KrF reagerer på HRS-støtte: – En organisasjon som ligger milevis fra det vi står for

Human Rights Service får videreført statsstøtten på 1,8 millioner kroner i neste års statsbudsjett. Det vekker reaksjoner i KrF.

– Det er skuffende, sier fylkesleder i Oslo KrF, Espen Andreas Hasle.

Han er en av flere i KrF som helst skulle sett at støtten til Human Rights Service (HRS) ble kuttet i år. I stedet får organisasjonen også i statsbudsjett for 2020 en støtte på 1,8 millioner kroner, melder NRK. 

– Jeg mener vi som samfunn heller burde støtte opp under organisasjoner som bygger broer. Slik jeg kjenner HRS, gjør de ikke det, sier Hasle.

KrF: Ikke vårt forslag

Også Torhild Bransdal, som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen for KrF, reagerer på HRS-støtten. 

– HRS er en organisasjon som ligger milevis fra det vi står for, sier Bransdal og fortsetter: 

– Det er ikke vårt forslag at denne organisasjonen skal ha en post på statsbudsjettet, sier hun. 

Det er ikke bare KrF som har krevd at HRS – som blant annet driver det innvandrings- og islamkritiske nettstedet rights.no – skal få kuttet støtten.

I august gikk Venstres Abid Raja ut i Aftenposten og sa at organisasjonen ikke bør få statsstøtte. De siste to årene har HRS fått 1.835.000 kroner i tilskudd.

– Det finnes ikke ett eneste individ i Venstre noe sted i landet som mener Human Rights Service bør få penger, sa Venstres Abid Raja til Aftenposten da. 

Frp: Fornøyd

Frps innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim er derimot svært fornøyd med at støtten opprettholdes.

– Det er bra at vi har fått med Venstre og KrF på å opprettholde støtten til HRS. HRS kommer med nyttig innformasjon til oss som politikere som gjør det enklere å få gjennomslag for innstramminger på innvandringsfeltet, sier Helgheim.

Helgheim trekker også frem det at en rekke særfordeler for innvandrere foreslås fjernes i budsjettet for 2020, som en viktig seier for Frp.

– Vi fjerner særbehandlingen som har vært for asylsøkere og flyktninger, på flere områder. De som tidligere har fått full pensjonsopptjening fra dag en, gjør ikke lenger det. I tillegg øker botidskravet fra tre til fem år, både for å få uførepensjon og AAP.