Innenriks

Krav om responstid rykker nærmere

TRIPPELDRAPET: Statsminister Erna Solberg (H) åpner for å innføre krav til responstid for politiet, slik tilfellet er for de andre nødetatene.

– Dette blir en naturlig diskusjon i forbindelse med politianalysen. Responstid er et viktig element når vi skal dimensjonere politiet framover, sa Solberg i Stortingets spørretime onsdag.

I kjølvannet av 22. juli-rapporten nedsatte regjeringen et utvalg som skulle gi råd om hvordan politiet bør organiseres i framtiden. Rapporten fra det såkalte politianalyseutvalget har vært ute på høring, og regjeringen er nå i gang med å vurdere hvordan den skal følges opp.

– Om arbeidet vil være avsluttet i løpet av våren til neste år, er for tidlig å si. Men vi har en ambisjon om å få jobben gjort så raskt som mulig, sa Solberg.

Les også: Under hardt press fra sine egne

Flere politifolk

KrF-leder Knut Arild Hareide slo fast at politiets responstid er nødt til å bli prioritert. I sitt spørsmål til Solberg viste han til at ambulansen var framme på åstedet for busstragedien i Årdal om lag 1 time før politiet.

– Vi må være ærlige på at politiet ikke kan stå ved døra di etter ett minutt. Responstid er med på å gi innbyggerne og samfunnet realistiske forventninger om hva politiet kan levere, sier Hareide til NTB.

Statsministeren mener ressursspørsmål og bemanning er avgjørende elementer når krav om responstid skal vurderes. Hun gjentok regjeringens løfter om å sørge for flere politifolk og styrket bemanning.

– Responstid krever ressurser og mennesker. Vi kan ikke bare vedta dette og tro at vi får bedre respons, sier Solberg til NTB.

Geografiske forskjeller

På spørsmål fra Sp-leder Liv Signe Navarsete, fastslo Solberg at det er helt nødvendig med en geografisk differensiert responstid, dersom et slikt prinsipp innføres.

En analyse Politidirektoratet gjorde av utrykninger i vår, viser at politiet i gjennomsnitt bruker 23 minutter på å nå fram ved alarmoppdrag. Tiden økte til 39 minutter i de tilfellene politiet skulle ha med seg våpen. Responstiden varierte dessuten mellom 20 og 57 minutter i ulike politidistrikter.

Blant dem som har etterlyst en maksgrense for responstid, er politimester Torbjørn Aas i Vestfinnmark politidistrikt. Han viste til at Sverige og Danmark allerede har stilt krav til dette.

Statsministeren ville derimot ikke gå med på at målsettingen om to politifolk per 1.000 innbyggere innen 2020 skal følges slavisk og innføres overalt i landet.

– Det vil det ikke være ressurser til, sa hun.

Felles nødnummer

Også spørsmålet om felles nummer til nødetatene var en del av debatten. Hadia Tajik (Ap) er bekymret for at arbeidet med et felles nødnummer er lagt på is, etter at et prøveprosjekt i Drammen er stanset.

I Årdal-saken gikk det 14 minutter fra AMK-sentralen fikk melding til de kontaktet politiet.

Solberg sier det er viktig å gå gjennom erfaringene både derfra og fra andre land som har felles nødnummer.

– I helsesektoren er man redd for at det gode systemet vi har i dag, kommer til å bli svekket. I justissektoren mener man derimot at et felles nødnummer er viktig å få til. Vi har ikke konkludert i dette spørsmålet, sier hun til NTB. (NTB)

Politiet skal måle responstid fra 2014

Politiet skal måle responstid ved utrykninger fra neste år. Krav om responstid kan tidligst komme på plass i 2015, ifølge politidirektøren.

Alexander Vestrum

Kravet til måling kommer i Politidirektoratets oppdragsbrev for 2014.

– Ved å etablere enhetlige metoder for å måle responstid vil vi skaffe oss kunnskap som gjør at vi vil bli i stand til også å sette krav til responstid, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård.

Politiet er i dag den eneste nødetaten som ikke måler responstid. Det må imidlertid et politisk vedtak til før det kan stilles krav, og statsminister Erna Solberg åpnet for å vurdere dette da hun fikk spørsmål om saken i Stortinget onsdag.

Spredtbygde strøk

– Konkrete krav om responstid vil derfor ikke være på plass før tidligst 2015. Kravene til responstid vil måtte ta hensyn til ulike faktorer som spredtbygde versus tettbygde strøk og hendelsens alvorlighet, fortsetter han.

Nylig mottok Politidirektoratet en rapport om måling av responstid. Anbefalingene ble lagt fram under politisjefmøtet 14. oktober. Blant annet går rådene ut på å starte målinger av responstid på en standardisert måte før eventuelle konkret krav kommer. Prosjektet med måling av responstid ble satt i verk etter evalueringen av politiets håndtering av terrorangrepene 22. juli 2011.

Sist av nødetatene

Spørsmålet er aktualisert etter at politiet var sist av nødetatene på stedet der tre personer ble knivdrept om bord i Valdresekspressen i Årdal mandag – etter at gjerningsmannen var tatt hånd om av brannvesenet.

