Kriminelle kan eie hallen der du vasker bilen. Her er tegnene du bør se etter

Av Torgny Hasås, FriFagbevegelse

Da folk fra a-krimsenteret i Oslo og Akershus kom for å sjekke en bilvaskehall, fant de en mann sovende på en enkeltseng blant bildekkene som vaskehallen hadde til oppbevaring. Dekkhotellet var den innkvarteringen arbeidsgiveren tilbød ham.

(Saken fortsetter under bildet)

Denne campingvogna var bolig for tre utenlandske arbeidstakere på et bilvaskefirma. Foto: A-krimsenteret i Oslo

Et annet sted måtte kontrollørene gå rundt hjørnet. Der fant de en campingvogn hvor tre av de ansatte bodde. De fleste som jobber i bilvaskehaller i Oslo, er utlendinger. De er avhengige av at arbeidsgiveren gir dem en seng.

Les også: Debatt: «I Norge er utnyttelse av svakere stilte lett»

Kriminelle-forbindelser

En ny rapport om bilvaskebransjen som a-krimsenteret i Oslo og Akershus lanserte fredag viser at mange i bilvaskebransjen i Oslo og Akershus har tette forbindelser til kriminelle.

Bransjen har vært i a-krimjegernes søkelys lenge. Det er rundt 100 bilvaskehaller i Oslo og Akershus. A-krimsenteret inspiserte det siste halvåret i fjor 37 av dem. I to av tre av de kontrollerte vaskehallene er det kriminelle som sitter i styret for bedriften.

– Det betyr heldigvis ikke at to av tre bilvaskefirmaer har kriminelle eiere. Våre tilsyn er risikobasert så vi leter der vi venter å finne noe, sier leder i A-krimsenteret i Oslo og Akershus, Olav Norheim til Magasinet for fagorganiserte.

Hva kan vi gjøre?

– Dette er en nedslående rapport. Hva kan vi som forbrukere gjøre for å unngå å bruke vaskehaller som driver med arbeidslivskriminalitet?

– For det første, se på pris, er prisen oppsiktsvekkende lav så er det som regel noe galt. For det andre, ser det ut til at de ansatte har det bra eller ser de utslitte ut. For det tredje, har de ordentlig arbeidstøy eller jobber de i sine egne klær. For det fjerde betal med kort og forlang kvittering, gir Norheim som råd.

(Saken fortsetter under bildet)

Denne campingvogna var bolig for tre utenlandske arbeidstakere på et bilvaskefirma. Foto: A-krimsenteret i Oslo

Operasjon Vaskebjørn

Det er ikke første gang myndighetene har kontrollert bilvaskebransjen. Fra 2011 til 2014 gjennomførte oslopolitiet sammen med Arbeidstilsynet en omfattende kontrollkampanje under navnet Operasjon Vaskebjørn. Da ble 100 vaskehaller stengt, inntil de hadde ordnet opp i kritikkverdige forhold.

Den nye undersøkelsen viser at bilvaskebransjen langt fra er reinvasket.

Samtlige vaskehaller ble rapportert for brudd på arbeidsmiljøloven. I en vaskehall hadde tre utenlandske arbeidstakere jobbet 28 og 29 dager sammenhengende i en måned uten overtidsbetaling. I samme virksomhet arbeidet to afghanere 26 av 31 mulige dager i måneden. Det var ikke innrapportert lønn for dem i det hele tatt.

Les også: Permitterte Torill vakna opp til ei månadslønn frå Nav på kontoen

80 kroner timen

Det er ikke allmenngjort lønn i denne bransjen. Det er lov med dårlig betaling. Ved kontrollen ble timelønna oppgitt til å variere mellom 80 og 180 kroner i timen. Et kontrollproblem er at det er Arbeidstilsynet som kontrollerer lønn og overtidsgodtgjørelse, men de har ikke tilgang til opplysningene som arbeidsgiver sender til Nav og Skatteetaten, så de kan ikke kontrollere hva som reelt blir innrapportert.

Narkotika og vinning

Den nye situasjonsrapporten viser også at det er mange konkurser i bransjen. Blant virksomhetene som ble kontrollert, har 40 prosent av dem som har roller i virksomheten tidligere vært innblandet i konkurser.

