Innenriks

Konkurransetilsynet: Så store prisforskjeller for dagligvarer at det kan være lovbrudd

Norgesgruppen får alltid bedre betingelser fra leverandører enn Coop og Rema 1000. For noen varer er prisforskjellen over 15 prosent.

Av Hanad Ali og Anne Marjatta Gøystdal

Konkurransetilsynet har det siste året gjort en grundig kartlegging av innkjøpsbetingelsene i det norske dagligvaremarkedet. Den viser til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser.

Norgesgruppen – som eier dagligvarekjedene Meny, Kiwi, Spar og Joker – får alltid bedre betingelser i netto innkjøpspris, ifølge funnene. I noen tilfeller også når man ser pris i sammenheng med ulike rabattordninger og lignende.

– Vi er overrasket over at det er så store prisforskjeller. Prisforskjeller i seg selv er ikke ulovlig, men dersom slike prisforskjeller har medført at forbrukeren har betalt høyere priser som følge av dette, kan det foreligge et brudd på konkurranseloven, sier konkurransedirektør Lars Sørgård.

Prisforskjell på 15 prosent

Tilsynet har samlet inn prisinformasjon fra til sammen 16 leverandører og kartlagt nesten 3.000 produkter, noe som utgjør drøyt en firedel av omsetningen i Rema 1000, Coop og Norgesgruppen i 2017.

For enkelte varer er prisforskjellen på over 15 prosent. Det vil si at en av kjedene betaler 15 prosent mindre enn andre kjeder for akkurat samme vare.

– Det er bra at vi nå får fakta på bordet, og at Konkurransetilsynet følger opp dette, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, som organiserer aktører i dagligvarebransjen, sier det er viktig at konkurranselovgivningen blir fulgt slik at det er konkurranse på like vilkår.

– Vi er glade for det grundige arbeidet som er gjort etter flere års påtrykk fra oss og våre medlemsbedrifter, sier hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forskjell også i variable priser

Kartleggingen er gjort for produkter som selges i alle dagligvarekjedene. Store kategorier som kjedenes egne merkevarer og frukt og grønt eller bakervarer, har dermed ikke vært egnet for sammenligning.

Aktører i dagligvarebransjen har tidligere protestert mot å bare se på grunnprisen når man sammenligner innkjøpsbetingelser.

Konkurransedirektør Søgaard erkjente at det ikke alltid er åpenbart hva som er den mest relevante prisen å sammenligne med. Det finnes en rekke ulike rabattordninger og opplegg for felles markedsføring som spiller inn. Konkurransetilsynet har derfor laget flere ulike analyser som tar hensyn til ulike ordninger og ulik vekting. Men resultatet er grovt sett det samme, uavhengig av hvilke analyse som legges til grunn.

– Selv om forskjellene er mindre i variable priser enn på nettopriser, vil vi fortsatt karakterisere forskjellene som store, sier Sørgaard.

Konkurransetilsynet påpeker også at en del leverandører har små prisforskjeller. Sørgaard mener det er overraskende at spriket er såpass stort mellom de ulike leverandørene.

Razzia

Tirsdag gjennomførte Konkurransetilsynet uanmeldt kontroll hos Freia-eier Mondelez Norge. Også Lilleborg AS og Norgesgruppen har hatt besøk.

– Konkurransetilsynet håndhever konkurranseloven uten politisk innblanding. Tilsynet skal nå finne ut om loven er brutt eller ikke. Det gjør de på vanlig måte gjennom sine prosesser. Det er bra at tilsynet er en aktiv håndhever av konkurranseloven, sier Røe Isaksen.

Enkelte aktører har fremmet krav om lovregulering av forhandlinger, gjennom et såkalt forbud mot prisdiskriminering. Tilsynet har ikke vurdert et generelt forbud i denne sammenhengen. Nærings- og fiskeridepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal drøfte spørsmålet. Deres innstilling kommer i januar 2020.

Mer fra Dagsavisen