Innenriks

Kreftforeningen skuffet etter revidert: – Sett av 200 millioner kroner

Helsefrivilligheten hadde håpet på nye midler da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram denne uka. Nå føler de seg glemt av regjeringen, sier generalsekretæren i Kreftforeningen.

– Kort fortalt har regjeringen glemt helsefrivilligheten i revidert nasjonalbudsjett, og det er kritisk av flere grunner. Vi er veldig glad for at samfunnet åpner nå, men det er fortsatt sånn at kreftsyke, diabetikere og andre sårbare grupper må være forsiktige, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen til Dagsavisen.

Som Dagsavisen skrev i april, har Stiftelsen Dam og flere organisasjoner, deriblant Kreftforeningen og Diabetesforbundet, etterlyst en egen krisepakke til risikogruppene.

Tirsdag denne uka la regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Nå skal det behandles i Stortinget, og Ross har et klart budskap til politikerne:

– Vi synes det er ekstremt viktig at de sårbare gruppene får målrettet hjelp, og ingenting i RNB hjelper oss med det. Mitt klare råd er å sette av 200 millioner kroner til helsefrivilligheten, så de mest sårbare blant oss får et bedre tilbud i denne perioden.

Pengene hadde de helst trengt allerede tirsdag denne uka, fortsetter hun. 

Les også: Kan genene våre avgjøre om vi blir alvorlig koronasyke? (+)

Fordeles 

For flere organisasjoner betyr koronautbruddet at de fysiske aktivitetene de vanligvis har for målgruppene, ikke lenger kan holdes. Da må nye tilbud på plass for å erstatte de gamle.

– Det gjør vi veldig, veldig gjerne, men det krever noe å følge opp mennesker som lever i isolasjon. Det er ikke noe vi heller vil, men vi er litt skuffet over at vi ikke får noe støtte til å gjøre den jobben, sier Ross. 

Organisasjonene har bedt om 200 millioner kroner for å møte behovet, og Ross forklarer hvordan de ser for seg at pengene fordeles over tre hovedposter:

* 40 millioner til omstilling, innovasjon og beredskap i helsefrivilligheten.

* 100 millioner til digital omstilling, både for organisasjonene og de sårbare gruppene.

* 60 millioner til andre beredskapstiltak.

For den enkelte kan konsekvensene være at de blir sykere hvis organisasjonene ikke får pengene, sier Ross. 

– Til sjuende og sist handler det om penger som vil gjøre de sårbare gruppene mindre syke, fortsetter hun.

Les også: Vil ha egen krisepakke til sårbare grupper: – På tide å hjelpe dem som hjelper

Støtte fra Arbeiderpartiet

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre tok i et intervju med Dagsavisen til orde for å få på plass en egen folkehelsepakke, som også etter krisa skal sikre at ingen står aleine. Tiltak rettet inn mot frivillighetssektoren er blant forslagene fra partiet.

Ingvild Kjerkol, partiets helsepolitiske talsperson, er skuffet over at regjeringen i RNB ikke har foreslått mer penger til helsefrivilligheten.

Oslo 20200129. 
Ingvild Kjerkol ( AP) stiller spørsmål til helseminister Bent Høie under stortingets muntlige spørretime onsdag.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Aps helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol i januar i år. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB scanpix

– Helsefrivilligheten og pasient- og brukerorganisasjonene har vært i førstelinja for mange kronisk syke de månedene samfunnet har vært nedstengt, og de blir utrolig viktige også i fortsettelsen. De har allerede gjort en stor innsats og omstilt seg og tatt i bruk ny teknologi for å være tilgjengelige, sier Kjerkol til Dagsavisen.

På den måten har de bidratt til å forebygge enda større helseskader som kunne oppstått når mange er isolert eller begrenset til å være hjemme, mener hun.

– En krisepakke til helsefrivilligheten vil være penger som får bein å gå på, fortsetter Kjerkol, som sier de vil foreslå en slik pakke hvis de havner i en forhandlingsposisjon om revidert nasjonalbudsjett.

– Det vil være en av våre prioriteringer, sier hun.

Kjerkols partifelle Anette Trettebergstuen ba onsdag statsminister Erna Solberg (H) svare på hvorfor det ikke ble satt av penger til frivillige foreninger, lag og andre som faller utenfor kriseordningene i revidert nasjonalbudsjett, ifølge NTB.

– Vi får ikke på plass alt. Vi jobber døgnet rundt i departementene, men vi har det på listen og kommer tilbake til det, svarte statsministeren, som også påpekte at det er utfordrende å lage en ordning som treffer riktig for alle disse aktørene.

Les også: Støre: – Vi må redde mennesker fra å gå til grunne

Kanskje krisepakker

Komitéleder Geir Jørgen Bekkevold (Krf) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget sa til Dagsavisen i april at han hadde sansen for initiativet fra de frivillige organisasjonene, og håpet det offentlige også kunne stille med midler.

Bekkevold sier til Dagsavisen at han forstår skuffelsen over at det ikke kom mer i RNB enn det som ligger der. 

– Men i min dialog med helsefrivilligheten så pekte jeg også på at dette kanskje kan være noe som kan løftes fram i eventuelle nye krisepakker. Jeg ba om en mer konkret tilbakemelding på hva behovet nå er, det har vi nå fått i god dialog med frivilligheten og det er formidlet videre til departementet, sier han.

Bekkevold er fortsatt optimist med tanke på at det kan komme mer, og sier de ser behovet for midler til å komme i gang med aktiviteter. Han legger til at dialogen med departementet i saken har vært god, og at han ikke opplever noen konflikt mellom dem og Krf.

Kjerkol i Arbeiderpartiet forventer at regjeringen setter av penger til helsefrivilligheten når de pakkene legges fram. Hun tror regjeringen også selv ser betydningen av det.

– De har pekt på noen hjelpetiltak, som hjelpetelefon for barn og unge. Så det er en innsats jeg tror regjeringen ser og anerkjenner, men da må det vises i kroner og øre, fortsetter hun. 

Kompensasjonsordningen som så langt er innført for kultur, frivillighet og idrett er ment å kompensere for manglende billettinntekter og deltageravgifter, i tillegg til merutgifter når arrangementer må avlyses eller utsettes på grunn av korona. Den treffer ikke helsefrivilligheten der det trengs, ifølge Ross i Kreftforeningen.

– Vi trenger målrettet satsing, og jeg frykter det vil komme mer penger til kompensasjonsordninger som ikke treffer, fortsetter hun. 

Helseminister Bent Høie (H) har dessverre ikke mulighet til å kommentere kritikken fra helsefrivilligheten, skriver departementet i en epost til Dagsavisen

Les også: Sengekrise for Oslos bostedsløse

Mer fra Dagsavisen