VI HAR SKYLDA: Økte klimautslipp girektremvær, viser ny banebrytende forskning. Om den våte sommeren i England kan tilskrives menneskeskapte utslipp, vil tiden vise.

Kobler ekstremvær til klimaendringer

For første gang viser forskere eksempler på at ekstremværet vi ser ute i verden skyldes menneskeskapte klimaendringer.

De grønne jordene sørvest i Japan har forvandlet seg til store innsjøer de siste dagene. I helgen ba regjeringen 400.000 mennesker om å forlate hjemmene sine for å unnslippe flommen, som har tatt livet av over 20 mennesker.

Gatene i England har flommet over denne sommeren, og forrige helg omkom minst 170 russere i en flom i regionen Krasnodar ved Svartehavet. I USA har over 40 amerikanere mistet livet i hetebølger.

Det har lenge eksistert en hypotetisk teori om at økte utslipp av klimagasser fører til et villere vær. For første gang kan forskere nå vise at alt tyder på at dette stemmer: Klimaendringer gir ekstremvær, ifølge en rapport utarbeidet av forskere fra Meteorologisk institutt i Storbritannia og NOAA i USA (National Oceanic and Atmospheric Administration).

 

Stort skritt

* November 2011, Storbritannia: Det er 60 ganger mer sannsynlig at klimaendringene, ikke naturlige variasjoner, ga britene landets varmeste novembermåned siden 1659, ifølge rapporten.

* Sommeren og høsten 2011, Texas, USA: Det er 20 ganger mer sannsynlig at den ødeleggende hetebølgen skyldes klimaendringer og ikke naturlige variabler.

- Vi har lenge ventet på et gjennombrudd her. Forskerne har studert varmebølgen i Texas og fjorårets varme somrer i Europa, og beviser at disse hendelsene ikke kan forklares uten å ta med de menneskeskapte klimaendringene, sier CICERO-direktør Cecilie Mauritzen til Dagsavisen.

 

Global oppvarming

Det er vanskelig å skille hva som er naturlige klimaendringer, og hvilke av dem som er menneskeskapte fordi været stadig er i endring. Og vi har alltid hatt ekstremvær, også før den globale oppvarmingen.

For eksempel skyldtes ikke fjorårets flom i Thailand klimaendringer, men andre faktorer som endringer i elvesystemet.

- Det er like viktig å kunne fastslå at noe ikke er menneskeskapt, som at det er det. Om noen år vil vi kunne kartlegge hvilke ekstremvær som skyldes utslipp, og hvilke som ikke gjør det, sier Mauritzen.

«Vi er mer sikre på at menneskeskapte endringer påvirker klima», skriver Peter Stott ved Meteorologisk institutt i Storbritannia i rapporten.

- Folk spør seg selv: Var denne stormen menneskeskapt? Denne studien baner vei for at vi kan forstå bedre hva som ligger bak ekstremværet vi kjenner på kroppen i dag, sier CICERO-direktøren.

 

Hetere

- Klimaendringer på norsk jord samsvarer godt med menneskeskapte utslipp, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt til Dagsavisen.

- Folk merker at det blir varmere, og at vi har fått kraftigere nedbørsmengder i Norge. Vi ser at været endrer seg, og at det i veldig stor grad skyldes menneskeskapte klimaendringer, fastslår Hygen og legger til:

- Med denne rapporten har vi kommet et langt skritt videre med å skille hva som er menneskeskapte klimaendringer og hva som er naturlige variabler.

Nå knytter han studiene av fjorårets varmeste og våteste sommer på 100 år med nettopp klimaendringene. I 1950 lå den gjennomsnittlige temperaturen på 10,2 grader. I 2011 var den 11,2 grader.

- Jeg mener at denne én graders økningen helt klart er et tegn på klimaendringer. I de neste 30-50 årene vil temperaturen stige enda høyere, og somrene på Østlandet vil bli to-tre grader varmere enn dagens, sier forskeren.

Over hele verden vil man trolig se et villere vær de neste årene, som mer flom, tørke og kraftigere orkaner, ifølge klimaeksperter.

 

4-6 grader varmere

I 2007 advarte FNs klimapanel om at utslippene må reduseres med 50-85 prosent innen 2050 for å unngå at temperaturene overstiger 2 grader.

- Vi kommer til å passere en temperaturøkning på 2 grader i full fart. Mot slutten av århundret vil vi trolig få en klode som er 4-6 grader varmere. Det vil bli en verden vi ikke kjenner. For de neste 50 årene er skaden allerede skjedd. For å sikre framtidige generasjoner må vi bygge infrastruktur som er mindre sårbar mot kraftig nedbør, og kutte utslippene, sier Hygen.