Politiet er den eneste nødetaten som i dag ikke måler responstid.

– Uansett hvordan vi organiserer norsk politi, og hvilke krav vi stiller til responstid, vil det komme situasjoner hvor vi vil komme for sent til å redde liv, understreker Humlegård. (NTB)

Politidirektoratet skal evaluere utrykningstiden

Sogn og Fjordane politidistrikt skal i samarbeid med Politidirektoratet evaluere politiets responstid i forbindelse med bussdrapene i Årdal.

Politimester Ronny Iden i Sogn og Fjordane politidistrikt gjentok på en pressekonferanse onsdag at politiets valg av omvei når de rykket ut til bussen i Årdal, fremstår som forsvarlig.

– Utrykningstiden på 1 time og 11 minutter er lang tid. Jeg har sagt tidligere at veivalget fremstår som forsvarlig. Det skal også evalueres, sa Iden på pressekonferansen.

Politiets valg av rute til stedet der bussen sto, var nesten fire mil lengre enn korteste vei. Politiet i Sogn og Fjordane skal evaluere saken i samarbeid med Politidirektoratet, men å kun evaluere utrykningstiden blir alt for snevert, mener Iden.

– Dette må ses i en mye større sammenheng. Det er viktig for meg å understreke at det er beredskapssituasjonen som sådan som skal evalueres, sa Iden.

– Kunne vi med ressursene vi har hatt en bedre beredskap i området? Beredskapen er mitt ansvar, og det er det som skal evalueres, la politimesteren til. (NTB)

– Brannfolk ofte først på åstedet

Brannfolkene som pågrep den trippeldrapssiktede mannen mandag, utførte en ren politioppgave, mener Norsk brannbefals landsforbund-leder Nils-Erik Haagenrud.

Frode Kvam

NBLF-lederen er ikke overrasket over at brannfolkene var framme før politiet da meldingen om bussdramaet kom mandag.

– Det er ikke så uvanlig utenfor tettbygde strøk. Selv er jeg brannsjef i Norges største brannområde arealmessig. Det er ikke uvanlig at vi er først på stedet, sier Haagenrud, som er ansatt i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen, til Nationen.

Haagenrud slår fast at det ikke er brannvesenets oppgave å pågripe noen når det er mistanke om noe kriminelt.

– Det er en ren og skjær politioppgave. Det som står i brann- og eksplosjonsvernloven, er at vi har myndighet på skadestedet. Men dette er et åsted, og en helt annen type hendelse enn en brann eller en ulykke, sier han til avisen.

Ventet i tre kvarter

Brannmannskapene og ambulansepersonellet på stedet ventet i tre kvarter på politiet før de til slutt tok saken i egne hender, overmannet knivmannen og holdt ham nede til den første politipatruljen kom til åstedet.

– De uttrykte frustrasjon over at ting tok tid og ville gjøre en innsats. Til slutt ble de enige om å ta kontroll over situasjonen til politiet kom, sa brannsjef Gaute Johnsgaard i kommunen til NTB tirsdag.

Ambulansepersonell fikk først snakket 30-åringen ut av bussen, før brannmenn bevæpnet med hammere og et pulverapparat fikk overmannet ham og lagt ham i bakken.

– De holdt ham nede til politiet ankom noen minutter senere, sier Johnsgaard.

Handlingene var dermed direkte i strid med instruksen fra politiet om å holde god avstand og ikke foreta seg noe i påvente av patruljen som var på vei.

Johnsgaard bekrefter at brannmannskapene ikke er trent for situasjonen som møtte dem ved Holsbruvatnet, og at opplevelsene der kommer til å prege mange av dem i lang tid framover.

– Det må vi bare håndtere etter hvert, sier han.

– Bruk det man har for hånden

Samtidig får brannmannskapene, som handlet i strid med instruksen, ros fra det lokale politiet for å ha grepet inn.

Regionlensmann Åge Løseth i Sogn sa tirsdag til NTB at mannskapene fra det lokale brannvesenet og ambulansepersonell – bevæpnet med hammere og et pulverapparat – klarte å uskadeliggjøre og få kontroll over den antatte gjerningsmannen. De «gjorde en flott jobb», sa han. Hans egne folk kom først til åstedet da mannen var under kontroll.

– I den situasjonen må man bruke det man har for hånden. Det er helt OK. Alt tyder på at de gjorde en flott jobb, sa Løseth.

Utrykning

Derimot er det desto større grunn til å være kritisk til at Helse Førde ventet 14 minutter fra de mottok den første meldingen til de varslet politiet, mener Løseth.

– Det er en for lang forsinkelse, men sånn er det. Det er vanskelig å kommentere det noe ytterligere nå, sa han tirsdag.

Samtidig mener Helse Førde at det er uheldig at politiet ikke kommer først fram.

– Vi har erfaringer med at politiet ikke alltid er de første på et skadested, og ofte er både helse og brann tidligere. Politiet har et viktig ansvar for å koordinere arbeidet på et skadested. Det er klart at det ikke er heldig, sa beredskapssjef Jan Petter Sæbø i Helse Førde NRK tirsdag. (NTB)

Mer fra Dagsavisen