Professor i medisinsk etikk, Reidun Førde, er bekymret over hva forslaget til nye helseprioriteringene vil føre til om de følges opp i praksis. Her sammen med utvalgsleder Jon Magnussen som er professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. FOTO: MIMSY MØLLER

– Kronikerne vil lide

– Jeg frykter at pasienter med de minst spektakulære lidelsene vil bli prioritert ned. De med kroniske lidelser som leddgikt, psykiatri og rus.

Det sier Reidun Førde som er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo til Dagsavisen. Hun er bekymret over at prioriteringsrapporten som ble lagt fram av helseøkonom Jon Magnussens ekspertgruppe i går, ikke sterkt nok greier å dra fram svake grupper.

Hun satt i Norheim-utvalget som fikk mye pepper på grunn av at de brukte begrepet helsetap – eller kvalitetsjusterte helseår – og mente at alder måtte være et selvstendig kriterium for behandling.

Reidun Førde peker på at Magnussens arbeidsgruppe også vil ha alder som et kriterium. Siden de vil at man skal se på alder når man vurderer nytte og effekt på gruppenivå.

LES SAKEN HER: Ikke yngre før eldre

To nivåer

Magnussen skiller klarere mellom to nivåer, enn det forrige utvalget. De mener at prioriteringene må skje både på individ- og på gruppenivå. De På gruppenivå vil alder spille Men hvis et tilbud først er kommet inn på for eksempel blåreseptordningen skal alle aldersgrupper ha rett til behandlingen.

– De skiller seg fra vårt utvalg på et vesentlig punkt, sier Førde. – De tar ikke hensyn til når sykdommen inntraff. Vi mente at sykdom som rammer tidlig i livet skal tillegges høyere vekt.– Spørsmålet er hvordan Magnussen mener man kan gi disse kroniske tilstandene et løft. Det var selve begrunnelsen for å formulere helsetapskriteriet slik vi gjorde.

– En av grunnene til at de ikke ville ha med helsetap før diagnose, er at det er vanskeligere å diagnostisere. Det er jo sant. Men det har en etisk relevans.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Høystatus

– Operasjoner på hjertet og hjernesvulst er eksempler på sykdommer som har gitt høy prestisje i helsevesenet. Og det har vel blitt høyere prioritert enn andre tilstander?

– Ja. Mens psykisk sykdom, rus og tilstander som trenger rehabilitering har kommet ned på lista. Det har i teorien vært prioritert siden Lønning 1. Men likevel ser vi at det er de spektakulære og akutte sykdommene som ofte vinner. Når det er sagt så har vi en helseminister som er genuint opptatt av dette, sier Førde.

Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet er også bekymret for kronikerne.

– Helsetaps-begrepet hadde også tidsaspektet i seg. Når et barn får en alvorlig kronisk sykdom som det skal ha hele livet, må det telle tyngre framfor en 85-åring som blir syk.

Han sier at alle i Norge i dag får helsehjelp, men at det kan skorte på ressurser, som lokaler, medisiner og helsepersonell.

LES OGSÅ: Kreftforeningen er positiv