Det skal gis mer penger til Syria-krisen. Men det er ikke nok, mener kritikerne, som også mener langsiktig bistand til verdens fattige ikke må lide av at det trengs mer penger til nødhjelp. Her syriske barn i Jordan. FOTO: KHALIL MASRAAWI/NTB SCANPIX

Krever dobbelt så mye til Syria

Syria-krisen får altfor lite tross økt innsats – og økningen som kommer betales av verdens fattigste, mener flere bistandsaktører.

Hele bistandsbudsjettet økes, og inkludert i det er en historisk økning i humanitær innsats, ifølge regjeringen. Likevel: støtten til den ekstreme krisen i Syria er langt fra stor nok, og økningen som finner sted vil ramme den langsiktige bistanden til fattige, lyder reaksjonene fra en rekke aktører innen humanitært arbeid, som nå setter sin lit til Stortinget.

– Dette er ikke et vanlig budsjettutspill. Vi står midt i en situasjon som krever ekstraordinær innsats, sier utenlandssjef Tørris Jæger i Røde Kors til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Her skal flyktningene tas imot

Øker nødhjelpen

– Regjeringen foreslår det største humanitære budsjettet noen gang, sier utenriksminister Børge Brende. Regjeringen foreslår blant annet følgende i statsbudsjettet for 2016:

  • å øke bistandsbudsjettet til 33,6 milliarder kroner – 575 millioner kroner mer enn 2015.
  • å øke humanitær bistand og nødhjelp med en milliard, totalsummen på feltet blir 4.8 milliarder.
  • å øke støtte til global utdanning og helse.

Syria, Irak og nabolandene får 1.5 milliarder kroner – men den økte innsatsen er likevel kun halvparten av hva alle de største humanitære organisasjonene i Norge har bedt om.

– Dette er halvkjørt løp, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

– Regjeringen tar ikke innover seg alvoret i den største humanitære katastrofen i verden. Vi holder ikke tritt med behovet i Syria og omegn. Vi hadde ventet mer, spesielt med tanke på at regjeringen er opptatt av nettopp å hjelpe Syrias nærområder, og på den helt spesielle utviklingen i flyktningsituasjonen det siste halve året, sier Nesse, som håper det vil bli flertall på Stortinget for en økning.

Han roser likevel regjeringen for satsingen på utdanning av jenter og utdanning i konfliktområder.

LES OGSÅ: Flere giftes bort

Rammer de fattigste

Men det er de fattige i verden som får regningen for den økte innsatsen for syriske flyktninger, mener hele 14 humanitære organisasjoner i Norge. I forslaget til statsbudsjett for 2016 er det betydelige kutt i deler av den langsiktige utviklingsbistanden:

  • Støtten til sivilsamfunnet blir kuttet med 15.4 prosent.
  • Bistand til Latin-Amerika kuttes med 30.6 prosent, og bistand til Asia med 7.1 prosent.

– Å ta fra langsiktig bistand for å finansiere økt nødhjelpsinnsats er ikke bærekraftig. Vi reduserer ikke fattigdom, krig og konflikt og økende flyktningstrømmer ved å kutte i det langsiktige arbeidet for å få bukt med disse problemene, mener de 14 organisasjonene, som blant annet inkluderer Care, Plan, Caritas og SOS-barnebyer.

– Det er både uklokt og umoralsk at man tar penger fra fattige mennesker for å finansiere flyktningkrisen vi ser nå, sier generalsekretær Gry Larsen i Care Norge til Dagsavisen.

– Norge har både råd og mulighet til å gi mer til humanitær innsats i denne ekstraordinære situasjonen, og samtidig holde nivået på den langsiktige bistanden. Når man kutter i langsiktig bistand, kutter man i innsatsen som er med på å redusere fattigdom og nød og hindre at flere mennesker flykter, sier Larsen.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Tiltak i Norge

Forslaget til bistandsbudsjett utgjør én prosent av forventet brutto nasjonalinntekt (BNI) for 2016.

Men som en del av bistandsbudsjettet ligger penger til tiltak for flyktninger i Norge, som økes med 13.5 prosent. Denne posten står for 1.9 milliarder kroner i bistandsbudsjettet. Etter OECDs retningslinjer kan visse flyktningutgifter i Norge godkjennes som «offisiell utviklingshjelp», men dette har flere humanitære aktører advart mot.

– Vi burde holde tiltak i Norge utenom bistandsbudsjettet og klart å oppnå en prosent av BNI til bistandsbudsjettet likevel, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Kristelig Folkeparti er blant partiene på Stortinget som advarer mot å la flyktningkrisen og tiltak i Norge gå ut over de fattigste. Dette vil bli et tema i budsjettforhandlingene framover.

– Bistandsbudsjettet må ta høyde for økningen av asylsøkere til Norge. Når regjeringen kommer med oppjusterte prognoser for 2016 i høst, må det friske midler til for å hindre at det er verdens fattigste som må ta regningen for flyktningtiltak i Norge, sier finanskomiteens leder Hans Olav Syversen (KrF) i en uttalelse.

LES OGSÅ: – Som å koke suppe på en spiker