Innenriks

Kommunenes integreringskrav

Kommunene vegrer seg for å si ja til å bosette mindreårige asylsøkere fordi de ikke får refundert alle kostnadene fra staten. De håper derfor at Sylvi Listhaug blar opp på onsdag.

I morgen legger innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) fram den mye omtalte integreringsmeldingen, samtidig som regjeringskollega Jan Tore Sanner (H) legger fram kommuneproposisjonen, som gir rammene for kommuneøkonomien.

Ute i Kommune-Norge er forventningene høye. De vil ha mer dekket og bedre verktøy for å sikre god integrering av det økte antallet flyktninger. På ønskelista er:

Mer penger til Husbanken

Øke tilskudd for å bosette enslige mindreårige asylsøkere

Fullfinansierte barnevernsutgifter

Teste ut flere modeller for integrering

Les også: En av fem enslige asylsøkere flytter til Oslo

Mer kostbart

Dagsavisen har snakket med flere kommuner som har tatt imot eller åpnet for å ta imot mange asylsøkere. En problemstilling som går igjen, er bekymringen for de enslige mindreårige asylsøkere:

– Det å bosette enslige mindreårige asylsøkere er mer kostbart, så der burde tilskuddet øke. Det er viktig for integreringen at utgiftene knyttet til å ta imot flere ikke går på bekostning av de vanlige tjenestene, sier Øyvind Riverud, stabssjef i helse og sosialetaten i Sandefjord kommune, som har vedtatt å ta imot 110 flyktninger hvor 25 skal være enslige mindreårige asylsøkere.

Les også: Refusjons-kutt sinker bosetting

Barnevern mest kostbart

Han får støtte fra Skien kommune. Der har de vedtatt å ta imot 200 i år, og rundt 22 er enslige mindreårige asylsøkere.

– En enslig mindreårig asylsøker er beregnet til å gi en merkostnad for kommunen på 391.000 kroner over en femårsperiode. 85 prosent av de kostnadene går til barnevern, mens 4 prosent går til bolig. I dag får kommunene kun refundert 80 prosent av disse kostnadene, sier levekårskoordinator Ann Beathe Myhra i Skien kommune.

– For at flere skal ta imot enslige mindreårige vil det være en fordel om alt ble refundert, mener hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Staten må være romsligere

Kristiansand kommune har besluttet å ta imot 260 asylsøkere. Rådmann Tor Sommerseth sier kommunen har tatt høyde for merkostnadene slik det er i dag, men mener tilskuddene må bli bedre om antallet asylsøkere øker.

– Hvis vi skal videreføre dette med det volumet staten forventer for 2017, ser vi at tilskuddsordningene må dekke kostnadene på en bedre måte enn i dag. Særlig gjelder dette enslige mindreårige hvor avviket mellom tilskuddet og kostnadene i kommunen er størst. Staten må være romsligere med denne gruppa, sier Sommerseth.

Ifølge en undersøkelse NRK laget før jul, sa norske kommuner ja til å bosette 93 prosent av det IMDi ba om, samtidig sa de nei til å ta imot så mange mindreårige asylsøkere som det er behov for å integrere.

– Velger kommunene bort å ta imot mindreårige fordi det blir for dyrt?

– Det kan synes som flere kommuner gjør nettopp dette. Kommuner venter på å bosette ordinære flyktninger og har apparatet på plass, mens denne gruppen er den største utfordringen på kort sikt, sier Sommerseth i Kristiansand.

Nina Gran, som jobber med flyktninger i KS, hevder Listhaug har signalisert at det ikke kommer noe mer på dette området før neste år.

Fredag kom beskjeden om at ekstratilskuddet på 100.000 kroner for hver enslig mindreårig asylsøker kommunene bosetter, også skal gjelde til neste år.

– Det bekymrer meg litt, fordi dette er en gruppe hvor mange krever stor oppfølging, og tiltakene dekkes ikke fullt ut av staten, sier Gran.

Les også: Slik øker antallet mindreårige asylsøkere fra Aghanistan

Introduksjon 2.0

Men kommunene har også andre ønsker:

Flere peker også på at det må bli enklere å tilby bolig i kommunene.

– Husbanken mer penger for å kunne gi tilskudd til utleieboliger er et viktig tiltak, sier Riverud i Sandefjord.

Myhra i Skien kommune mener regjeringen også bør legge til rette for flere forsøk i kommunene på andre måter å drive integrering og norskopplæring på.

– Akkurat nå leiter vi litt etter gode modeller, her bør vi ta oss råd til å teste ut. Flyktninger er ikke en heterogen gruppe. De har ulike utdannings- og erfaringsbakgrunn. Vi må passe oss for å ikke sette alle i samme bås. Det som passer for noen passer ikke nødvendigvis for alle. Det som vil kvalifisere noen til å kunne forsørge seg selv, vil ikke nødvendigvis gjøre nytten for andre, mener Myhra.

Hun mener også at det ti år gamle introduksjonsprogrammet, må spisses mer mot arbeid. I en lekkasje fra stortingsmeldingen kommer det fram at arbeid skal bli en mer sentral del av introduksjonsprogrammet.

– Etter mer enn ti år med introduksjonsprogrammet mener jeg også det er på tide med en endring her. Flyktningene må tidligere inn i en arbeidsorientert sammenheng, sier hun.

Les også: 49 enslige barn forsvunnet fra norske mottak hittil i år

– Ikke kapasitet til mindreårige

Lavangen kommune i Troms er den kommunen i landet som tar imot flest asylsøkere per 1000 innbyggere i 2015.

Kommunen først skulle ta 45 personer fordelt over tre år, men endte med å ta imot 60 personer i 2015. Sammen med husbanken og et lokalt entreprenørskap bygget kommunen 15 enheter som sto klar for å huse kommunens nye innbyggere. For dette arbeidet kan Lavangen vinne Bosettingsprisen som deles ut 12. mai.

Dette har de klart uten at det går på bekosning av andre budsjettposter, forteller ordfører Bernhard Halvorsen.

– Vi ble premiert for at vi tok imot flere og vi har fått tilskudd etter malen, sier han.

Men kommunen hadde ikke mulighet til å ta i mot mindreårige asylsøkere.

– Kapasiteten var ikke der, derfor har vi kun tatt imot familier, forklarer Halvorsen.

I Levanger har de 60 asylsøkerne skapt aktivitet i kommunen.

– Vi har måtte øke bemanning på skole og barnehage, og i helsetjenesten. Men det er positivt: Folk skaper aktivitet. Folk har funnet seg til rette og det virker som de trives, sier Halvorsen.

Mer fra Dagsavisen