Klimatoppmøte: Norge inn i nytt, stort regnskogprosjekt

– Det er ikke mulig å nå klimamålene og ta vare på naturen hvis den katastrofale avskogingen i Amazonas fortsetter. Den må stoppes. Vi må mobilisere flere land og belønne dem som tar vare på naturen, sier klimaminister Ola Elvestuen (V) til Dagsavisen.

Mandag starter klimatoppmøtet i New York i regi av FN. Statsoverhoder, næringslivstopper og representanter fra sivilsamfunnet skal diskutere hvordan de skal greie å nå målene i Parisavtalen. I forkant av møtet har barn og unge over hele verden trukket ut i gatene i det som blir kalt tidenes største klimastreik. FNs generalsekretær António Guterres har gått offensivt ut og krevd at landene som deltar på toppmøtet, må legge fram konkrete og realistiske planer for hvordan de skal nå målene i Parisavtalen.

Saken fortsetter under bildet. 

Svenske Greta Thunberg er på plass i New York. På fredag ledet hun an da tusenvis av skoleungdo mmer trakk ut i gatene for å legge press på verdens ledere foran klimatoppmøtet i den amerikanske metropolen. Foto: NTB Scanpix

– Ikke kom hit med en tale, kom med plan, er den klare oppfordringen fra Guterres, som er dypt bekymret over at klimautslippene globalt bare øker og at landene som ble enige om Parisavtalen ikke er i nærheten av å komme opp med tiltak som står i stil med målene som er satt.

Les også: – Folk tar seg mer til rette nå

Avskogingen i Amazonas

Situasjonen i Amazonas kommer til å stå høyt på agendaen under toppmøtet. 60 prosent av verdens største regnskog ligger i Brasil, og landet har forpliktet seg til å stoppe all ulovlig avskoging innen 2030, men etter at Jair Bolsonaro tiltrådte som president 1. januar i år, ser det mørkt ut. De første åtte månedene av 2019 har avskogingen nesten doblet seg sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge Human Rights Watch.

Gjennom ti år har Norge betalt 8,3 milliarder kroner til Amazonas-fondet for tiltak som skal bremse avskogingen. Nå har utbetalingene stoppet opp, fordi Norge mener Brasil og Bolsonaro har brutt avtalen.

– Situasjonen i Brasil er veldig alvorlig. Landet har brutt selve formålet med samarbeidet, som er å begrense avskoging, sier Elvestuen.

Han viser også til at både styret og den tekniske komiteen i Amazonas-fondet ble lagt ned. Det er den tekniske komiteen som beregner hvor mye som skal utbetales ut fra oppnådde resultater. Da Norge i august gjorde det klart at pengene som skulle utbetales for oppnådde resultater i 2018, blir holdt tilbake, svarte president Bolsonaro:

«Norge, er ikke det landet som dreper hvaler oppe på Nordpolen? Som utvinner olje der? De har ingenting å lære oss.»

Saken fortsetter under bildet. 

Avskogingen i Amazonas har økt kraftig etter at Bolsonaro ble president i Brasil. Foto: Lula Sampaio/NTB scanpix

Bolsonaro har også vært i ordkrig med Frankrikes president etter at Emmanuel Macron tok initiativ til at G7-landene skulle bevilge 180 millioner kroner til regnskogen i Amazonas. Den brasilianske presidenten vil ikke ta imot pengene og har kommet med en rekke krasse utfall mot Macron.

Les også: Bolsonaro med sexistisk kommentar om Macrons kone

Fastlåst situasjon

Elvestuen bekrefter at situasjonen med Brasil fortsatt er fastlåst. Det er heller ikke avtalt noen offisielle møter med brasilianske myndigheter på ministernivå i New York. Norge trapper nå opp innsatsen for å styrke regnskogarbeidet i andre Amazonas-land, som Columbia, Ecuador, Guyana og Peru. Norske myndigheter har blant annet bestemt seg for å utbetale 400 millioner kroner til Guyana.

– Det er et land med mye skog hvor det har vært svært lav avskoging. Landet har hatt en av verdens laveste avskogingsrater de siste ti årene, sier Elvestuen.

Samarbeidet med Guyana startet i 2009, men siden 2015 har pengeoverføringene stått på vent fordi Norge har ment at landet ikke har oppfylt vilkårene i avtalen.

– Guyana har nå forpliktet seg til å bruke norske penger på en overgang til solkraft for å erstatte utslipp fra diesel.

Les også: Verdens lunger brenner

Nytt prosjekt i Afrika

Den største regnskognyheten som Norge kommer med under toppmøtet i New York, er at norske myndigheter har inngått en skogavtale med det afrikanske landet Gabon. 88 prosent av landarealet i dette landet er dekket av skog, og avtalen med Gabon har en ramme på opptil 1,35 milliarder kroner.

– Gabon ligner på Guyana. Det er et land med mye skog og hvor det har vært lite avskoging. Det vil vi støtte opp under og belønne. Vi snakker om et skogareal på størrelse med Storbritannia, sier Elvestuen til Dagsavisen.

Skogarealet i Gabon er en del av Kongobassenget, som er verdens nest største regnskog.

– Å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet her, er derfor svært viktig, sier klimaministeren.

Norges pengestøtte til regnskogen i Kongobassenget går gjennom flere kanaler. Den største er Central African Forest Initiative (CAFI).

– Dette er den første resultatbaserte avtalen som CAFI inngår i Sentral-Afrika, og avtalen vil kunne stimulere nabolandene i regionen til økt innsats.

Gjennom avtalen, som går over ti år, vil det bli betalt for utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse, samt opptak av karbon i stående skog.

– Gabon er trolig det landet i Afrika som lettest vil kunne vise til positive skogresultater på kort og mellomlang sikt, sier Elvestuen.

Saken fortsetter under bildet. 

Søndag ble det annonsert at Norge har inngått en skogavtale med Gabon. Foto: Amaury Hauchard/NTB scanpix

Gabon forplikter seg gjennom avtalen til å bevare 98 prosent av skogen for all framtid.

– Leverer de resultater i tråd med avtalen, kan det være til inspirasjon for både det internasjonale samfunnet og andre skogland i regionen.