Innenriks

Kronisk språklig komikk

Hva mente egentlig Frps Inger-Marie Ytterhorn da hun ønsket seg en 17. mai-komitéleder som var «kronisk norsk»? Og er dette godt norsk språk? Vi har spurt ekspertisen.

De fleste har fått med seg at Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) 3. november på Facebook la ut et bilde av seg selv i bunad sammen med byrådsleder Raymond Johansen. Der fortalte hun hvor glad hun var for at hun skulle få lede 17. mai-komiteen i hovedstaden. Mange har også fått med seg at Frps tidligere stortingsrepresentant og nobelkomitémedlem Inger-Marie Ytterhorn kommenterte nyheten på denne måten:

«Litt spesielt at det stadig er innvandrere som skal lede 17. mai-komiteen. Skulle tro at etnisk norske, med kronisk norsk bakgrunn ville være bedre skikket til akkurat dette vervet?»

Saken fortsetter under bildet. 

TAUS: Frps Inger-Marie Ytterhorn er nå taus. FOTO: NTB SCANPIX

Inger-Marie Ytterhorn. Foto: NTB Scanpix

Les også: – Jeg skjønner ikke hva kronisk norsk betyr. Jeg vet bare at jeg er norsk og Oslo-borger. 

Får støtte

Etter dette har Kamzy Gunaratnam, som har bakgrunn fra Sri Lanka, mottatt utallige støtteerklæringer, også fra Inger-Marie Ytterhorns egen partiledelse. Partileder Siv Jensen, nestleder Sylvi Listhaug og tidligere partileder Carl I. Hagen har tatt avstand fra Ytterhorn og hennes kommentar, mens de samtidig har gitt varaordføreren sin varme støtte. Inger-Marie Ytterhorn selv har vært taus etter kommentaren, bortsett fra at hun et døgn senere på Facebook bekreftet at hun sto for det hun hadde skrevet. Etter det har hun vært taus. Og etter det har folk tullet og tøyset med «kronisk norsk». #kronisknorsk trendet på Twitter, og morsomhetene har sittet løst i sosiale medier. VGs satirikere i «Vredens Gnag» kom for eksempel med tittelen: «Kvinne lagt inn på sykehus med kronisk norsk».

HER kan du lese alle reaksjonene som kom på Ytterhorns uttalelser. 

Uvanlig bruk

Om man betrakter Kamzy-saken fra en rent språklig synsvinkel, er det litt synd med denne tausheten fra Ytterhorns side. Da får vi jo ikke vite hva som fikk henne til å bruke dette helt uvanlige uttrykket. Ingen andre enn henne har brukt dette offentlig før, ifølge Språkrådets seksjonssjef Daniel Ims. Han forteller at rådet har fått flere henvendelser om det de siste dagene.

– Dette er en helt uvanlig bruk av ordet «kronisk», som betyr «langvarig» eller «uforanderlig», sier Ims til Dagsavisen.

– Ellers blir det utelukkende brukt negativt og om problemer. Du kan være «kronisk syk», «kronisk blakk» eller en «kronisk løgner». Det er et alvorlig bakteppe for Ytterhorns bruk av ordet, men selve bruken gir det hele et komisk skjær, mener Ims.

– Norskhet er nok for Ytterhorn noe positivt, men her høres det negativt ut. Norskhet framstår som noe uhelbredelig, og da blir motsatsen «akutt». Det blir ikke riktig å bruke ordet «akutt» om nasjonalitet eller etnisitet. Du kan ikke plutselig bli «akutt norsk», mener Ims.

– Slikt kommer kanskje ikke så brått på?

– Nei, sier Ims, som tror det Ytterhorn egentlig gjerne ville si, var at de som skal lede 17. mai-komiteen i hovedstaden, bør være nordmenn som har bodd i Norge i mange generasjoner.

– Kommer dette uttrykket til å feste seg i språket?

– Det har hatt en sterk effekt siste uka, men mest sannsynlig blir det bare brukt spøkefullt en stund framover.

Les også: Simen Bondevik: – Da jeg var ni år bestemte jeg meg for at KrF er mitt parti

Feilkobling

Også Aftenpostens språkspaltist, språkviteren Helene Uri, har fått henvendelser om «kronisk norsk» de siste dagene.

Saken fortsetter under bildet. 

OSLO  20160905.
Helene Uri slipper nå romanen "Hålke". Romanen arter seg som et kammerspill når ekteparet Ebba og Karl blir låst fast i leiligheten sin på grunn av hålkeføret utenfor. Det er et dirrende relasjonsdrama som utspiller seg, men Uri tror dette er gjenkjennelig materiale for alle som har vært i et langvarig forhold.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Helene Uri. Foto: NTB Scanpix

– Dette er jo ikke en helt reglementert måte å bruke dette uttrykket på! Antakelig har Ytterhorn vært så indignert over denne utnevnelsen til 17. mai-komiteen, at hun i affekt rett og slett har laget et nytt uttrykk uten å være klar over det, tror Uri.

– Hun ville nok si «norsk gjennom generasjoner», og så har hun lett etter et ord som har med tid å gjøre. «Kronisk» kommer av det greske ordet «kronos», som betyr «tid». Så kjenner hun sikkert til uttrykket «kronisk syk», og så skjedde det en feilkobling, tipper Uri.

– Uansett om vi er kronisk norske eller ikke, så begår vi alle språkfeil. Men jeg tror faktisk folk kommer til å bruke dette uttrykket en liten stund framover, i en spøkefull og ironisk tone. Selv har jeg brukt dette uttrykket to ganger bare i dag, sier Uri til Dagsavisen.

Mer fra Dagsavisen