Innenriks

Kritiseres for halvhjertet klimainnsats

Regjeringens klimatiltak i statsbudsjettet for 2021 blir slått i hjel av andre tiltak som kan øke klimautslippene, konstaterer Natur og Ungdom.

Bilde 1 av 3

– Det mangler prioriteringer, sier leder Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom.

– Satsingen på tog går ikke ut over satsingen på motorveier. Satsingen på grønn skipsfart og grønn energi, går ikke ut over letingen etter mer olje. Vi kan heller ikke se at byvekstsavtalene og satsingen på kollektiv i byområdene, går ut over mulighetene til å bruke privatbil, utdyper hun.

Også andre miljøorganisasjoner har mye å utsette på budsjettforslaget.

Les også: – Den vekstbaserte kapitalismen er blitt en tvangstrøye

– Synd at det trengs

Regjeringen selv omtaler forslaget til neste års statsbudsjett som «et rekordstort budsjett for klima og miljø».

«Tiltak for å redusere klimagassutslepp og tilpasse samfunnet til klimaendringane er ei av hovudprioriteringane for regjeringa», påpeker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Regjeringen framhever selv følgende:

* Over 6,2 milliarder kroner til miljøvennlig transport.

* Satsing på klimaforsking, innovasjon og kunnskap.

* Mer penger til å ta vare på naturen.

* 2,7 milliarder kroner til fangst, transport og lagring av CO2.

– Det er positivt at det satses på karbonfangst og lagring, sier NU-lederen.

– Men det er synd at det trengs, at vi har kommet så langt at vi må bruke enorme summer på å fange CO2, fordi vi har utsatt å gjennomføre tiltak som kan få utslippene ned, fortsetter Woie.

Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom.

Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom. Foto: Natur og Ungdom.

– Ungdom må ta konsekvensen

Til tross for Rotevatns forsikringer om at «dette budsjettet er eit skritt i retning av å løyse store utfordringar», betegner Woie situasjonen som ordentlig skummel.

– Statsbudsjettet for 2021 var denne regjeringens siste sjanse til å vise at den mener alvor med at utslippene skal ned. Etter at utslippene økte veldig i mange år, har de nå stått i ro lenge. Nå skal de plutselig gå ned 7-8 prosent i 2021, og det legges opp til 19 prosent nedgang fram mot 2030. Og så håper regjeringen at den kommende klimameldingen skal kunne bidra til resten av de nødvendige kuttene. Men når de ikke har gjort de nødvendige prioriteringene, har jeg ikke tro på at de klarer det kuttet som må til i 2021. Uten det kuttet klarer vi heller ikke målet for 2030.

– Ser du ikke noe positivt ved dette budsjettet, ut over milliardene til karbonfangst?

– Noen gode ting er det jo, som litt mer til tog, kollektivtrafikk og byvekstavtaler, men dette skulle jo selvfølgelig ha blitt gjort for 20 år siden, svarer Woie.

– Ungdom må ta konsekvensene av dette i statsbudsjettene når vi blir voksne.

Les også: Omfavner ny metode for å løse planetens problemer

– Vi må ikke la oss lure

I den andre enden av aldersskalaen finner vi Steinar Winther Christensen, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon.

For ett år siden sa han til Dagsavisen om forslaget til statsbudsjett for 2020, at «regjeringen kunne like gjerne ønsket oss god jul.» Heller ikke om neste års statsbudsjett har Christensen mye godt å si.

– Vi må ikke la oss lure. Vi må ikke glemme at det som skader klimaet er fossile utslipp og at regjeringens pumping av olje og gass og utdeling av 100-talls nye letelisenser, skal fortsette med uforminsket kraft. Tilgivelsen skal skje via litt støtte til karbonfangst og lagring, hydrogen og forsking. Isolert sett er det bra, men alle vet at dette ikke monner nok og spises opp av økte CO2-utslipp, sier Christensen.

– Jeg savner sterkt satsingen på flytende havvind som ikke skal drifte oljeplattformer. Jeg savner satsingen på opprusting og riktigere skattlegging av vår viktige vannkraft. Alt dette vil gi enorme mengder mer ren energi og åpne for grønne arbeidsplasser, fortsetter han.

Hans tiltro til de regjerende politikerne er det ikke mye igjen av.

– Vi er kommet dit hvor mange av oss tror mer på hjelp fra markedet enn på de styrende oljepartiene.

Christensen ser like fullt et lite håp for neste år

– Nok et viktig år går nå tapt i kampen for å redde klimaframtiden for våre barn, men snart er det stortingsvalg.

Oslo 20191104. 
Det  arrangeres markeringer over hele landet til støtte for Klimasøksmålet mot staten. Her fra Eidsvolls plass i Oslo. Steinar Winther Christensen, jurist og leder i Besteforeldrenes klimaaksjon var en av appellantene.
Foto: Terje Pedersen / NTB

Steinar Winther Christensen, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon. Foto: Terje Pedersen/NTB

– Milevis unna det som trengs

Også leder av Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, er sterkt kritisk til budsjettforslaget.

– Dette budsjettet er milevis unna det som trengs i håndteringen av klimakrisa, sier hun.

– Det fører riktig nok til større klimakutt enn fjorårets budsjett, og det er selvfølgelig bra. Regjeringen legger til rette for utvikling av lavutslippsteknologi i luftfarten, de øker satsingen på jernbane, kollektiv, sykkel og gange og endelig får vi i det minste ett anlegg for karbonfangst og lagring i Norge. Men det er vår jobb å påpeke at dette ikke er nok.

