Kontra-terrorsenteret er på plass

- Begge tjenester har ansvar for å hindre at Norge og norske interesser rammes av terror. Hensikten med et felles kontraterrorsenter er å bedre informasjonsflyten mellom tjenester som begge jobber med grenseoverskridende trusler, sier direktør Inger Haugland.

Hun er den yngste i ledergruppa i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) der hun har vært i ti år. Hun er rekruttert fra analyseavdelingen i PST, har mastergrad i statsvitenskap og hovedfag i antropologi og ble ansatt som direktør i november i fjor.

22. juli-kommisjonens forslag

Et felles kontraterrorsenter ble opprettet etter anbefaling fra 22. juli-kommisjonen for å styrke og formalisere samarbeidet mellom E-tjenesten og PST innenfor fagområdet kontraterror. Håpet er å etablere et tettere samarbeid mellom E-tjenesten og PST for å hindre at «historien om ressursene som aldri fant hverandre» ikke skal gjenta seg.

Opprettelsen av senteret ble besluttet igangsatt av Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Selve senteret er lokalisert til PSTs hovedkontor i Nydalen i Oslo, og med en direktør fra PST må nestlederen være fra e-tjenesten. Opprettelsen av det nye senteret er en del av omorganiseringen av PST som har vært etterlyst og varslet etter terrorhandlingene som rammet Norge 22. juli 2011. PST er nå utvidet fra fem til åtte avdelinger, og Haugland er en av åtte nye sjefer som er ansatt.

- Vi skal være ti ansatte fra begge tjenester i løpet av året, foreløpig er vi bare halvveis, sier den ferske direktøren som har brukt mye av tida på å rekruttere akkurat de rette fagpersonene til jobbene.

Haugland understreker at Kontraterrorsenteret ikke har operasjonell kapasitet, som for eksempel spaning.

- Vi skal ikke erstatte de delene av PST og E-tjenesten som også jobber med kontraterror. De skal fortsatt være utøvende.

Syria-krigerne

De siste månedene har Kontraterrorsenteret gjennomført analyser av trusselen fra norske fremmedkrigere i Syria:

Det er her i Norge rekrutteringen skjer - og PST følger miljøet tett. Hvem de snakker med og slutter seg til i Syria følger både PST og E-tjenesten med på. E-tjenestens oppgave er å kartlegge og varsle trusler mot Norge og norske interesser i utlandet, og å varsle om de som er i utlandet og kan true Norge og norske interesser når de kommer tilbake.

- Dette er et prioritert område for begge tjenester hvor det er viktig å dele informasjon. Med raskere informasjonsflyt kan vi treffe riktigere tiltak, kommenterer Haugland.

«Samarbeids-mekanismen»

PST-sjef Benedicte Bjørnland og Kjell Grandhagen, som er sjef for E-tjenesten, er til stede når Dagsavisen møter direktøren for Kontraterrorsenteret. Som en begrunnelse for opprettelsen av det Grandhagen velger å kalle «Samarbeidsmekanismen» er det nye terrorbildet i Norge de tre-fire siste årene, særlig de to siste.

- Truslene forflytter seg fram og tilbake over landegrensene, ut og inn. PST følger med på det som skjer inne, E-tjenesten ute. Kontraterrorsenteret er en liten organisasjon og ingen ny tredje tjeneste, men en samarbeidsmekanisme som skal sikre best mulige resultater og god informasjonsflyt. Senteret skal produsere felles trusselanalyser. Det beste eksempelet nå er Syria, sier Grandhagen og får samtykkende støtte fra Benedicte Bjørnland.

- Historisk har det aldri vært en så god informasjonsflyt mellom oss som nå. Det har aldri vært større behov for at den er god heller, sier begge.

- Vi sitter på informasjon og kompetanse som må settes sammen og ses i sammenheng for at ressursene skal kunne utnyttes optimalt. Gjennom et felles Kontraterrorsenter er det nå etablert en sterkere formell struktur for et sømløst samarbeid, sier Benedicte Bjørnland.

- Kontraterrorsenteret vil jobbe med problemstillinger som har både nasjonale og internasjonale dimensjoner.

Ennå er ikke alle detaljer i organiseringen på plass. Blant annet må det gjøres nødvendige juridiske avklaringer og harmoniseringer av rettsgrunnlag og lovverk for å sikre trygghet på begge sider, sier de.

nina.johnsrud@dagsavisen.no