Innenriks

Koronakrisen kan skvise unge ut av arbeidslivet

Masterstudent Iselin Winther (26) er permittert fra deltidsjobben og vet ikke hva som venter henne når hun er ferdig med studiene til sommeren. – På sikt aner vi ikke hva koronahull i CVen vil bety, sier forsker.

Bilde 1 av 2

Rundt 300.000 nordmenn er arbeidsledige etter at regjeringen innførte en rekke strenge koronatiltak, viser de siste tallene fra Nav.

Målt som andel av arbeidsstyrken, er ledigheten aller høyest blant unge mellom 20 og 24 år. 16,6 prosent av denne gruppen står uten jobb.

Og verre kan det bli, skal vi tro forskerne.

Avhengig av hvor lenge koronakrisen varer, vil det bli vanskeligere for unge å få seg jobb framover, tror seniorforsker Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret. Det gjelder særlig gruppen som nå står på terskelen til arbeidslivet.

– Unge som kommer rett fra utdanning er utsatt. Det blir større kamp om jobbene, og de må konkurrere med andre som har arbeidserfaring fra før, sier Raaum.

Men også de som nettopp har fått fotfeste i arbeidsmarkedet kan få problemer.

– De er mer utsatt for å miste jobben. Når du er sist inn, er du ofte først ut, sier Raaum.

Stor reportasje: Dette er historien om et døgn i det fortsatt arbeidende Norge (+)

Student, permittert og arbeidssøker

En av dem som går en usikker i fremtid i møte, er Iselin Winther (26).

Hun er sisteårsstudent på masterprogrammet i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) og er godt i gang med jobbsøkingen fra hjemmekontoret sitt på St. Hanshaugen i Oslo. Det går trått, forteller hun.

Saken fortsetter under bildet.

Iselin Winther. Student som studerer statsvitenskap. Om muligheter for jobb etter studiene.

Iselin Winther (26) er snart ferdig med masteren og på jakt etter jobb. Men koronakrisen gjør det vanskelig. Foto: Mimsy Møller 

– Den siste uka har jeg fått e-poster om at søknadsprosessene er utsatt på flere av stillingene jeg har søkt på, sier Winther.

Om to små måneder er hun ferdig med studiene og må finne noe annet å drive med, men foreløpig har hun is i magen.   

– Jeg er ikke kjempebekymret ennå, for jeg vet jo ikke hvor lenge dette varer. Men timingen på jobbsøkingen føles jo veldig dårlig. Det virker som om det kan bli vanskeligere å få fast jobb, sier hun.

Winther har inntil nylig spedd på studielånet gjennom å jobbe deltid som servitør på en restaurant i Oslo, men er nå permittert. Hun føler seg likevel heldigere enn mange andre.

– Jeg har fremdeles en annen deltidsjobb som jeg ikke er permittert fra, så jeg klarer meg. Jeg vil tro det finnes andre studenter som ikke har noen inntekt nå, og dem er det nok ikke like lett for, sier Winther.

Les også: Osloskolen vil gi sårbare elever et tilbud i påsken

Risikerer lavere inntekt hele livet

Grunnen til at Winther og andre unge og studenter er utsatte i krisetider, er fordi de har en svakere tilknytning til arbeidslivet, forklarer forsker Christer Hyggen ved OsloMet: De har gjerne midlertidige stillinger, svakere arbeidskontrakter og jobber ofte i de mest utsatte bransjene som servering, overnatting og detaljhandel.

– Kriser som den vi er i nå, er ofte en katalysator for ulikhet, oppsummerer Hyggen.

Saken fortsetter under bildet. 

Christer Hygge og Dawit Sharleen Adebe

Forsker Christer Hyggen ved OsloMet forteller at unge som får en dårlig start på karrieren, ofte ender opp med lavere lønn resten av livet sammenliknet med andre som går inn i arbeidslivet når det er gode tider. Foto: Skjalg Bøhmer Vold/OsloMet 

Han mener vi allerede ser tegn til at koronakrisen gjør det vanskeligere for unge å komme inn i og forbli i arbeidsmarkedet. Det kan få konsekvenser også på lang sikt, tror han.

– Unge som starter karrieren i krisetid kan bli merket for livet, sier Hyggen og fortsetter:

– Det er ikke bare det at det er vanskeligere å finne jobb. Det tar også lenger tid å komme i jobb, det er vanskeligere å finne en relevant jobb og det er vanskelig å få satt i gang karrieren.

Har du først havnet utenfor arbeidslivet, kan problemene potensielt forfølge deg gjennom hele resten av karrieren, viser erfaringer fra finanskrisen i 2008. Forskere snakker gjerne om en såkalt «arr-effekt».

