Koronakrisen: – Det blir en veldig krevende reise tilbake

Norge åpnes nå opp, og mange kommer tilbake i jobb etter permittering. Men Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, ser fortsatt mørkt på framtida.

– Usikkerhet og inntektssvikt vil holde etterspørselen tilbake. Vi er dessuten lysår unna flokkimmunitet. Smittetallene kan blusse opp på ny, både her hjemme og i utlandet. Jeg tror derfor at det blir en veldig krevende reise tilbake. 

Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, greier ikke å være optimist selv om mange nå har kommet seg tilbake i arbeid. Han påpeker riktignok at det blir rask bedring for en del næringer og bedrifter som ble akutt rammet av smitteverntiltakene.

– Logikken tilsier at når samfunnet åpnes opp, så vil de hardest rammede gradvis komme tilbake slik at permitteringer blir omgjort til ordinære ansettelser igjen, sier Dørum 

Det viser også nye tall fra Nav. Totalt har rundt 400.000 personer registrert seg som arbeidssøkende hos Nav etter 10. mars. Én av fire er nå tilbake i jobb. 

Les også: Aavitsland tror på vaksine tidligst høsten 2021

– Potensielt vanskelig tid 

For ansatte i noen av de hardest rammede næringene, som hotell og luftfart, vil det fortsatt være høy ledighet. Dørum mener situasjonen for disse næringene vil være vanskelig så lenge det er restriksjoner på hvor store folkemengder som kan samles og så lenge det ikke finnes noen kur mot koronaviruset.

– Det er ingen bedrifter som nå legger opp til store konferanser i oktober. Ingen bestiller heller reise til New York før det finnes en vaksine som virker. 

Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, tror den økonomiske krisen blir langvarig. Foto: Berit Roald / NTB scanpix 

Næringer som ikke har blitt rammet så hardt til nå, vil ifølge Dørum også få det vanskelig. 

– Det er knyttet til svak inntektsutvikling både hjemme og ute. Industrien vil bli rammet av lavere investeringer. Det samme gjelder bygg- og anleggsbransjen. Vi står foran en potensielt vanskelig tid. 

På spørsmål om hvem som har størst risiko for å bli gående ledige over lang tid, svarer han: 

– Her er empirien krystallklar: Det er de som i utgangspunktet sliter mest med å få fotfeste på arbeidsmarkedet – de med hull i CV-en, som ikke har fullført utdannelse eller har fysiske og mentale problemer. I den fasen vi går inn i nå, vil de unge rammes hardt. De må ta jobber som de er overkvalifisert for eller feilkvalifisert for, som gir en dårligere CV enn de normalt ville fått. Det vil også bli vanskelig for personer i godt voksen alder som mister jobben og som vil slite med å finne en ny raskt, sier Dørum og legger til: 

– Det er derfor ekstremt viktig for fellesskapet å få arbeidsledigheten ned raskest mulig. Vi må også sørge for at det ikke er de samme folka som står i ledighetskøen hele tida. Det må settes inn tiltak slik at de som trenger det, får mer kompetanse.

Les også: Varsler kutt av inntil 5000 jobber

Fortsatt skyhøy ledighet

Ulf Andersen, statistikksjef i Nav, har fulgt ledighetstallene uke for uke siden regjeringen iverksatte de kraftige smitteverntiltakene i midten av mars.

– Innenfor butikk, salgsarbeid og varehandel har det de siste ukene vært en betydelig redusert ledighet, men den er fortsatt skyhøy. 14,5 prosent av arbeidsstyrken med yrker innen butikk- og salgsarbeid er helt ledige, sier Andersen. 

Ifølge Andersen har det også vært en reduksjon i antallet ledige innenfor næringer som reiseliv og transport, men Nav forventer at det vil være høy ledighet ut året og også inn i 2021. 

– Det vil være bedrifter som får varige problemer og som må skalere ned på kostnadene. Alle vil ikke ha en jobb å gå tilbake til, sier Andersen og legger til: 

– Vi er også bekymret for andre næringer. Vi ser nå at vi mottar flere søknader om dagpenger innenfor industrien, som nok henger sammen med oljeprisfallet. 

Les også: 1.000 politifolk passer på at folk holder avstand til hverandre i New York

– Usikkerheten er nå svært stor

På spørsmål om hvor høy ledighet Nav tror det vil være ved årets slutt, svarer han: 

– Vi har ikke laget noen ny prognose på dette ennå. Usikkerheten er nå svært stor. I et scenario der gjenåpningen av økonomien går bra både i Norge og internasjonalt og oljeprisen og internasjonal handel tar seg opp igjen, kan vi trolig nærme oss 100.000 helt ledige i desember. 

Til sammenligning var det 65.400 ledige i slutten av februar. 

– Får vi derimot en ny runde med smittespredning, innføring av strengere tiltak igjen, langvarig lav oljepris og lav vekst internasjonalt, vil ledigheten holde seg betydelig høyere, sier Andersen.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

De som er hardest rammet

Frischsenteret har sett på alle dagpengesøknader som kom inn fram til 19. april. I analysen «Koronakrisens første uker – hvem tok støyten i arbeidslivet?», konkluderer forskerne med at krisen har rammet bredt, men ikke tilfeldig.

De skriver at risikoen for permittering eller oppsigelse, er høyere jo lavere utdanning og inntekt en lønnstaker har.

– Hovedbildet de første dagene var at ledighetstallene reflekterte hvilke næringer som ble helt stengt ned, men ganske raskt så vi at også bransjer som ikke ble direkte rammet av smitteverntiltakene, permitterte mange, sier Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret.

Forskerne har også sett på hvor mange barn som har foreldre som har mistet jobben som følge av koronakrisen. Det er snakk om 178.000 barn totalt, hvorav 32.000 lever i familier med lavinntekt.

– Vi så at personer som har små barn hjemme, oftere blir permittert. Tallene sier ikke noe om hvorfor, men en mulig forklaring kan være at når skolene og barnehagene stengte, var man redd for at småbarnsforeldre ikke var i stand til å gjøre jobben sin.

Ledighetsproblem som vil vare

Av analysen går det også fram at unge er mer utsatt enn eldre og at innvandrere er mer utsatt enn norskfødte.

Markussen synes det er vanskelig å spå hvordan ledighetstallene vil se ut i tida framover.

– Jeg har ikke tro på at vi får en ledighetskrise av de dimensjoner vi ser nå. Men man må huske på at det ikke bare er utrolig mange permitterte, det er også veldig mange som er sagt opp – så vi kommer til å ha et ledighetsproblem som vil vare. Og det er bekymringsfullt.

Forskningen har vist at når folk blir gående ledige lenge, øker faren for varig utenforskap.

– Det er derfor veldig viktig at det satses på en aktiv arbeidsmarkedspolitkk med aktivisering og kompetansetiltak for folk med lav utdannelse, slik at flest mulig for hjelp til å komme seg i arbeid igjen, sier Markussen.