Innenriks

Krever erstatning etter polititabbe

BESTEMT: Jarl Syvertsen (59) ble siktet for heleri og fikk hjemmet ransaket fordi han handlet for 80.000 kroner i kontanter. Nå slår 59-åringen tilbake og krever erstatning.

Dagsavisen kunne i juli i år bringe nyheten om polititabben. Syvertsen gjorde storinnkjøpet av TV, data og annen elektronikk etter at han fikk lovlig og rettmessig forskudd på arv fra sin mor. Elektronikkbutikken varslet politiet fordi det var uvanlig å handle med så store kontantbeløp. Selv om Syvertsen har et plettfritt rulleblad gikk politiet til aksjon. Dagen etter ble han siktet for å ha skaffet seg penger fra et kriminelt forhold og fikk politiet på døra.

Krever rettferdighet

Gjennom sin advokat har Syvertsen nå anmeldt politijuristen, som ga ransakelsesordre, til Spesialenheten for politisaker. Syvertsen og hans advokat har også sendt Oslo politidistrikt et skriftlig krav om erstatning.

- Ingen skal måtte finne seg i en sånn behandling. Politiet brukte det jeg vil betegne som rene gestapometoder. Jeg ble forhåndsdømt og behandlet som en kriminell uten grunn, sier Syvertsen som har fått mye støtte og forståelse fra folk etter at han gikk ut i Dagsavisen og fortalte sin historie.

- På Facebook blir jeg oppfordret til å stå på. Det skal ikke være slik at man kan risikere å få sitt eget hjem invadert av politiet bare fordi man velger å handle varer med lovlig anskaffede kontanter. Å forfølge politiet kommer til å koste meg en del penger, men jeg krever å få et brev hvor politiet innrømmer at de har trampet i klaveret, og at slike politimetoder ikke skal benyttes, sier Syvertsen som forteller at han ikke er ute etter å tjene noe økonomisk. Gjennom sin advokat krever han 15.000 kroner i erstatning for krenkelsen han opplevde ved at politiet trengte seg inn i leiligheten hans, da erstatningsutbetalinger i slike saker tradisjonelt ligger svært lavt.

- Det var en mann og en kvinne. De kom inn i min stue. Den mannlige politibetjenten presset meg ned i stolen, mens politikvinnen begynte å ransake leiligheten. Jeg prøvde å fortelle at jeg kunne bevise at jeg hadde pengene fra forskudd på arv, men det tok lang tid før de hørte på meg. For meg er det viktigste å oppnå rettferdighet, og i beste fall i tillegg få erstatning og mine saksomkostninger dekket, sier han.

Les også: Sorry, sier politiet etter husransaking

Finanspolitiker reagerer

Jørund H. Rytman (Frp), som er medlem av Stortingets finanskomité, reagerer sterkt på det Syvertsen er blitt utsatt for.

- Jeg synes dette er ganske alvorlig og mener det skjer som følge av en uheldig utvikling i retning av et kontantløst samfunn. Vi kan ikke komme dit hen at den som handler med kontanter blir siktet og kriminalisert rett og slett fordi man har kjøpt varer med kontanter. Jeg kommer nå til å sende et skriftlig spørsmål til finansministeren og be om svar på hvordan man skal kunne unngå at flere utsettes for det Syvertsen er blitt utsatt for, sier Rytman til Dagsavisen som håper Stortinget vil ta en større debatt om hvilken plass kontanter skal ha i samfunnet.

- Slik situasjonen er i dag, og sånn regjeringen og ulike aktører har lagt opp til, så går det i retning av et samfunn kun bygd på elektroniske betalingsmidler. Dette mener jeg det er grunn til å advare mot. Blant annet vil fravær av kontanter gjøre tilværelsen så godt som umulig for eldre, som ikke er vant med bruk av elektroniske betalingskort. Det vil også ramme yngre, da barn under 13 års alder normalt ikke har anledning til å få bankkort, sier Rytman. Han fyrer også av en bredside mot å legge veien åpen for et kontrollsamfunn, hvor alle bevegelser og transaksjoner kan følges elektronisk.

- Finansforbundet har som mål at Norge skal være et kontantløst samfunn innen 2020. I mine øyne gir et samfunn uten kontanter uante muligheter for overvåking, og vi har jo alle sett fra USA at overvåking skjer. Men det er ikke bare myndigheter som kan følge med på hva du og jeg gjør. Det har skjedd at ansatte i banker har gått inn på kontoer av nysgjerrighet og følger med, i en kikkerkultur som man ikke kan garantere seg mot, sier Rytman som vil slå et slag for den enkeltes frihet til å gjøre hva man vil med lovlig tjente penger.

- Jeg vil for eksempel reise hvor jeg vil og bruke pengene mine til hva jeg vil uten at noen skal se hva jeg bruker pengene på. I dag kan man risikere at kredittkortet blir sperret i utlandet, som et resultat av et norsk forbud mot gambling. En nordmann som skulle betale varer i en kiosk i Sverige fikk ikke betalt, fordi samme kassaapparat var tilknyttet et system hvor man kunne gamble. Noe som betyr at selv om man er utenlands så har man ikke råderett over et lovlig betalingsmiddel, sier Rytman som peker på at elektroniske betalingssystemer allerede nå har ført til at vanlige borgere overvåkes.

- Etter at man begynte med bompenger har skatteetaten nå fått rett til å sjekke med bompengeselskapene for å kontrollere for eksempel riktigheten av pendlerfradrag. Etaten kan da finne ut nøyaktig hvilket klokkeslett du passerte, sier Rytman som er blitt stadig mer overbevist om at kontanter må beholdes.

- Vi må håpe at krig eller store katastrofer ikke rammer oss, men dersom det skulle skje, og vi har et samfunn uten kontanter, med datalinjer og betalingsterminaler ute av drift, vil det være vanskelig å få til et betalingssystem som fungerer. Jeg tror nok bankene vil være de som tjener på å avvikle kontantene, og føler meg ganske sikker på at brukerne vil være taperne, ikke minst i forhold til «storebror ser-deg»-problematikken, sier Rytman.

tore.letvik@dagsavisen.no

Polititabben

Etter at hans mor havnet på sykehjem fikk Jarl Syvertsen forskudd på arv, og ønsket å handle en del varer for arvepengene. For å forsikre seg mot at betalingsterminaler ikke fungerte, og at eventuelle svindlere skulle plukke opp pinkoden på kortet hans, tok han ut kontanter på forhånd. Lørdag 6. juli tok han, og en kamerat, turen til elektronikkforretningen på Alnabru i Oslo, hvor Syvertsen handlet for 77.479 kroner i kontanter. Da gikk alarmen som koblet inn politiet. I beslutningen om ransaking skrev politijuristen følgende: «Pengene stammet fra et straffbart forhold».

- Jeg ble dømt på forhånd, uten å ha gjort noe galt, sier Syvertsen. Da han først fikk vise politibetjentene papirene som beviste at pengene kom fra forskudd på arv, ble saken henlagt. Men da hadde 59-åringen allerede vært utsatt for politirazziaen.

Mer fra Dagsavisen