Innenriks

Klimaverstinger sponser toppmøtet

GRØNN SMINKE: Noen av selskapene med størst klimautslipp står som sponsorer til FNs klimatoppmøte i Warszawa.
 - Usmakelig, mener Heikki Holmås (SV).

«Man ville ikke invitert Marlboro til å sponse en konferanse om folkehelse og forebygging av lungekreft. Men FNs klima­toppmøte lar seg sponse av selskaper fra olje, kull og bilindustri.»

Det skriver Håvard Skjerdal og Live Brathovde fra KFUK-KFUM Global i en kronikk i Dagsavisen i dag.

FNs 19. klimatoppmøte foregår i Warszawa i Polen. I september annonserte den polske miljøvernministeren Marcin Korolec en liste over 11 private selskaper som er såkalte COP 19-partnere. Disse selskapene kan smykke seg med at de er med på å arrangere og støtte klimatoppmøtet.

Men på listen over sponsorene finner vi flere CO2-verstinger fra industrier som er med på å forverre klimakrisen.

Fly, kull og biler

Selskaper med store utslipp som sponser konferansen er:

* ALSTOM Power - fransk energiselskap som er den største leverandøren av kullkraft til Polen.

* ArcelorMittal - et av verdens største metall- og gruveselskaper, med hovedkontor i Luxembourg.

* BMW og Opel - store aktører i bilindustrien. General Motors produserer Opel og har aktivt motarbeidet klimalovgivning gjennom lobbygruppen ALEC (American Legislate Exchange Council).

* Emirates - stort flyselskap med base i Dubai.

Flere av de norske deltakerne på klimatoppmøtet reagerer på samarbeidet.

Klimafiendtlig lobby

Stortingsrepresentant og tidligere utviklingsminister Heikki Holmås (SV) deltar på toppmøtet. Han er kritisk til sponsingen.

- Jeg mener det er med på å forvirre folk når selskaper sponser klimatoppmøtet samtidig som de aktivt driver lobby mot lover som vil bidra til å løse klimaproblemet, sier Holmås.

Han trekker særlig fram kull- og oljeindustrien som verstinger på klimafiendtlig lobbyisme.

- For å nå klimamålet om ikke å øke temperaturen på kloden med mer enn to grader må vi la mesteparten av oljen og kullet ligge i bakken. Den politikken som mange av de samme selskapene lobber for, gir oss en oppvarming på minst 3,6 grader, sier Holmås og legger til:

- Derfor kan denne typen sponsing være usmakelig.

Tror på omstilling

KrFs energi- og miljøpolitiske talsperson Rigmor Andersen Eide er også på klimatoppmøtet i Polen. Hun mener det er lett å se innvendingene mot at multinasjonale selskaper med store utslipp sponser konferansen.

- Kullindustriens lobbyframstøt i Warszawa er det god grunn til å være skeptisk til, siden kullkraft uten CO2-håndtering aldri kan bli en del av en framtidig klimaløsning, sier hun til Dags­avisen.

Hun stiller seg likevel positivt til privat sponsing av konferansen, og sier man også kan velge å se det positive i at for eksempel General Motors, som via Obamas redningspakke og krav til omstilling, nå inntar en annen holdning til klimaproblemet.

Kan påvirke delegatene

Stortingsrepresentant Guri Melby (V) mener det bør reises en grunnleggende debatt om hva klimatoppmøtet skal være og hvordan det bør finansieres.

- I utgangspunktet skal klimatoppmøtet samle verdens ledere for å bli enige om tiltak for å stanse klimaendringene. Men det virker som det har blitt et møtested for mange forskjellige interesser, og det er mer uklart hva som skal komme ut av møtet, sier Venstre-politikeren.

Hun påpeker at sponsorene ikke bidrar uten at de tror de kan tjene på det, og håper delegatene ikke lar seg påvirke.

- Vi skal ikke være naive og tro at dette handler om idealisme. Disse selskapene vil bli hørt og sett, sier hun.

Solvik Olsen: «Ikke et problem»

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) forsvarer sponsingen.

- Jeg synes det er bra at store selskaper bidrar til å finne løsninger og finansiere konferanser, sier Frp-nestlederen og legger til:

- Jeg kan ikke se at dette er et problem.

Han trekker fram at for eksempel ALSTOM Power har vært med på å investere i et CO2-rensingsanlegg på Mongstad for å utvikle teknologi.

- BMW er jo nå ute med en elbil. Opel satser også på miljøteknologi. Det kan ikke være sånn at fordi man historisk har hatt store utslipp så skal man bli bannlyst fra å delta som aktør og finne løsninger. Snarere burde det være tvert imot, sier samferdselsministeren.

havard.therkelsen@dagsavisen.no

FNs 19. årlige klimakonferanse, COP19, holdes fra 11. til 22. november i Polens hovedstad Warszawa. Omkring 190 land ventes å delta.

Hovedtemaet er klimafinansiering, det vil si støtte til u-landene så de kan tilpasse seg klimaendringer og legge om til grønn energi.

På COP15 i København lovet industrilandene at de fra 2020 skal skaffe 100 milliarder dollar (620 milliarder kroner) årlig til klimastøtte.

Pengene skal administreres av nye Grønne Fond (Green Climate Fund), som nettopp har fått styre og hovedkvarter i Sør-Korea.

Midlene skal komme fra både offentlige og private kilder.

I perioden 2010-2012 ytte vestlige land 10 milliarder dollar årlig. Det er ennå ikke vedtatt hva de skal betale fra 2013 til 2020.

FN-forhandlingene er ment å føre til en global klimaavtale i Paris i 2015. Avtalen skal være forpliktende for alle land etter 2020, basert på deres økonomisk evne.

I den hittil eneste bindende klimaavtalen, Kyoto-avtalen fra 1997, forpliktet kun omkring 40 industriland seg til å kutte utslippene av CO2.

I den ny avtalen skal også store vekstøkonomier som Kina, India, Russland, Brasil og Sør-Afrika kutte CO2-utslippene fra 2021.

Målet er å begrense den globale oppvarmingen til høyst to grader over førindustrielt nivå for å unngå de mest katastrofale klimaforandringene.

Kilder: Ritzau/NTB

klimamøtet

Mer fra Dagsavisen