– Et slikt startpunkt kan gi lavere inntekt gjennom livsløpet sammenliknet med de som tilfeldigvis går ut i et arbeidsmarked som griner, sier Hyggen.

Les også: Nav har ikke startet behandlingen av de nesten 320.000 dagpengesøknadene 

Frykter en tapt generasjon

NHO-sjef Ole Erik Almlid har tidligere uttalt til NRK at han frykter at en hel generasjon går tapt, slik man så i Spania og Hellas etter finanskrisen.

Saken fortsetter under bildet. 

###

NHO-sjef Ole Erik Almlid frykter en hel generasjon kan gå tapt som følge av koronakrisen. Foto: NTB Scanpix 

Hyggen er ikke like sikker på det. Han viser til at koronakrisen rammer mye bredere enn finanskrisen gjorde.

Mens oljeprisfallet var det som gjorde størst innhugg i arbeidsmarkedet den gangen, er koronakrisen direkte knyttet til en ytre trussel. Det kan virke formildende, tror han.

– Det er kanskje mindre sannsynlig at arbeidsgivere i etterkant tenker at grunnen til at unge stod uten jobb i denne perioden, var at de manglet kompetanse.

– Men på sikt aner vi jo ikke hva koronahull i CVen vil bety, sier Hyggen.

Les også: Den store koronagåten: Hvorfor blir små barn nesten aldri alvorlig syke?

Tror flere må få sosialhjelp

Det Hyggen derimot mener gir grunn til bekymring, er alle de unge som er avhengige av en ekstra inntekt ved siden av studiene, og som nå står i fare for å miste denne inntekten.

Samtidig er det mange unge som ikke har tjent nok til at de har rett til dagpenger fra Nav.

– De vil slite ekstra nå. Ikke bare fordi de mangler økonomisk trygghet, men også fordi belastningen på Nav-systemet er så stort at det kanskje går utover behandlingen av de som for eksempel trenger økonomisk sosialhjelp, sier Hyggen.

Det samme påpeker Raaum ved Frischsenteret: Selv om regjeringen har redusert inntektsgrensen for dagpenger til 0,75 G, som tilsvarer en årsinntekt på nærmere 75.000 kroner, er det mange studenter som kommer rett fra skolebenken og derfor ikke har høyt nok inntektsgrunnlag, påpeker Raaum.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Seniorforsker Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret. Foto: Kilian Munch 

– Mange med meg forventer økte utbetalinger i sosialhjelp, men det avhenger av utformingen av andre inntektssikringsordninger, sier han.

Les også: Rødt: – Vi er bekymret for at koronakrisen skal sette i gang en gjeldsspiral 

Slår ned skatteforslag

Som Dagsavisen skrev tirsdag, foreslår flere fremtredende økonomer å finansiere regjeringens krisetiltak gjennom en egen koronaskatt.

Det er verken politisk eller praktisk gjennomførbart, mener økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo (UiO).

En ekstraskatt vil ifølge Ulltveit-Moe også kunne oppleves belastende for de unge som står på terskelen til arbeidslivet og som nå må hanskes med to kriser: koronakrisen og klimakrisen. 

– Realiteten er at kostnadene blir enorme. Det vil bli konkurser og mange kommer ikke til å få tilbake jobbene sine. Konsekvensene blir voldsomme, og må i realiteten bæres av barn og unge og de mellomunge, sier Ulltveit-Moe og legger til:

– En koronaskatt vil kun virke omfordelende på tvers av generasjonene dersom den innrettes slik at den betales av dagens pensjonister. Det tror jeg ikke er praktisk mulig.

Les også: Økonomer tar til orde for koronaskatt: – Vi må ha en felles skattedugnad (+) 

Ber bedrifter ta ansvar

Tilbake på St. Hanshaugen forteller student Iselin Winther at hun kommer til å fortsette å søke på jobber så lenge hun skriver på masteroppgaven sin, men at hun er forberedt på å justere kursen hvis hun må.

– Hvis jeg ikke har jobb når jeg er ferdig, må jeg bare ta det jeg kan få, sier Winther.

Saken fortsetter under bildet. 

Iselin Winther. Student som studerer statsvitenskap. Om muligheter for jobb etter studiene.

Iselin Winther (26) håper bedrifter som har råd til det fortsetter å ansette folk, koronakrisen til tross. Foto: Mimsy Møller 

Hun er tydelig på hva hun tenker at hun og andre studenter trenger for å berge seg gjennom koronakrisen.

– Det offentlige må å fortsette å ansette folk. Hvis det blir en stopp der, vil kanskje heller ikke private bedrifter ansette. Alle som har råd til det, må ta et ansvar slik at unge slipper å stå uten jobb og ender opp med å falle utenfor arbeidslivet, sier Winther.

Mer fra Dagsavisen