SU-leder Nicholas Wilkinson mener SV har en jobb å gjøre fram mot neste års landsmøte: Partiet må bli enig om sitt syn på norsk utenriks- og forsvarspolitikk. FOTO: JAVAD PARSA

Krever SV-oppvask

NATO-BRÅK: SU-leder Nicholas Wilkinson kaller SVs NATO-vedtak et «arbeidsuhell» og ber om en oppvask i partiet.

SVs vedtak om at «NATO er en del av problemet, ikke løsningen» i Ukraina har utløst en voldsom debatt i partiet. I forrige uke skrev nestleder i SV og partiets utenriks- og forsvarspolitiske talsmann, Bård Vegar Solhjell, en kronikk i Dagsavisen hvor han sier at han ikke kan stille seg bak vedtaket fordi det «bryter fundamentalt» med hans syn. Solhjells kritikere, derimot, mener det er Solhjell som må føye seg etter partiets linje.

Nå kaster SU-leder Nicholas Wilkinson seg inn i debatten.

 

Arbeidsuhell

- Jeg ser på det som et arbeidsuhell fra landsstyret. Når man har et arbeidsuhell, er det vanlig at man tar en oppvask etterpå. Dette handler om noe større: Det dreier seg om vi skal ha en utenrikspolitikk som setter fred, menneskerettigheter og internasjonal rett først, eller om vi bare skal være mot USA og NATO, sier Wilkinson, som selv stemte mot den omstridte resolusjonen.

Han utdyper hvorfor vedtaket er et «arbeidsuhell»:

- SV-ere er enige om at det er Russland som har okkupert Ukraina. Men fordi man var mer opptatt av å kritisere NATO, ser det ut som om vi ikke er enige om Russlands rolle. Det er uheldig, sier han.

 

Les også: Full NATO-krig i SV

 

Godt håndtert

På landsstyremøtet vant den nå kontroversielle resolusjonen med 18 mot 11 stemmer. Forslag fra SVs ledelse, som var ført i pennen av Solhjell, hvor man heller vektla en fordømming av russisk aggresjon i Ukraina, ble skrotet.

- Hvordan kan et demokratisk fattet vedtak være et arbeidsuhell?

- Det er ikke alltid man tenker på det som ikke er med. Det bunner i at noen historisk har vært mer opptatt av å fordømme USA enn å finne politiske løsningene for mer fred, mener Wilkinson.

Om lag en måned etter landsstyremøtet kom Solhjells angrep på NATO-vedtaket. SV-leder Audun Lysbakken sier til Dagsavisen at han støtter Solhjells analyse og understreket at han støttet det opprinnelige forslaget.

- Hva tenker du om ledelsens håndtering av saken?

- Jeg synes de og hele partiet har håndtert det godt. Debatten viser at vi er i ferd med å finne ut hva vi mener.

Til Dagsavisen sa leder av Fredsinitativet Frode Ersfjord at Solhjell må ta konsekvensene av at han er uenig med partiet. «Partiet kan ikke føye seg for enkeltpersoner», mente han.

Det er Wilkinson uenig i:

- Alle skal føye seg etter partivedtak, også nestlederen, men i denne saken er det ikke klart hva vi mener. Nå ulmer en debatt som vi ikke har landet ennå.

 

Tredje vei

SU-lederen krever nå at hele partiet diskuterer hva norsk utenriks- og forsvarspolitikk skal være, og han håper dette munner ut i en bred gjennomgang på SVs landsmøte neste år.

- Jeg håper vi kommer fram til hva vi legger i den tredje vei og hvordan vi skal manøvrere oss mellom blokkene. Jeg håper vi ikke går i fella og blir en stemme som er mer mot USA enn vi er for fred og menneskerettigheter.

I sin kronikk skisserer Solhjell det han kaller det tredje standpunkt i utenrikspolitikken. Han definerer det som at man må sette samme standard for alle land, uavhengig av størrelse, økonomi og geografi. Det handler ikke om å være «50-50 for øst og vest i enhver situasjon», skriver Solhjell.

- Støtter du linjen Solhjell skisserer?

- Jeg er enig med Solhjell i at vi trenger en grundigere diskusjon på hva vi vil i utenrikspolitikken, sier SU-lederen.

 

Mot NATO

I SVs partiprogram heter det at partiet er imot norsk NATO-deltakelse, noe Wilkinson stiller seg bak.

- Sist det var en undersøkelse om NATO blant våre velgere, viste den at 86 prosent av SVs velgere er for NATO. Det betyr ikke at vi skal bli for NATO, men vi må ha bedre svar i forsvarspolitikken skal velgeren være med på våre løsninger. SV er enig i at en militær opprustning i øst ikke er lurt. Det er riktig å peke på at NATO kan være et problem, men når Russland har okkupert et land kan vi ikke la være å peke på dem som det klart største problemet.

marie.melgard@dagsavisen.no