den økningen vi har i antall diabetestilfeller, sier han. Christophersen mener senteret tilbyr noe som ikke sykehusene i Norge gjør: Nemlig faste rammer og trygghet.

- Senteret har gjort en forskjell for meg. De er faglig dyktige, de vet hva de driver med og de skaper trygghet for oss som ikke bare skal kjapt inn og ut igjen som friske, sier han. Christophersen mener vi ikke tar diabetes nok på alvor.

- Vi undervurderer sykdommen. Det er ikke spektakulært nok. Men for oss som har det er det for livet og det er spørsmål om liv og død, sier han. Nestleder og helsepolitisk talsmann i Frp Per Arne Olsen mener regjeringen ikke tar diabetesproblematikken på alvor.

- Diabetes er vår tids største folkehelseproblem. Vi har en nasjonal diabetesplan som dessverre ikke følges opp. Når man nå i tillegg sitter stille og ser på at det kuttes i gode tilbud vil jeg faktisk hevde at regjeringen ikke gjør jobben sin, sier han.

Går ut over de unge

Knut Dahl-Jørgensen er professor og overlege ved Barneklinikken ved Ullevål universitetssykehus. Han ser med bekymring på kuttene ved diabetikersenteret. Særlig går disse kuttene ut over unge, mener han.

- De fleste barn og unge behandles ved barneavdelinger hvor de får god omsorg, men etter at de er fylt 18 år er de fleste overført til voksenavdelingene hvor det er mindre tett oppfølging. Her spiller senteret en stor rolle fordi de bidrar både til å motivere og til å mestre sykdommen. Når det er vanskelig kan psykologene ved sentret hjelpe, sier han.

Folk med diabetes type 1 har et enormt ansvar for egen sykdom, mener Dahl-Jørgensen. De stikker seg selv med insulinsprøyter gjerne fem-seks ganger daglig og måler blodsukker like ofte. De må dosere insulinet sin ut fra hva de skal spise, aktiviteten og blodsukkeret som de måler. Hvis de doserer feil og får høyt blodsukker over tid vil det være stor risiko for å bli blind, for nyrekomplikasjoner og for skader på føttene. De kan også få for lavt blodsukker med fare for insulinsjokk, med bevisstløshet og kramper hvis de tar for mye insulin.

- Denne egenbehandlingen er krevende, og akkurat derfor er det så viktig at de får god opplæring i å leve med det, og at de i tillegg får motivasjon til å holde sykdommen i sjakk selv, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no