KrF-leder Knut Arild Hareide må velge side, mener Vebjørn Selbekk. Foto: Ole Berg Rusten, NTB scanpix

KrF stirrer ned i avgrunnen med ny krisemåling

Partiet må mobilisere grunnfjellet eller så blir det kroken på døra, sier Dagen-redaktør.

Stian Fyen, ANB

 

Knut Arild Hareide og Kristelig Folkeparti får kun 3,6 prosents oppslutning på marsmålingen Opinion har gjort for Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). På tre av de fire siste ANB-målingene har partiet havnet under sperregrensen. Også på en rekke målinger har KrF slitt voldsomt den siste tiden.

Så lave tall bør få alle varsellamper i KrF til å ringe, mener sjefredaktør i den kristne avisa Dagen, Vebjørn Selbekk.

– Når vi ser tall som 3,6 snakker vi om en mulig utradering av KrF i norsk rikspolitikk, sier han til ANB.

 

Regjering og samarbeid

Selbekk peker særlig på én årsak til at KrF sliter i motvind om dagen: Samarbeidsspørsmålet.

– Dette er en fortsettelse av problemene de skaffet seg selv i valgkampen ved å være så utydelige som de var. Velgerne skjønte ikke hvilket regjeringsprosjekt KrF hadde, og de forstår det fortsatt ikke. Før det kommer en avklaring tror jeg vi kommer til å se de samme lave tallene, sier Dagen-redaktøren, og legger til:

– Jeg har ingen tro på at KrF kommer til å vokse noe på den strategien de har nå, å være høye og mørke i Stortinget og tro at de kan styre alt fra vippeposisjonen.

Valgforsker ved Institutt for samfunnsforsking, Johannes Bergh, mener KrF nå er i en knipe det er vanskelig å komme seg ut av.

– KrF er i en veldig vanskelig situasjon, og har vært i det siden valget. Både internt og blant velgerne er partiet splittet. De konservative kjernevelgerne ønsker seg et fortsatt samarbeid på borgerlig side, mens de potensielt nye KrF-velgerne ønsker å være mer åpne for venstresiden. Da havner partiet i en slags politisk spagat, sier Bergh.

 

Kjernevelgerne

Bergh viser til at i periodene KrF har vært store har de appellert til kjernevelgerne, og samtidig tiltrukket seg nye grupper, som for eksempel barnefamiliene i saken om kontantstøtten. Akkurat nå ser de ikke ut til å mobilisere blant noen av disse gruppene.

Selbekk er klar på hva han mener bør være førsteprioritet.

– Nå handler det om å gjenreise tilliten blant kjernevelgerne først. Hvis man unnlater å gjøre det, er det mulig vi får se et valgresultat på samme nivå som vi ser på målingene i dag. Da er det kroken på døra for KrF. Knut Arild Hareide kikker ned i avgrunnen. Det gjør inntrykk på meg, og det bør det gjøre for Hareide også, sier sjefredaktøren.

KrF har nå satt i gang flere prosesser i partiet for å avklare veien videre. Selbekk mener KrF må innse at de står alene i sentrum av norsk politikk.

– Jeg skjønner ikke helt hva KrF gjør når de sier de først skal diskutere politikk, så diskutere regjeringsspørsmålet. KrF vedtok et nytt program for under et år siden. Programprosessen er jo nettopp et politisk verksted. Har de ikke nettopp diskutert politikk? Alle ser at dette handler om regjeringsspørsmålet etter at Venstre gikk inn i regjering. Sentrumsalternativet KrF har snakket om, finnes ikke lengre. KrF er alene i sentrum, og er nødt til å velge. Det politiske Norge har blitt et toblokks-system, og det må KrF forholde seg til, sier han.

 

KrF ikke fornøyd

Nestleder i KrF, Olaug Bollestad, skriver i en e-post til ANB at KrF ikke er fornøyde med å ligge under sperregrensa.

- Derfor jobber KrF hver eneste dag for å synliggjøre vår politikk for et varmere samfunn, for de kristne røttene våre, for større fleksibilitet for familiene og for menneskeverdet i alle livets faser. Nå jobber vi for å bli tydeligere i våre politiske prioriteringer framover, noe jeg tror velgerne vil merke, skriver Bollestad.

 

(ANB)

 

Opinions meningsmåling for mars er basert på 951 intervjuer foretatt 6.–12. mars.

72 prosent har svart om partivalg ved stortingsvalg. Feilmarginen varierer fra 1–3 prosentpoeng, og er størst for de største partiene.

Alle endringer er innenfor feilmarginen (endring fra februar i parentes):

Ap 23,3 (+ 1,9)

Høyre 27,3 (- 1,9)

Frp 14,5 (- 1,4)

KrF 3,6 (0,0)

Sp 11,0 (+ 1,0)

SV 6,9 (- 0,4)

Venstre 4,6 (+ 0,7)

Rødt 4,5 (+ 0,6)

MDG 3,2 (- 0,8)

Andre 1,1 (+ 0,3).