Innenriks

– Kroppen «sladrer»

– Barn og ungdom «sladrer» gjennom kroppen sin når de ikke har det bra. Det håndterer skolen ganske dårlig.

Det sier Gro Cecilie Meisingseth Montarou, en av Norges fremste spesialister i psykomotorisk fysioterapi.

Montarou har over 30 års erfaring i arbeid med barn og unges helse både i skolen og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

De siste årene har den privatpraktiserende spesialisten vært alene om å ha en avtale med Oslo kommune for å ivareta barn og unge med psykiske plager og lidelser – ofte henvist fra BUP, skolehelsetjeneste eller helsestasjon.

Dette har gitt henne et unikt innblikk i så vel elevenes opplevelse av eget liv og skolehverdag, som skolens måte å møte elevene på.

– Mange lærere gjør en fantastisk jobb, men de mangler ofte tilstrekkelig kompetanse til å forstå og fange opp ulike signaler på at unge ikke har det bra. Vi ser mange eksempler på at kroppen snakker klarere enn ordene, sier Montarou.

I gårsdagens avis omtalte Dagsavisen en tilsynsrapport fra Utdanningsdirektoratet, som viser at Rudolf Steinerskolen i Oslo svikter i det systematiske arbeidet med elevenes psykososiale miljø på flere sentrale punkter.

For 9-åringen «Ragne» ble skolehverdagen etter hvert så vanskelig at moren så seg nødt til å flytte datteren til en annen skole.

Dager preget av gråt, skolevegring, vondt i magen, vondt i hodet og mangel på mestring både faglig og sosialt, gjorde at jentas utvikling stoppet opp.

Les også: – Jeg har hull i hjertet mitt, mamma

Tidlig innsats

Ifølge eksperten er eksempelet langt fra unikt. Tvert imot har Montarou sett lignende saker ved mange andre skoler.

– Vi ser en generell svikt i evnen til å forene sammenhengen mellom psykiske og fysiske symptomer.

– Skolen ser ikke at de kroppslige symptomene må utforskes sammen med eleven så tidlig som mulig. Tidlig innsats kan ikke bare gjelde fag, det må gjelde hele mennesket. I dag er dessverre kroppen som kunnskapskilde så godt som fraværende i skolehelsetjenesten, sier Gro Cecilie Meisingseth Montarou.

Selv jobber hun blant annet med barn som sliter med lærevansker, dysleksi, oppmerksomhetssvikt, mistrivsel og skolevegring. Mange får ikke den tilretteleggingen de har behov for og opplever store fysiske plager:

– Nyere forskning viser at hjernen ikke skiller mellom kropp og sinn. Skolevegring starter for eksempel gjerne med fravær på grunn av opplevde fysiske plager.

– Økt kontakt mellom kroppslige reaksjoner, følelser og tanker er med andre ord avgjørende for å fremme identitet, selvstendighet og god helse hos barn og unge, sier Montarou.

Det er ikke en jobb hun mener skolen er beredt til å ta.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Må vente i over et år

– Det vi trenger er en skolehelsetjeneste med et tverrfaglig team bestående av fysioterapi, helsesøster, psykolog og miljøterapeut, som sammen kan kartlegge problemene og sørge for rask og riktig hjelp, mener Montarou.

– I dag opplever stadig flere unge at indre konflikter, stress, traumatiske opplevelser og vedvarende livsbelastninger gir seg fysiske utslag som smerter i muskler, mage og hode uten at noen ser sammenhenger og årsaker, påpeker spesialist Gro Cecilie Meisingseth Montarou.

Allerede i 2010 la Helsedirektoratet fram en rapport med anbefalt normert bemanning i skolehelsetjenesten av helsesøstre, leger og fysioterapeuter.

Basert på innrapporterte årsverk i skolehelsetjenesten, er det kun helsesøsterårsverk i ungdomsskolen som på landsbasis oppfyller eller ligger over den normerte anbefalingen.

I Oslo er det i dag satt av 2,5 fysioterapiårsverk til å betjene rundt 80.000 elever i grunn- og videregående skole. Sammenlignet med Helsedirektoratets anbefalte norm, er dekningsgraden under en tredjedel av det anbefalte.

Mens det på 90-tallet jobbet flere fysioterapeuter i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, jobber det i dag ingen. For unge som trenger hjelp er ventetida gjerne på over et år.

Ifølge Montarou får det store konsekvenser for den enkelte.

«Låser» kroppen

– Spenninger som ikke løses opp fører til en «kroppslig lås» som kan gi kronisk fysisk sykdom, som igjen forsterker psykiske plager.

– Folkehelse blir formidlet gjennom å lære ungdommer hvordan de kan hjelpe seg selv både til å få det bedre med egen kropp og sammen med andre. Dette må adresseres til politikere, rektorer og helsedirektoratet, sier spesialist Gro Cecilie Meisingseth Montarou.

Mer fra Dagsavisen