Krever at Rotevatn tar plastgrep

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) må snarest sikre at all plast som samles inn blir resirkulert, krever Miljøstiftelsen Zero.

Dagsavisen skrev tidligere denne uka at det er akutt krise i plastinnsamlingen, etter at Grønt Punkt Norge har sagt opp avtalene med Oslo og avfallsselskaper i Nord-Norge og Grenland, om støtte til innsamling og materialgjenvinning av plast. Årsaken til det er uforutsette økte kostnader på 58 millioner kroner for Grønt Punkt Norge, så langt i år.

Les også: Slik er Oslofjorden på bunnen

– Må på banen

– Rotevatn må snarest på banen og sikre midler slik at all plasten som samles inn blir resirkulert. Det er ikke en akseptabel situasjon at vi kan ende med at plasten brennes. Det vil ha en svært stor nedside for innsamling av plast i hele landet. Vi risikerer at det skapes en varig mistillit til systemet, sier Sindre Østby Stub, rådgiver for bygg og materialer i Miljøstiftelsen ZERO.

Stub etterlyser i tillegg nye insentiver, ikke bare for å opprettholde, men også øke gjenvinningen av plast.

– ZERO krever at Klima- og miljødepartementet og Rotevatn kommer med nye insentiver for returselskapene til å øke materialgjenvinningen utover det lovpålagte kravet på 30 prosent, som har vært uforandret i om lag 25 år. Økt utsortering vil føre til betydelig lavere klimagassutslipp fra forbrenning av avfall, noe som vil bidra til å oppfylle klimamålene for ikke kvotepliktig sektor, påpeker Stub.

Det har ikke lykkes Dagsavisen å få kommentar fra Klima- og miljødepartementet på dette. 

Les også: Søppelfyllingen Oslofjorden

– Sniker seg unna

– Hva slags insentiver mener du kan være aktuelle?

– Det kan være økonomisk kompensasjon, svarer Stub.

Han er også opptatt av bedre oppfølging av de mange virksomhetene som til sammen sender ut om lag 220.000 tonn plast på det norske markedet hvert neste år.

– Om lag 70.000 av disse tonnene kommer fra aktører som ikke er medlem av noe returselskap. Det innebærer at de ikke er med på å betale for materialgjenvinning av plasten. Fordi de sniker seg unna, blir det totale mengden plast returselskapene må samle inn cirka 20.000 tonn mindre enn det produsentansvarsordningen er ment å gjøre. Dette må det gjøres noe med, mener Stub.

Les også: Båtkirkegården Oslofjorden

Sanksjoner

ZERO etterspør økte sanksjoner og kontroller fra Miljødirektoratet, slik at det ikke skal bli like enkelt å snike seg unna å betale og sikre materialgjenvinning av plast, understreker Stub. 

– Det er viktig å gi Miljødirektoratet kapasitet til å følge opp dette. Skal vi innfri og materialgjenvinne 47 prosent av all emballasjeplast fra 2025, og hindre at plast brennes, må all emballasjeplast som settes på markedet innlemmes i ordningen.

Han etterlyser i tillegg et mer omseggripende lovverk.

– I over halvannet år har et lovforslag som sikrer bedre utsortering av plastavfall i kommunene, blitt liggende i skuffen i Klima- og miljødepartementet. Skal vi innfri krav fra 2025 haster det med å øke utsorteringen av plast i kommunene. Dette er det enkelt for Rotevatn å ta tak i, sier Stub.

Vurderer lovligheten

Dagsavisen har stilt Arild Hermstad (MDG), byråd for miljø og samferdsel i Oslo, en rekke spørsmål om hvordan han vil håndtere Grønt Punkt Norges oppsigelsen av plastavtalen med kommunen. Vi har i stedet bare fått følgende svar i en e-post:

 «Vi har mottatt oppsigelsen av plastavtalen i dag. Kommunen vil vurdere om Grønt Punkt Norge har lov til å fraskrive seg ansvar på denne måten. Renovasjons- og gjenvinningsetaten vurderer hvilke andre aktører som kan håndtere plastavfallet. Det er viktig at alle fortsetter å kildesortere plasten sin.»