Krever sikring av maktsentrene

- Bygningene som huser de politiske institusjonene som regjeringen og Stortinget er blant de lettest tilgjengelige i verden. Nå må disse sikres bedre, sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) til Dagsavisen.

Som statsminister fra 1997 til 2000 og 2001 til 2005, og senere på mange reiser for med Oslosenteret, har Bondevik sett svært mange parlaments- og regjeringsbygg.

- Uansett hvor jeg reiser rundt i verden, og jeg har besøkt mange parlament og regjeringer, så er det mye større sikkerhetstiltak enn det vi har i Norge, sier han.

Tok for lang tid

Mandag la 22. juli-kommisjonen fram en knusende rapport om sikkerhet og terrorberedskap i Norge. Nå sier KrF-nestoren at svikten som er avdekket i politiet og regjeringskvartalet er beklagelig.

Bondevik mener det tok altfor lang tid å gjennomføre vedtatte sikringstiltak i regjeringskvartalet. Han forteller at Bondevik II-regjeringen drøftet sikkerheten i regjeringskvartalet i regjeringens sikkerhetsutvalg i august 2004. Der fikk det vi i dag kjenner som Fornyingsdepartementet et klart mandat om å følge opp sikkerheten for kontorene hvor Norges maktelite styrer landet. Bondevik II-regjeringen gikk av i oktober 2005, og overlot makten til de rødgrønne og Jens Stoltenberg.

- Det som har forundret meg er at det skulle ta ytterligere sju år etter vi gikk av før man var klar for å stenge Grubbegata. Den var jo planlagt å stenge bare noen uker etter angrepet, sier Bondevik.

Manglende kontroll

Rapporten til Alexandra Bech Gjørv og resten av kommisjonen trekker fram manglende ansvarsavklaring mellom Fornyingsdepartementet, Justisdepartementet og Statsministerens kontor om sikkerheten i regjeringskvartalet.

Bondevik er tydelig på at dersom det var uklarhet om hvem som hadde ansvaret, var det statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sin oppgave å tydeliggjøre hvem som skulle fullføre jobben.

- Det har vært uklarhet om hvem som hadde ansvaret for sikkerheten i regjeringskvartalet. Hvis det var tilfellet, er det jo regjeringsledelsen som har ansvar for å bringe klarhet i oppgavefordelingen, sier han.

Tette Ap-bånd

Torsdag kveld trakk Øystein Mæland seg som politidirektør etter at han følte han hadde manglende tillit fra justisminister Grete Faremo (Ap). Faremo spurte lovavdelingen om hun var inhabil for å vurdere om Mæland fikk fortsette.

Det tolket nok Mæland som alt annet enn en tillitserklæring, og fant det umulig å fortsette uten ryggdekning fra sin sjef. Bondevik mener det er «flere uheldige forhold» knyttet til utskiftning av politidirektør. Han forstår ikke at Faremo først vurderte sin habilitet til Mæland først etter at rapporten kom, og ikke da hun tiltrådte 11. november 2011. Også statsminister Jens Stoltenberg, som hadde Mæland som sin forlover da han giftet seg i 1987, har vært inhabil overfor Mæland.

- Det er et problem at både justisministeren og statsministeren ble erklært inhabile når det gjelder tjenesteforhold til Mæland. Det er jo et uttrykk for at det er ganske tette forbindelser mellom mange samfunnstopper i Arbeiderpartiet, og det ble et et styringsproblem i dette tilfellet.

Bondevik sier den nye politidirektøren, Odd Reidar Humlegård, og justisministeren nå får ansvaret for å gjenreise tilliten til politiet.

havard.therkelsen@dagsavisen.no