Koronakrangel i Bertheussen-saken

Laila Anita Bertheussen åpnet rettsdagen onsdag med et frontalangrep på aktoratet og påstander om at hun skal ha vist risikovilje ved å bryte karanteneregler.

Av Dag Kjørholt

Hennes forsvarer John Christian Elden trakk fram at en rekke medier tirsdag meldte at hans klient hadde reist inn og ut av Norge i forbindelse med flere turer til Sverige og en tur til Alicante i Spania.

– Bruddene førte til at PST varslet bydelsoverlegen og Oslo politidistrikt, sa Elden.

Han la fram en erklæring skrevet i slutten av juni fra hennes fastlege om at hun testet positivt for koronasmitte i februar/mars og har vært immun siden da.

Bertheussen hevdet at statsadvokat Frederik Ranke ikke forholder seg til fakta, men til spekulasjoner.

– Han velger et spekulativt narrativ. Men statsadvokaten tar altså feil – igjen. Jeg har vært veldig syk hele tiden. Jeg har hatt sju antibiotikakurer siste halvår, sa tiltalte.

Aktor tok til motmæle

Utspillet fikk Ranke til å reagere. Han forklarte at påtalemyndigheten tok opp turene hennes fordi det fra forsvarets side var blitt hevdet at enkelte av forsendelsene hadde gitt tiltalte alibi.

Han bekreftet at det forholdsvis høye antallet turer førte til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) varslet helsemyndighetene, men sa at det ikke var riktig at de også hadde gitt Oslo politidistrikt beskjed.

– Dette er på ingen måte forfulgt videre av påtalemyndigheten, sa Ranke.

Når det gjaldt legeerklæringen om antistoffer, som ikke har inngått i dokumentutdraget og først ble lagt fram i retten onsdag, viste statsadvokaten til informasjon fra myndighetene. Der heter det at en test etter at du var syk, som kan dokumentere at du har vært syk, ikke er tilstrekkelig. Det gjelder for eksempel såkalte antistofftester.

– Vi deler ikke uten videre forsvarets syn på det rettslige her, avsluttet aktor.

Les også: Kripos: Samsvar med beslaglagt materiale og skriftprøver i Bertheussen-saken

– Hele tommelen var ødelagt

Tiltalte Laila Anita Bertheussen kritiserte i retten også igjen skriftanalysen dagen etter at to skriftgranskere, en fra Kripos og en privat, i varierende grad mente det var sannsynlig at det var tiltalte som hadde skrevet trusselbrevene.

– Jeg har ikke skrevet noe av dette. Hånden min var operert. Hele tommelen var ødelagt. Jeg kunne ikke ha gjort dette. Det er fysisk umulig. Det er absurd, sa Bertheussen og holdt opp hånden for å vise hvor hun var skadd.

Statsadvokat Marit Formo spurte henne rolig hvorfor hun ikke ville påvise om hun hadde skrevet noe av det politiet beslagla i huset da hun ble pågrepet.

– Jeg hadde ingen tillit til dere, sa tiltalte og forlot rettslokalet for å følge saken på skjerm fra bakrommet.

Kildevern

Forsvaret førte to journalister som vitner onsdag, Tormod Strand fra NRK og Steinar Suvatne fra Dagbladet.

Begge viste til kildevernet da de ble spurt av forsvarer Bernt Heiberg om å legge fram e-postkorrespondansen de hadde med den eller de som hevdet de sto bak truslene mot tiltalte og hennes samboer Tor Mikkel Wara. Heller ikke PST har fått dette materialet.

Retten vil torsdag drøfte om redaksjonene kan pålegges å utlevere e-postene. De to journalistene ville heller ikke oppgi epostadressen som ble brukt.

Strand fikk den første eposten 29. mai i fjor. Han kontaktet PST, men de ville ikke gi noen kommentar og viste til at det var en pågående sak. NRK valgte å ikke publisere fordi de ikke klarte å finne ut hvem avsenderen eller avsenderne var.

Suvatne sa at han fikk inntrykk av at det var flere personer som sto bak e-postkorrespondansen han hadde.

– Det var ingen voldsom endring i ordlyd. E-postene ble gjennomgått av språkeksperter. De sa at språket fremsto som fabrikkert. Det var kryptert epost. Det var umulig å avdekke hvem avsenderen var, sa han.

Avsenderen foreslo også et møte i Oslo 19. juni i fjor, men det lot seg ikke gjøre fordi journalisten skulle på ferie.

Kvinne med norsk morsmål

Pensjonert professor og språkforsker Sylfest Lomheim har gått gjennom fire eposter sendt til Suvatne, to fra mai og juli i fjor og to fra august i år.

Han sa i retten at vedkommende som hadde skrevet dem, måtte ha norsk som morsmål og være en kvinne ut fra språkbruken.

– Det var forsøk på å skrive håpløs norsk. Jeg så at det var en del ord og uttrykk der som en unorsk ikke ville ha skrevet. Det var et tullete språk på tulleengelsk, sa han.

Lomheim hadde knapt kommet i gang med sin forklaring, da han ble avbrutt av Elden som begjærte at hans vitneprov ble utsatt, noe retten etterkom. Han viste til at forsvaret først vil ha en skriftlig rapport fra språkforskeren om hans funn.

– Jeg kan ha det klart på mandag. Jeg er ingen ordgyter, så det blir ikke langt. Godt møte videre, ønsket Sylfest Lomheim og forlot tinghuset.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.