Innenriks

Kloden eller lommeboka?

Målet om videre økonomisk vekst må skrotes og erstattes av en ny politikk som setter klimaet først, forlanger en rekke organisasjoner.

Bilde 1 av 7

I dag aksjonerer Spire med hjelp fra blant annet Natur og Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Latin-Amerikagruppene i Norge, Besteforeldrenes Klimaaksjon og Attac foran Stortinget.

Budskapet til de folkevalgte er klart: Det er nødvendig med et fundamentalt nytt økonomisk tankesett for å kunne nå målene vi har satt oss i Paris-avtalen.

– Det er helt nødvendig å stanse veksten i forbruket for å redde klimaet, sier Guro Aasaaren, miljøpolitisk leder i Sosialistisk Ungdom.

– Vi trenger en ny økonomi som er tilpasset klodens økosystemer, sier Hege Skarrud, leder i Spire.

– For å ivareta våre naturressurser og nå klimamålene er vi avhengig av å sette rammer for all økonomisk aktivitet, sier Martine Kopstad Floeng, påtroppende leder i Attac.

Blant de rikeste

Norge var et middels rikt OECD-land i 1970, så fant vi olje i Nordsjøen og nå er vi blant de rikeste OECD-landene. Den disponible realinntekten per innbygger i Norge var 166 prosent høyere i 2016 enn i 1970, og i fjor steg realinntekten videre med 4 nye prosent, ifølge SSB.

Det innebærer et norsk forbruk som nå er i europatoppen. Det viser en oversikt over bruttonasjonalprodukt per innbygger, som ofte brukes som mål på den materielle velstanden i et land.

Tall fra Eurostat viser at Norge i fjor hadde et 50 prosent høyere prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt per innbygger, enn gjennomsnittet i de europeiske landene.

– Når dere vil stanse veksten i forbruket, hva er det helt konkret dere vil stanse?

– Med forbruksvekst mener vi vekst i forbruket av fysiske varer, svarer Hege Skarrud i Spire.

– Mange fysiske varer er vi avhengige av, men nordmenn kjøper og kaster varer i langt større grad enn nødvendig. Vi trenger ikke flere ting eller materielle goder her i Vesten, snarere tvert i mot på noen områder.

Skarrud mener derfor at vi må slutte å produsere mer varer enn vi har bruk av.

– Verden trenger ikke moppetøfler, uansett hvor økologiske de er, sier hun.

– Det er særlig problematisk med produkter som bare kan brukes én gang eller som er vanskelige å reparere, supplerer Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Økologisk økonomi

– Hva mener dere er alternativet til dagens politikk basert på videre økonomisk vekst?

– I stedet for økonomisk vekst tenker vi at økologisk økonomi kan være et sted å starte, svarer Hege Skarrud i Spire.

– Dette innebærer samarbeid i stedet for konkurranse, kretsløp i stedet for bruk og kast, en balansegang mellom økonomi, natur og kultur, og viktigst av alt, en helhetlig tankegang som anerkjenner menneskets avhengighet av naturen. Naturen er ikke kun en innsatsfaktor i økonomien, men står heller i sentrum, utdyper hun.

Martine Kopstad Floeng i Attac svarer slik på samme spørsmål:

– Vi mener at økonomien må demokratiseres og markedene styres og reguleres, dersom man skal forhindre miljøproblemer. Dette innebærer en mer rettferdig fordeling av makt og en omfattende omprioritering av verdens ressurser. De store pengene og investeringene må brukes på forskning, teknologiutvikling og samfunnsplanlegging. Sistnevnte må styrkes slik at både industri, landbruk og transport tar hensyn til miljø og utslipp. For at dette skal kunne realiseres er vi avhengig av at makt flyttes fra de store selskapene og over til demokratiske organer som tar beslutninger basert på hensyn til mennesker og miljø, framfor profitt og vekst.

– Politikerne må endre

Også hver enkelt av oss må forandre adferd, mener disse organisasjonene.

– Vi bør redusere noe, stramme inn i hverdagen, spørre oss selv: trenger jeg virkelig en ny vinterjakke, ny fossilbil, biff fra Argentina? sier Gro Nylander, nestleder i Besteforeldrenes klimaaksjon.

– Vi må jobbe mindre, redusere antall flyvninger og handle mer lokalt, sier Martine Kopstad Floeng i Attac.

– Men det er viktig å huske på at det ikke kan være opp til enkeltpersoner å redde miljøet. Det er først og fremst politikerne som må endre samfunnet og gjøre det lettere å leve miljøvennlig, understreker Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom.

– Et av hovedproblemene med dagens klimapolitikk er at dette blir sett på som en egen katagori. Klimapolitikk er ikke en egen katogori. Så å si alle poster på statsbudsjettet gir klimautslipp og vi må derfor se på alt i et klimaperspektiv for å sikre samstemthet, sier Hege Skarrud i Spire.

Les også: Flere partier tror ikke lenger på hydrogenbiler

Aktuelle tiltak

* Innføring av sekstimersdagen, kan vøre et aktuelt tiltak for å få et mer bærekraftig Norge, mener både Spire og Attac.

* Andre tiltak Spire støtter er lokal og desentralisert produksjon av varer og skatter og avgifter på miljøskadelig forbruk og produksjon.

* Spire ønsker videre å reformere økonomifaget i alle ledd i utdanningssystemet, slik at mangfoldet av økonomiske alternativer blir framhevet, i stedet for at fokuset begrenser seg til nyliberale perspektiver.

Mer fra Dagsavisen