Krever bredt oljeforlik

– Vi har ikke råd til at rammebetingelsene endres med skiftende farge på regjeringene. Desto bredere forlik du har på oljepolitikken og næringspolitikken, jo større og bedre sikkerhet har vi for at det er faste rammebetingelser for industrien, sier nestleder i Industri Energi, Frode Alfheim til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Når LO-forbundet Industri Energi samles til landsmøte denne helga, er det Alfheim som er innstilt til å ta over sjefsstolen etter mangeårig leder Leif Sande, som stiller som stortingskandidat for Arbeiderpartiet.

Les også: Olje-ja slås ned av samarbeidspartnere

Bredt oljeforlik

Forbundet, som blant annet organiserer oljearbeidere, er blant de tydeligste pådriverne for en offensiv norsk olje- og gasspolitikk. I en årrekke har områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, kalt Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2, vært skjermet for konsekvensutredning som følge av politiske forhandlinger i Stortinget. Dette til tross for at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet fint hadde klart å skaffe flertall sammen for utbygging. Nå mener Alfheim at de bør gjøre nettopp det.

– Den rødgrønne regjeringen hadde råd til å utsette dette, fordi de hadde så mange felt som lå klare. Dagens regjering trodde nok at de kunne fortsette på samme måte, men plutselig kom krisa i industrien og de fikk en betydelig lavere inntjening fra olje og gass. Når vi da vet at det ikke er så mange felt vi kan gå løs på, har vi tegnet et bilde overfor de partiene vi mener bør bli enige over blokkgrensene om at dette er så viktig for finansiering av velferdsstaten at de ikke kan ta noen sjanser, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

EØS-kamp

Et av de virkelig store stridstemaene som er varslet på LO-kongressen i begynnelsen av mai, er EØS-spørsmålet. Store deler av fagbevegelsen har sett seg lei på fri flyt av arbeidsinnvandring mange mener har bidratt til sosial dumping og storstilt arbeidslivskriminalitet i Norge. Også i Industri Energi finnes det stemmer som er skeptiske til EØS-avtalen. Alfheim føler seg trygg på at de vil lande på et ja til EØS, men når LO samles til kongress er det flere store forbund som er langt mer skeptiske til EØS enn Industri Energi. Det bekymrer Alfheim, som sier han selv stemte nei til EU i 1994.

– I 1994 hadde vi EØS-avtalen i bunn som sikret oss en ordnet markedstilgang for industrien. Nå har vi jevnlig møter med Unite, et engelsk forbund som nå henger i løse lufta. Der stemte man for å melde seg ut av EU uten å ha en ferdigforhandlet avtale på plass. For det som er igjen av britisk industri er dette et vanvittig dilemma, sier han.

Les også: Her kan de presse Ap sammen

Optimist

Alfheim og Industri Energi har stått midt i industrikrisa på Sør- og Vestlandet siden oljeprisfallet kom. Men nå mener han å se lyset i enden av tunnelen, og peker blant annet på Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Kommer det en investeringsbeslutning der i høst, tror Alfheim at det er starten på noe stort.

– Da slår vi tilbake påstanden om at det aldri vil bli satt i gang produksjon i Barentshavet. Det er viktig at industrien nå går ut og sier til ungdommen at det fortsatt vil komme jobber i denne bransjen. Nå skal vi i gang med nye prosjekter. De som kommer inn som operatører på Johan Castberg og de andre feltene som kommer, må vite at det er ikke prosjekter for fire år. Kommer du inn som lærling på Castberg, kan du bli der til du er pensjonist, sier Alfheim. (ANB)

Les også: Golfstrømmen velter Aps plan