– Vi forventet at regjeringen hadde lært av sin krisehåndtering det siste året: Folk må med! Dessverre glemmer regjeringen det i håndteringen av klimakrisa, fortsetter Riise.

– Her er det forsvinnende få nye tiltak som gjør at det vil lønne seg for folk å bli med på klimadugnaden det neste året, og ta miljøvalg i hverdagen sin. Vi trenger en grønn skatte- og avgiftsreform som stimulerer til klimavennlig næringsaktivitet og gjør det enklere og billigere for folk å ta gode miljøvalg. Det må lønne seg for folk å velge miljøvennlige transportmidler, spise mer plantebasert og redusere forbruket.

Les også: Nå har næringslivet skjønt at bærekraft lønner seg

– Ikke gi etter for Frp

Leder av Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg, mener regjeringens forslag alt i alt er et svakt budsjett for natur og miljø.

– Naturen virker i det hele tatt å være glemt i dette statsbudsjettet, sier Lundberg.

– Nasjonalbudsjettet viser at klimagassutslippene med dagens tiltak vil reduseres til 40,8 millioner tonn i 2030, noe som er under 20 prosent reduksjon, mens regjeringens mål er minst å halvere utslippene. Det betyr at vi trenger langt kraftigere innsats for å få ned utslippene. EU-parlamentet har akkurat hevet sin ambisjon om klimakutt til 60 prosent innen 2030, fortsetter hun.

– Samtidig er det fare for at miljøprofilen i dette budsjettet kan bli ytterligere svekket i Stortinget. Vi forventer at dette budsjettet blir styrket gjennom stortingsbehandlingen, og at regjeringen ikke gir etter for Frps trusler om å blokkere god klimapolitikk.

Som kjent har Frp sagt at de ikke vil bruke milliarder av skattebetalernes kroner på karbonfangst og lagring.

– Kan ha god klimaeffekt

På samme måte som i fjor, er forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning, noe mildere stemt enn miljøorganisasjonene, når han skal karakterisere budsjettforslaget.

– Det inneholder mange store satsinger som kan ha god klimaeffekt, inkludert en stor satsing på jernbane og på karbonfangst og -lagring. I tillegg er det viktige satsinger på grønn skipsfart og forskning, registrerer han.

– Årets nye framskrivinger av utslipp fram til 2030, som ikke tar hensyn til de nye tiltakene, viser et utslippskutt på nesten 21 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. I fjor forventet regjeringen et kutt på 12 prosent innen 2030, så dette er betydelig bedre enn før, fortsetter Kallbekken.

– Samtidig er dette langt fra målet om å kutte 50-55 prosent innen 2030. Tempoet i den grønne omstillingen i Norge må økes betydelig om regjeringen skal nå de målene den selv har satt, iler han til med å tilføye.

Hva har så Kallbekken ellers å utsette på budsjettforslaget?

– Ordningen «klimasats» har vært viktig for å støtte klimatiltak i kommuner, men videreføres nå på et mye lavere nivå enn tidligere, og enda mye lavere enn mange i kommune-Norge hadde ønsket seg, påpeker Kallbekken.

– En annen negativ overraskelse er innføring av trafikkforsikringsavgift for elbiler. På sikt er det samfunnsøkonomisk fornuftig at også elbileiere skal bidra mer økonomisk, men denne typen overraskelser kan ha uheldige effekter på motivasjonen til å velge elbil. En langsiktig plan for avgiftsendringer som varsles god tid i forveien, ville være langt heldigere

– Ser ikke konsekvensene

Også fagsjef Christian Eriksen i Bellona, er kritisk til det samme.

– Regjeringen ser ikke konsekvensene av det de gjør, mener han.

– Forslaget er symptomatisk for en regjering uten plan, verken for hvordan 2025-målet for bilsalget skal nås eller for hvilke virkemidler vi skal benytte og når, mener han.

– Problemet er ikke forslaget i seg selv, men at det ikke er del av en større tankegang om overgangen til elbil. Dermed blir det også en stor mediesak, som skaper usikkerhet for kjøperne om elbilfordelene framover.

Bellona har også motforestillinger når det gjelder regjeringens videre planer for Enova.

– Elektrifisering generelt er ett av våre fremste virkemidler for å kutte utslipp raskt og effektivisere energibruken. Bellona ser med bekymring på Enovas mulighet til å drive gjennom nye prosjekter i 2021. Budsjettet viser ingen økning i den ordinære Enova-bevilgningen, hvilket gir svært lite rom for nye satsinger, påpeker Eriksen.

– Enova skal gjøre alt og mer til, under denne regjeringen. Nå skal de også inn i hydrogen og havvind, og muligens også karbonfangst og sirkulær økonomi. Det finnes ikke midler til å gjøre satsinger av betydning på disse områdene.

– Riktignok har Enova en ekstrabevilgning fra den grønne tiltakspakken, men denne er i sum mindre enn Enova-støtten gitt til ett eneste havvindprosjekt, Hywind Tampen. Hvis Enovas mandat fra 2021 inkluderer nye satsingsområder, vil det behøves et vesentlig løft i revidert budsjett, understreker Eriksen.

Mer fra Dagsavisen