Når forslaget kommer opp til votering i Stortinget i mars, vil KrF stemme imot, selv om også KrF er imot engangsartikler i plast, slik som bestikk, sugerør og q-tips.
Enig, men uenig
– Vi er positive til å fjerne engangsartikler i plast, bekrefter Tore Storehaug, KrFs medlem av energi- og miljøkomitéen.
– Q-tips er det aller beste eksempelet. Det skaper mye krøll i avløpssystemet, og det er ingen grunn til at q-tips ikke kan lages av tre eller hard papp i stedet, utdyper han.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– Hvorfor vil KrF da stemme imot et forbud innen 2022?
– Vi har valgt å stille oss bak et forslag som innebærer litt større fleksibilitet, hvor vi ber regjeringen arbeide for å utfase unødvendig bruk av engangsartikler i plast, svarer Storehaug.
– Hvor fort bør en slik utfasing skje? Før eller etter 2022?
– Det vil jeg komme tilbake til.
– For lite forpliktende
Det er i forbindelse med behandlingen av avfallsmeldingen at spørsmålet om et plastforbud har kommet opp. I meldingen skriver regjeringen at den vil «arbeide internasjonalt for å redusere bruken av enkelte typer engangsartikler, og erstatte plast med andre mindre skadelige materialer i enkelte engangsartikler».
– Det synes vi er litt for lite forpliktende, kun et generelt mål, sier SVs Lars Haltbrekken.
SV, Ap, Sp og MDG har derfor i stedet samlet seg bak følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å innføre et mål om å fase ut og forby produksjon og bruk av enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022.»
Opposisjonspartiene har til sammen ni medlemmer i energi- og miljøkomitéen mot regjeringspartiene - med KrF på lasset - som til sammen har åtte medlemmer.
I Stortingssalen vil likevel styrkeforholdet være det motsatte, så lenge KrF ikke ombestemmer seg.
– Stem for, KrF
Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, oppfordrer KrF på det sterkeste til å gjøre nettopp det.
– Jeg håper fortsatt på et forbud mot engangsartikler i plast innen 2022, ved at KrF stemmer for dette. Det er trist at KrF ikke allerede støtter et forbud. Et slik forbud vil bety mye for å forhindre marin forsøpling, understreker Lundberg.
Hun påpeker at andre land allerede har innført lignende forbud.
– I Frankrike trådte et forbud mot de tynneste, gjennomsiktige plastposene og engangsbestikk, -kopper og -tallerkener i plast, i kraft i fjor. Ganske nylig ble det forbudt med q-tips og plastsugerør i Skottland, forteller Lundberg.
Hun understreker at slike forbud er «helt uproblematiske».
– Det finnes fullgode alternativer til alle disse produktene, både av papir og annet nedbrytbart materiale. Problemet er at plasten er billig.
Fra sekunder til år
– Holder det ikke å arbeide for en utfasing av engangsartikler i plast uten å sette en bestemt dato for når dette skal skje, slik regjeringspartiene og KrF går inn for?
– Et forbud innen 2020 er fullt gjennomførbart. Ved å gå inn for dette vil Norge vise at vi mener alvor i kampen mot marin forsøpling, svarer Lundberg.
– Fram til nå har det bare vært fine ord om en nullvisjon for plastsøppel fra regjeringen, og innsatsen har i hovedsak vært rettet mot å rydde opp. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å hindre tilførsel av ny plast. Q-tips og andre engangsartikler som vi bruker i kanskje bare noen sekunder eller minutter, blir i naturen i flere tiår, fortsetter hun.
Naturvernforbundets leder kan også fortelle at det nettopp er q-tips de mange som jevnlig rydder norske strender, finner utrolig mye av.
– Q-tips kastes i do, skylles ned, havner i naturen og kommer også gjerne inn i større dyrs systemer, konstaterer Lundberg.
Også Lars Haltbrekken i SV advarer mot q-tips.
– Q-tips er et av produktene vi bør vurdere å forby bruk av plast i. Jeg mener også at regjeringen bør gå gjennom listene over hva som er funnet i løpet av strandryddedagene og se hvilke engangsplastprodukter som dominerer.
I fjor brukte frivillige over 55.500 timer på å rydde norske strender, ifølge Hold Norge Rent. 76 prosent av det som ble funnet var plastgjenstander.