Klimatiltak ved middagsbordet

Ett kilo med storfekjøtt innebærer utslipp tilsvarende 20 kilo med CO2-ekvivalenter, mens ett kilo fårekjøtt fører til utslipp tilsvarende 17 kilo med CO2-ekvivalenter.

I den motsatte enden av skalaen finner vi sild og makrell. Ett kilo av disse fiskeslagene, fører til utslipp på henholdsvis 0,9 og 1,0 kilo med CO2-ekvivalenter.

Dette går fram av en gjennomgang av nærmere 80 europeiske studier av klimagassutslipp fra matvarer, gjennomført av Framtiden i våre hender (FIVH).

Anbefaler kjøttkutt

Klimaforhandlingene i Doha i Qatar er akkurat unnagjort. Nok en gang er verden blitt gjort oppmerksom på de enorme utfordringene vi står overfor. Hvis ikke alle nasjoner gjør sitt, vil klimaendringene feie inn over oss med stadig mer ødeleggende kraft.

En stakkars menigmann kan bli motløs av mindre, men spiren til endring ligger også her i handling hos den enkelte. Mange nordmenn bør derfor ha et mer klimavennlig kosthold som nyttårsforsett, mener FIVH-leder Arild Hermstad.

- Dette innebærer ikke at du trenger å bli vegetarianer. Det holder å kutte litt ned på kjøttmengden og velge litt annerledes noen dager i uken.

- Hva bør folk spise mindre av, i tillegg til kjøtt?

- Det som kanskje er litt ukjent for folk flest, er at ris kommer ganske dårlig ut i studiene av klimagassutslipp fra matvarer. Både havregryn og norske poteter gjør det mye bedre. Det er også litt kjedelig at reker kommer såpass dårlig ut.

- Så løsningen er norsk husmannskost med stekt sild og kokte poteter?

- Norsk husmannskost er bærekraftig mat. Jeg vil gjerne slå et slag for den norske poteten og for norske rotfrukter, som også har lave utslipp.

Farlig gassproduksjon

En viktig årsak til at storfekjøtt kommer så dårlig ut, er at kuer og okser, i likhet med andre drøvtyggere, slipper ut mye gass, nærmere bestemt metan. Og metan har en klimaeffekt som er cirka 21 ganger sterkere enn CO2.

I tillegg trenger drøvtyggere svært mye fór i forhold til kroppsvekten, sammenlignet med for eksempel kylling og svin. Ingen husdyr i Norge spiser mer kraftfór enn drøvtyggerne.

- Den største enkeltkilden til klimagass fra mat, er knyttet til fórproduksjonen, som legger beslag på store arealer, både skoger, myrer og annen uberørt natur. Den andre hovedkilden er gjødslingen som skjer ved matproduksjonen, og den tredje er metanutslippene fra drøvtyggere, forteller Hermstad.

Grønne klimabomber

- Ofte er det dessuten slik at matvarer med høye utslipp, også fører til store miljøbelastninger på andre måter, slik som stort vannforbruk og utslipp av miljøgifter, tilføyer han.

Også enkelte grønnsaker er de reneste klimabomber. Dette gjelder blant annet for norske tomater og agurker. Forklaringen er at store mengder fossil energi brukes til å varme opp drivhusene de dyrkes i.

Derfor er det faktisk ofte bedre å velge importerte agurker og tomater, som er dyrket utendørs i land lenger sør i Europa, selv når transporten er inkludert, ifølge FIVH.

- Hva med de nært forestående julemiddagene? Skal vi også da nøye oss med å gnage på en gulrot til beste for klimaet?

- Det du velger å spise på julaften, har ikke mye å si i det totale klimaregnskapet. Det viktige er hva du gjør i hverdagen, svarer Hermstad, som mer enn gjerne ønsker alle en riktig god jul, også i matveien.

Dagsavisens matspaltist, kokken Øyvind Hjelle, mener det slett ikke behøver å innebære noe smakmessig offer å gå over til en noe mer klimavennlig meny.

- Med god tilberedning blir alle matvarer gode, sier han.

tor.sandberg@dagsavisen.no