Klimaplan varsler kraftig økning av CO-avgiften til 2.000 kroner

Av Johan Falnes

– Klimaplanen er et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding fredag.

Den nye klimaplanen dekker perioden fra 2021 til 2030.

Hovedvekten ligger på tiltak innenfor såkalt ikke-kvotepliktig sektor, men regjeringen varsler også grep som skal gi utslippskutt innenfor industri og olje- og gassvirksomhet. I tillegg tar planen for seg skogbruk og arealbruk.

– For første gang legger en regjering fram en troverdig, helhetlig plan for å få ned utslippene i alle sektorer. Det skal lønne seg å kutte utslippene, sier Rotevatn.

– Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen

– Regjeringen vil kutte utslipp på en måte som omstiller Norge til å bli et lavutslippssamfunn, og legger til rette for grønn og bærekraftig vekst. Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen. Økonomisk vekst og verdiskapning er ikke et hinder for å nå de norske klimamålene, det er faktisk en forutsetning, sa statsminister Erna Solberg (H) på en pressekonferanse fredag om den nye klimaplanen.

Norge har forpliktet seg gjennom Parisavtalen til å kutte utslippene fram mot 2030. Solberg sier spørsmålet ikke er om vi skal kutte utslippene, men hvordan vi skal gjøre det.

– I dag legger vi fram en klimaplan som viser hvordan regjeringen vil nå de norske klimamålene for 2030. Dette er den første klimameldingen hvor vi legger fram konkrete virkemidler for å følge opp de målene og forpliktelsene vi har, sa Solberg.

Oljeindustrien

Også petroleumsnæringen vil omstille seg de kommende ti årene.

– Selv om utslippene fra petroleumssektoren er omfattet av kvotesystemet, vil det være fornuftig av næringen å redusere sine utslipp for å være konkurransedyktige også fremover.

Regjeringen vil til våren legge fram en melding om langsiktig verdiskaping fra de norske energiressursene. I meldingen vil regjeringen vise hvordan det skal kuttes i utslippene fra olje- og gassnæringen med 50 prosent innen 2030.

Les også: Nullutslippssoner får grønt lys

Øker CO2-avgiften

Et hovedgrep er skjerping av CO2-avgiften.

Den skal gradvis trappes opp til 2.000 kroner per tonn i 2030, mot 590 kroner i dag. Økningen skal gjøre det dyrere å slippe ut CO2 – og mer lønnsomt å kutte utslippene.

Regjeringen legger dessuten inn et premiss om at samlet skatte- og avgiftsnivå ikke skal øke. Det betyr at økte avgifter vil bli motsvart av tilsvarende skatte- eller avgiftslettelser på andre områder.

Vil ha ned transportutslippene

Innenfor ikke-kvotepliktig sektor er målet at utslippene av klimagasser skal kuttes med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Disse kuttene skal skje nasjonalt i Norge.

Ikke-kvotepliktig sektor dekker transport, bygg, avfall, jordbruk og noe industri og olje- og gassvirksomhet. Til sammen er det snakk om rundt halvparten av Norges samlede utslipp.

Det er spesielt transport regjeringen går løs på i sin nye plan.

Det blir strengere klimakrav i offentlige innkjøp:

* fra 2022 blir det krav om nullutslipp i offentlige innkjøp av personbiler og lette varebiler.

* fra 2025 blir det tilsvarende for bybusser.

Det skal i tillegg stilles krav om lav- eller nullutslipp i nye ferjeanbud fra 2023 og noe senere for hurtigbåter og servicefartøy i havbruket.

Les også: NRK: Regjeringen vil kreve at kommuner kjøper nullutslippsbiler

Skjermer jordbruket

I jordbruket kommer det derimot ingen nye krav om kutt i klimaplanen. I stedet bygger planen videre på den avtalen jordbruket allerede har inngått med myndighetene.

Klimaavtalen for jordbruket ble inngått i juni 2019. I avtalen forplikter partene seg til å arbeide for utslippskutt og økt opptak av CO2 tilsvarende 5 millioner tonn for perioden 2021–2030.

Dette målet gjelder fortsatt i klimaplanen som nå er lagt fram.

– I klimaplanen slår vi fast at klimaavtalen mellom staten og jordbruket er bærebjelken i det videre klimaarbeidet i landbruket, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Fakta om klimaplanen

Dette er noen av de viktigste tiltakene i planen:

CO2-avgift

* Trappes opp gradvis fra rundt 59 kroner i dag til 2.000 kroner mot 2030.

Transport

* Krav om nullutslipp i offentlige kjøp av personbiler og lette varebiler fra 2022. Fra 2025 gjelder tilsvarende for bybusser.

* Krav om lav- og nullutslipp for nye ferjeanbud fra 2023 der det ligger til rette for det, og noe senere for alle nye hurtigbåtanbud.

* Trinnvis innføring av krav til lav- eller nullutslipp for servicefartøy i havbruksnæringen fra 2024.

* Erstatte fossilt drivstoff med mer bærekraftig biodrivstoff. Omsetningskravet for biodrivstoff vil øke fram mot 2030. Det tas også sikte på å innføre omsetningskrav for biodrivstoff i anleggsdiesel og skipsfart fra 2022.

* Vurdere muligheten for nullutslippssoner i enkelte byer.

Landbruk

* I klimaavtalen med jordbruket har partene forpliktet seg til å redusere utslippene med 5 millioner tonn fram til 2030.

* Utrede avgift på mineralgjødsel.

Andre ikke-kvotepliktige utslipp

* Gradvis utfasing av fossilt brensel til energiformål i industrien utenfor kvotesystemet.

* Fastsette klima- og miljøambisjoner for statlige bygg og lokaliseringer.

* Redusere utslippene fra bruk av fluorholdige gasser.

* Støtte til Fortum Oslo Varmes CO2-fangstprosjekt, under forutsetning av at prosjektet får finansiering fra EU eller andre kilder.

Skog og arealbruk

* Legge til rette for økt CO2-opptak i skog.

* Kutte utslipp fra nedbygging av grønne (karbonrike) områder.

* Utrede avgift på utslipp av klimagasser fra uttak av torv og vurdere forbud mot å åpne nye torvuttak.

* Restaurere myr og annen våtmark.

Grønn forskning og innovasjon

* Styrke Enova for utvikling av ny teknologi.

* Nedsette ekspertutvalg for å vurdere rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer.

* Utvikle Grønn plattform-samarbeidet mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.