Det Norheim er spesielt bekymret over, er at det ved flere av virksomhetene finnes bånd til annen kriminellvirksomhet som narkotika og vinningskriminalitet. Under kontrollene er det også vist at det ikke bare er biler som blir vasket, bilvaskevirksomheten har også blitt brukt til hvitvasking av penger fra annen kriminell virksomhet.

(Saken fortsetter under bildet)

Her snakker en kontrollør fra Arbeidstilsynet med en ansatt på et bilvaskeri. Ofte har arbeidslederen ved virksomheten fulgt nøye med på hva som blir sagt. I et tilfelle insisterte arbeidslederen å fungere som «tolk». Foto: A-krimsenteret i Oslo.

Tidligere straffet

En del av de faktiske eierne er tidligere straffet eller er ilagt næringsforbud. Næringsforbud innebærer at vedkommende ikke har rett til å være daglig leder eller sitte i styre for noen som helst virksomhet. For å komme rundt dette forbudet bruker de stråmenn for å drive virksomheten videre. Disse stråmennene kan være slekt eller familie. I fem tilfeller har a-krim avdekket stråmenn.

De aller fleste som jobber med bilvasking er utenlandske statsborgere. Mens det i Norge som helhet er halvparten utlendinger, er to av tre bilvaskere i Oslo og Akershus, utenlandske statsborgere. De fleste kommer fra Polen og Romania. Fra land utenfor EU er det flest fra Syria, Irak og Afghanistan. Dette er også fra disse landene det har vært flest asylsøkere de siste åra. Omtrent halvparten av virksomhetene kan knyttes til bruk av ulovlig arbeidskraft.

Les også: Sommerjobbkrise for ungdommen: – Jeg er i en vanskelig situasjon som arbeidsgiver

Sårbar situasjon

– Utenlandske arbeidstakere blir ofte utnyttet og kan være i en sårbar situasjon fordi de ikke kjenner reglene i norsk arbeidsliv, og kan heller ikke språket, sier Norheim.

I rapporten heter det «Det er påtruffet arbeidstakere med manglende språkkunnskaper, manglende arbeidskontrakt, lav betaling, ulovlig lange skift og lite eller ingen fritid, manglende verneutstyr, men også uverdig innkvartering. Det foreligger også informasjon om at minst tre av virksomhetene utnytter rumenske arbeidere.»

Situasjoner som refereres i rapporten er at ansatte som snakker med kontrollørene blir fulgt nøye med. I et tilfelle insisterte en rumensk arbeidsleder å fungere som tolk mellom kontrollørene og arbeidstakerne.

(Saken fortsetter under bildet)

Leder ved a-krimsenteret i Oslo Olav Norheim, har fire råd til forbrukere som ønsker å vaske bilen sin: Se på pris, sjekk om de ansatte har det bra og om de har ordentlig arbeidstøy. Og forlang kvittering. Foto: A-krimsenteret i Oslo. 

Uten kasseapparat

A-krimsenterne oppsummerer at her er det personer som er i en avhengighetssituasjon som gjør dem sårbare for å bli utnyttet av arbeidsgiveren. Når en vet at arbeidsgiveren ofte har forbindelser til kriminell virksomhet, kan dette øke risikoen for at de ansatte blir utnyttet.

Ved kontrollene ble det avdekket en rekke avvik i forhold til hvordan kundenes betaling ble registrert. Vipps-betaling kan havne på private kontoer, betalingsterminaler er ikke knyttet til kassasystemet, kasseapparater er uten kasserapporter og steder har ikke kasseapparater i det hele tatt.

Fiktiv ansettelse

Det er også mange eksempler på bedrageri der ansatte, eiere eller arbeidsledere mottar støtte fra Nav som de ikke har krav på. I tillegg ble det avdekket fiktive arbeidsforhold. Slike arbeidsforhold blir opprettet for å gi noen, gjerne nær slekt, et stønadsgrunnlag fra Nav. I et eksempel har en aksjonær i en bedrift blitt fiktivt ansatt selv om vedkommende ikke har vært i arbeid på flere år, etter en stund ble vedkommende sykmeldt og søkte om sykepenger. I tre tilfeller blant de kontrollerte bedriftene har Nav anslått søknaden fordi de ikke har ansett ansettelsesforholdet som reelt.

Saken ble først publisert på frifagbevegelse.no