Innenriks

Kongen staker ut en ny kurs for landet

Mens Anders Behring Breivik står tiltalt for terrorangrepene mot Norge 22. juli, har Kong Harald besøkt ungdom i Groruddalen. I går var han på sitt fjerde besøk på under en måned. Med dette definerer Kongen Norge som en ny type nasjon, sier professor Thomas Hylland Eriksen.

- Groruddalen har lenge vært et slags stebarn i det norske samfunnet. At Kongen reiser hit, nå, er et tydelig signal fra Kongehuset om hva slags type samfunn de ønsker. Man kan jo sitere Kongens bestefar, Kong Haakon, som sa «jeg er også kommunistenes konge». Kong Harald gjør noe av det samme. På denne måten viser han at han er konge for hele folket, sier professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen til Dagsavisen.

Støtter det flerkulturelle

«Hvor er han Kongen ‘a?», spør en ti-åring kledd fra topp til tå i Furusets blå fotballdrakt. Han titter spent rundt seg, og får raskt et svar om at kongen står rett der borte, litt til venstre. Han løper forventningsfullt bort, men kommer fort løpende tilbake. «Men.. Men. Det står jo tre menn der!» (Kongen er flankert blant annet av Oslo-ordfører Fabian Stang). «Hum. Er det han skalla?». Treneren blåser i fløyta og borte er all nysgjerrighet på statens overhode.

For noen er fotballen viktigere enn kongens besøk på Furuset Forum i bydel Alna. For andre betyr besøket enormt mye.

«Tragedien har minnet oss om det grunnleggende som binder oss alle sammen i vårt flerkulturelle og mangfoldige samfunn. La oss ta vare på denne erkjennelsen - og la oss ta vare på hverandre», sa kongen i sin tale på minnegudstjenesten i Oslo Spektrum 21. august i fjor. Han har også hyllet ungdommens engasjement. I går fikk han oppleve begge deler, på besøk hos Alnaskolen, som utvikler ledere blant ungdommene på Furuset, og hos Furuset idrettsforening. I bydelen, Alna, bor det mennesker med bakgrunn fra hele 150 ulike nasjonaliteter. Den siste måneden har kongen også besøkt Ammerud Aktivitetssenter, Grorud Taekwondo Klubb og Groruddalens ungdomskonferanse.

- Det er så mange flinke frivillige som får til mye bra her! Jeg ville følge opp det jeg sa i nyttårstalen om ungdomsengasjement. Også er jeg veldig interessert i barne- og ungdomsabreid. Det er like viktig som før. Kanskje enda viktigere i dag, sa Kongen før han reiste videre.

Definerer Norge på nytt

Professor Thomas Hylland Eriksen er sikker på at Kongens prioriteringer av noen vil oppfattes som et ideologisk valg.

- Noen vil kanskje kalle dette «venstreliberalistisk politisk korrekthet» og spørre om Kongen har glemt hva som er de faktiske nasjonale verdiene når han nå lefler med multikulturen. Det har nok Slottet kalkulert risikoen for. Kongen har likevel valgt å sende dette sterke signalet. Det er spennende, sier han.

Professoren har i en årrekke arbeidet med identitetspolitikk, etnisitet, og nasjonalisme. Han mener Kongen med sine taler og besøk er med på å definere Norge som en ny type nasjon.

- Det er ikke lenger hvor vi kommer fra, men hvor vi bor, som er viktig for hvem vi er, og for om vi er norske eller ikke. I lys av den rettssaken som pågår nå, er det noe som nok ikke kan sies for ofte, sier han.

Ordfører Fabian Stang (H) var blant dem som møtte Kongen i Groruddalen i går. Han mener tida er moden, og «vel så det» for å sette et positivt søkelys på det positive engasjementet i Groruddalen.

- Vi står midt i en rettssak. Er dette besøket et viktig signal?

- Ja, det er ikke noe dårlig tidspunkt å synliggjøre at mangfoldet er en av bærebjelkene i byen vår, sier han.

Kongehus i krisetid?

Det var ikke bare statsministeren som fikk skryt for sin håndtering av tragedien 22 .juli. På tross av at meningene om kongehuset i Norge er delte, mener mange at 22. juli viste at Kongen som nasjonalsymbol ikke har utspilt sin rolle. I tillegg til å delta i flere begravelser og markeringer, holdt Kongen flere taler som fikk mye oppmerksomhet. «Handlingene som ble utført i Oslo og på Utøya er et angrep på det norske samfunnet vi setter så høyt. Og de er et angrep på kjernen av det norske demokrati», sa han den 23.juli i fjor, dagen etter at terroren rammet Norge.

«Samtalen med naboen over en kopp kaffe eller te vil også hjelpe oss til å forstå ulikhetene og verdsette ressursene som ligger i mangfoldet. Samtidig gir den oss anledning til å bryne oss på hverandre. Det må vi våge», sa han da han ønsket landet godt nytt år 31. desember i fjor.

I et intervju med den amerikanske avisen New York Times i fjor forteller kongen selv at han alltid har hatt på følelsen at det er i krisetider det virkelig er behov for kongefamilien.

«Det viste seg i 1940 og vi får se om vi kommer ut av denne krisen på samme måte», sa kongen.

Mer fra Dagsavisen