I går startet forhandlingene i statlig sektor. Akademikerne, og forhandlingsleder Rikke Ringsrød, vil ha tettet lønnsgapet. FOTO: MARTIN MOLAND

Krever mer penger

Fagforeningen Akademikerne Stat krever høyere lønn. Bare slik kan man sikre rekrutteringen, mener de.

I går gikk startskuddet for de sentrale lønnsforhandlingene i statlig sektor. Her skal man diskutere blant annet lønn, og forhandlingsleder Rikke Ringsrød for Akademikerne Stat varsler at de vil stille krav som vil minske lønnsforskjellen mellom akademikerne i statlig og privat sektor.

- Staten er avhengig av høyt utdannede og kvalifiserte mennesker. Da kan det ikke være sånn at en person med mastergrad i privat sektor tjener omtrent 200.000 kroner mer i året enn det en person ansatt i statlig sektor gjør. Dette lønnsgapet vil det være en prioritet for oss å få gjort noe med, sier Ringsrød.

Akademikerne tar sikte på at dette lønnsoppgjøret skal løses ved partenes forhandlingsbord, og ikke hos Riksmeklingsmannen.

- For oss er det alltid et mål at vi skal nå en forhandlingsløsning, og vi går ikke inn i dette med mål om at det skal gå til Riksmekleren. Men alt vil avhenge av hvordan forhandlingene forløper, sier Ringsrød.

 

Vil sikre rekrutteringen

De tre sammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio stiller likelydende krav i årets hovedoppgjør. Blant dem finner vi krav om at det meste av sentrale midler må gis som sentrale tillegg, samt at arbeidet for likelønn fortsetter. Også forhandlingsleder for Unio, Arne Johannessen, legger vekt på at lønnspolitikken må brukes for å rekruttere folk til den statlige sektoren.

- Derfor er det viktig for oss at alle yrkesgrupper i det statlige området får en reallønnsvekst. Det er viktig, blant annet fordi lønnen har mye å si når vi rekrutterer folk til viktige statlige yrker, sier Johannessen.

Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud er på sin side opptatt av at årets oppgjør må bli et moderat oppgjør også i staten.

- Det viktigste er å ha en forsvarlig ramme for lønnsoppgjøret. Vi kan ikke ignorere utfordringer som den europeiske økonomien, samtidig som vi også må ta hensyn til blant annet likelønnsutfordringen, sier hun.

 

Vil vekk fra frontfag

Både Akademikerne og Arne Johannessen i Unio ønsker å gjøre endringer i lønnsoppgjørssystemet. Men der Akademikerne ønsker å flytte mesteparten av forhandlingene ut til de lokale etatene, ønsker Johannessen «bare» at det skal legges mindre vekt på frontfagsmodellen i framtidige lønnsoppgjør.

- Årsaken til det er at vi ser at det blir stadig færre tradisjonelle arbeidere, og stadig flere funksjonærer. Derfor er det viktig at disse gruppene blir sterkere ivaretatt når rammene for lønnsoppgjørene skal settes, sier Johannessen.

Akademikernes begrunnelse for at de ønsker å gjøre det meste av forhandlingene lokalt er at det kun er lokalt man vet hvor skoen trykker i forhandlingene.

- Det er forskjeller innad i hver etat, og det gjør også at behovene ved lønnsforhandlinger blir forskjellige. Det er en utfordring at staten er mangfoldig, og som en konsekvens bør man ta innover seg at veldig mange ting best kan forhandles fram på det lokale nivået, sier Ringsrød.

martin.moland@dagsavisen.no