– Holdningsendring og forebygging av smitte er nå viktigere enn alt annet, sier Trond K. Botnen, rådgiver i FORUT. Han er frustrert over at regjeringen kutter i støtten til ebolarammede Sierra Leone og Guinea.

Kutter bistand til land i ebolakrise

DROPPER LAND: Norge kutter all langsiktig bistand til kriserammede Sierra Leone og Guinea. De to landene står ikke på statsbudsjett-lista over de 84 som fortsatt skal motta norsk bistand neste år.

- Dette er meningsløst når vi vet hvilke behov Sierra Leone og Guinea vil ha for hjelp og gjenoppbygging etter ebolaepidemien, sier Trond K. Botnen, rådgiver i FORUT - den største norske bistandsorganisasjonen i Sierra Leone.

I statsbudsjettet som ble framlagt 8. oktober er det listet opp 84 land som fortsatt skal være mottakere av norsk bistand. Sierra Leone og Guinea er ikke blant dem. Dette på tross av at regjeringen har uttalt at den ønsker å fokusere på fattige afrikanske land øst for Sahara. Begge landene er blant de fire landene som er verst rammet av ebolaepidemien. Sierra Leone er listet som det femte fattigste landet i verden, men står likevel ikke på prioriteringslista.

 

10 millioner av én milliard

Sivile samarbeidspartnere i bistandsarbeidet mottar til sammen en pott på godt over én milliard kroner. Tre norske organisasjoner i Sierra Leone i dag mottar ikke mer enn 10 millioner kroner av dem, FORUT mottok i fjor halvparten, mens Sierra Leones venner og Digni deler på resten. Sierra Leones venner driver blant annet et barnehjem i nærheten av Freetown. FORUT jobber i 80 landsbyer i to distrikter i Sierra Leone hvor det fortsatt ikke er konstatert ebola. FORUT har jobbet i disse landsbyene siden 2009, med et spesielt fokus på barn og kvinners rettigheter, ved å styrke helse- og utdanningstilbudene i landsbyene.

- Holdningsendring og forebygging av smitte er nå viktigere enn alt annet. Vi jobber med å lære opp frivillige helsearbeidere. Vi har dannet egne «burying teams» for å sikre at døde blir gravlagt på en måte som ikke sprer smitte. Og vi jobber med å spore opp og isolere potensielle smittede, sier Botnen, som akkurat har kommet tilbake fra Sierra Leone.

Botnen mener at utenriksminister Børge Brende møter seg selv i døra når han deler ut krisemillioner i mediene, uten å si noe om planene om å kutte langsiktig norsk bistand til Sierra Leone.

- Som å mate kua mens han svir av gresset, sier Botnen om Brendes rundhåndede utdeling av ebola-millioner under sin reise til Sierra Leone og Liberia.

 

Økonomisk krise vil følge

Foreløpige analyser fra IMF, FN og frivillige organisasjoner tyder på at matsikkerhet vil bli et stort problem som følge av ebola-
epidemien. I tillegg vil landene bli rammet av konkurser og økonomisk krise.

- Ebolaepidemien har tydeliggjort hvor utilstrekkelig det offentlige helsevesenet er. Med stengte skoler mister barna utdanningsmuligheter - og landet blir satt mange år tilbake. Dette er prosesser som allerede foregår og som ikke kan rettes opp med nødhjelp. Epidemien er på langt nær under kontroll verken i Sierra Leone eller nabolandene. Vi aner ikke hvilken innsats som vil kreves i etterkant, sier Botnen.

 

Unntak

- Humanitære kriser som ebolakrisen krever rask respons fra et samlet verdenssamfunn. Derfor har vi klargjort at konsentrasjon av bistand ikke medfører noen begrensninger for hvor vi kan stille opp med humanitær hjelp, skriver statssekretær Hans Brattskar i Utenriksdepartementet i en e-post.

Han sier Norge så langt har bidratt med om lag 330 millioner kroner til innsats mot ebola, og at disse pengene har gått til Liberia, men også Sierra Leone og Guinea, som er de hardest rammede landene. Brattskar viser også til at Norge bidrar igjennom Verdensbankens fond til å motvirke økonomiske kriser som følge av ebolakatastrofen.

- I den ekstraordinære krisesituasjonen som har oppstått i Sierra Leone og Guinea, vil vi gjøre unntak fra konsentrasjonsprinsippet. Gjenoppbyggingen vil kreve en ekstraordinær innsats og Norge vil aktivt bidra. Det er likevel viktig å minne om hvorfor vi konsentrerer bistanden, vi gjør dette for å oppnå større resultater for de fattigste. Samtidig har vi slått fast at vi ikke vil stoppe pågående prosjekter. Vi har presisert at vi i unntakstilfeller vil kunne støtte mer langsiktige bilaterale utviklingsprosjekter også i land som ikke er på listen over prioriterte land. Vi vil godkjenne gode prosjekter for å hjelpe de ebolarammede landene også i etterkant av krisen, sier Brattskar.

samfunn@dagsavisen.no