VERNEVERDIG: Knipetjennåsen i Krødsherad i Buskerud er ett av mange skogsområder som nå ligger på vent for fredning på grunn av pengemangel i Miljøverndepartementet. FOTO: REIN MIDTENG

Krever mer omfattende skogvern

Organisasjoner som til sammen representerer over én million nordmenn, ber nå regjeringen om å bevilge mye mer penger til skogvern.

Alt fra Norsk Industri til Norges Naturvernforbund støtter kravet om en oppgradering av skogvernet.

- I alle landets fylker, med et par unntak, har skogeierne kommet med tilbud om frivillig vern av skog. Til sammen er det snakk om flere titalls tusen dekar. Men nå står alt på vent fordi Miljøverndepartementet mangler penger til å betale skogeierne erstatning for disse områdene, opplyser Svein M. Søgnen, rådgiver i Norges Skogeierforbund.

- Hvor mye penger bør regjeringen sette av til skogvern?

- Ut fra tilbudet om skogsområder, bør det ligge på 200 millioner kroner i året, men øker tilbudsmengden, bør også beløpet økes, svarer Søgnen.

 

- Trenger milliarder

Trude Myhre, prosjektansvarlig for skogvern i WWF-Norge, mener at det må til langt mer penger enn som så.

- Det vil være en bra opptrapping hvis vi starter med 200 millioner, og så plusser på 300 millioner. Slik vil man kunne ta igjen etterslepet i form av skogsområder staten har fått tilbud om, men ikke fulgt opp. Men skal vi klare å oppfylle våre internasjonale forpliktelser, må vi opp i over en milliard i året, sier Myhre.

- Hva vil vi klare da?

- Da vil vi klare å verne 10 prosent av all produktiv skog, noe forskerne mener er et minimum for å kunne ta vare på alle truede arter i Norge.

I slutten av juni omtalte Dagsavisen en undersøkelse som viser at seks av ti nordmenn mener at mer av Norges landareal bør vernes. Dette ønsket vil Direktoratet for naturforvaltning gjerne innfri.

- Det som ligger foran oss nå er skogvern og marint vern, uttalte direktør Janne Sollie, men hun innrømmet også at mangel på penger var et problem.

- Vi har over lengre tid fått tilbud om mer skog enn det er penger til, påpekte Sollie.

Ordningen med frivillig skogvern, som innebærer at skogeierne selv tilbyr staten områder som kan være aktuelle for vern, har eksistert i åtte år, og har vært en suksess.

- Da jeg begynte å jobbe med skogvern i 1999, var 1 prosent av den produktive skogen vernet. I 2002 var andelen 1,4 prosent, og nå har den økt til 2,5 prosent, forteller Myhre.

 

Ønsket av Stortinget

- Tidligere var skogvern konfliktfylt. Miljøorganisasjoner og skogeiere sto ofte steilt opp mot hverandre, fortsetter hun.

- Nå er samarbeidsklimaet et helt annet, selv om vi fremdeles kan være uenige om hvor mye vi skal verne og hvorfor. Men det vi er enige om, er behovet for en rask og rettferdig erstatning og at myndighetene ikke kan stanse prosessen ved ikke lenger å ha penger til vern.

- Hvorfor er skogeierne opptatt av skogvern, Svein M. Søgnen?

- I 2004 sa Stortinget at de ønsket å verne mer skog. Også mange skogeiere ønsker å verne skog og få betalt for dette, i stedet for å drive hogst på områder som i utgangspunktet vil gi lite penger, svarer han.

- Blir skogeierne rike av skogvern?

- Det er umulig å si noe generelt om erstatningene. De kan variere fra noen hundre til noen tusen kroner per dekar.

- Hvor lenge vil skogeierne fortsette å tilby skog hvis staten ikke følger opp?

- Vi har hatt et mål om tre års saksbehandlingstid. Nå nærmer vi oss fem år. Vi bør tilbake til maks tre år.