Kroken på døra for familietilbud

I nesten 50 år har Rachel Grepp Heimen Familiesenter i Oslo gitt et tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Disse kan ha et spenn av problemer: De kan ha opplevd vold i hjemmet, ha rusproblemer, psykiske problemer. Eller det er andre grunner til at de ikke klarer seg selv.

Senteret mottar folk fra alle bydeler, og i noen tilfeller fra andre deler av landet. De siste årene har Rachel Grepp også tatt imot kvinner på flukt fra tvangsekteskap.

Slutt 1. mai

Men i går fikk de ansatte beskjed om at det er slutt. 1. mai, på arbeidernes dag, er det over og ut. Senteret, som eies av Arbeiderpartiet og som er oppkalt etter Ap-politikeren og kvinnesakskvinnen Rachel Grepp, har ikke råd til å drive lenger.

- Det er veldig trist, sier 26 år gamle Hanna, tidligere beboer ved Rachel Grepp.

På familiesenteret blir beboerne fulgt opp hele døgnet. Det er vanlig med et halvt års botid.

Hanna flyttet inn i fjor med sin ett år gamle sønn, og ble boende i cirka tre måneder.

- Jeg var nærmest et vrak da jeg flyttet inn. Jeg klarte ikke å finne bolig, og jeg trengte mye støtte og veiledning. Alt var så ustabilt, og jeg hadde ingen familie i Norge som kunne hjelpe meg, sier hun.

Men på familiesenteret fikk hun hjelp. Nå har Hanna leilighet. Hun går på skole for å ta opp fag, og hun håper å få studieplass til høsten.

- Nå er hodet på plass og livet er stabilt. Slik ville det ikke vært uten hjelpen jeg fikk, sier hun.

Flere kan falle

Når dette tilbudet forsvinner, frykter Hanna at mange med behov ikke vil få et tilstrekkelig tilbud fra kommunen.

- Jeg er redd mange ikke kommer til å få hjelpen de trenger.

De tre andre familiesentrene i Oslo er Sebbelows stiftelse, Gry familiesenter, og Familiehuset Nanna-Marie, alle ideelle organisasjoner eller stiftelser. De tre har varslet helsebyråden om at også de kan bli nødt til å legge ned hvis ikke den økonomiske situasjonen bedrer seg.

Tone Tellevik Dahl (Ap), leder i helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre, mener byrådet ikke har løftet en finger for å sikre fortsatt drift ved Rachel Grepp, og de andre familiesentrene i Oslo.

- Byrådet har vært passivt og ikke vist det spor av vilje eller kreativitet, sier Dahl.

Innførte stykkpris

I 2004 innførte kommunen stykkprisfinansiering. Der familiesentrene før fikk et rammetilskudd fra kommunen, er det nå bydelene som kjøper behandlingsplasser.

Det har ført til at bydelene i større grad har valgt bort familiesentrene, og i stedet velger billigere løsninger, som for eksempel å sende en miljøterapeut til et hjemme hos-besøk, mener Dahl.

- Men selv om dette er et godt tilbud for noen, er det ikke tilstrekkelig for alle, sier Dahl, og peker på at familiesentrene gir et mye mer omfattende tilbud.

Hun mener også at de siste årenes kutt i bydelsbudsjettene har bidratt til at bydelene i enda større grad velger bort familiesentrene. Ap-politikeren hevder byrådet ikke har tatt innover seg at sentrene også representerer et godt tilbud til kvinner som har vært på krisesenter, men som trenger en trygg mellomstasjon før de kan stå på egne bein.

Ser ikke kobling

- Familiesentrene brukes i større grad i denne rehabiliteringsprosessen. Men det virker ikke som om byrådet ser denne koblingen, sier Dahl.

Lise Bruun Trulsen, tillitsvalgt for FO-medlemmene på Rachel Grepp, forteller at det nå er syv familier som bor på senteret. Selv om det er plass til ni familier til, går hun ikke med på at de ledige plassene gjenspeiler et redusert behov.

- Det er ikke sikkert at bydelenes etterspørsel tilsvarer familienes behov. Vi får henvendelser fra familier som ønsker å komme til oss, men som ikke får det godkjent av barneverntjenesten, sier Trulsen.

- Fortsatt behov for familiesentrene

Sosialbyråd: Helse- og sosialbyråd Anniken Hauglie (H) avviser kritikken fra Ap. Hun understreker at det fortsatt er behov for familiesentrene.

- Familiesentrene i Oslo har i mange år representert et godt tilbud til utsatte familier, og er et godt tilbud for bydelenes barneverntjenester. Men behovet er mindre enn det som tilbys. Barne- og familieetaten har hatt et møte med sentrene for å avklare framtidig behov, sier Hauglie.

Helsebyråden påpeker at det ikke gitt at dyre løsninger er de beste. Hun mener stykkprisfinansieringen gir mange fordeler.

- Slik beskriver også Fafo det i en evaluering. Først og fremst stimulerer ordningen etablering av lokale tiltak, tidlig, og til å ta et større ansvar for tilbudet til barna, sier Hauglie.

Kjell Erik Øie er tidligere statssekretær for Ap, nå styremedlem i Stiftelsen Rachel Grepp Heimen. Han mener nedleggelsen vil gå ut over tilbudet til hjelpetrengende familier i Oslo.

- Så lenge barnefamilier bor på krisesentre og sendes til hospitser, er det helt klart fortsatt behov for denne type tiltak, sier Øie.

- Kan ikke Ap, som eier Rachel Grepp, spytte inn penger for å sikre senteret?

- Vi er forbi den tida der politiske partier skal finansiere slike institusjoner. Oslo kommune har sittet med nøkkelen, men de har ventet for lenge med å bruke den, sier Øie.