Klimafornekteren Donald Trump forlater Det hvite hus med lavere utslipp

Snart overtar i stedet klimaforkjemperen Joe Biden rollen som «verdens mektigste mann». Det skulle vel tilsi enda større nedgang i utslippene i 2021, eller kanskje ikke? Dagsavisen spør og ekspertene ved Cicero Senter for klimaforskning svarer.

Les også: Tror på varig nedgang i oljeforbruket

– Nedgang i strøm og petroleum

– Hvordan har de globale utslippene av klimagasser utviklet seg i år?

– Det er flere uavhengige anslag som sier at de globale utslippene av CO2 i 2020 blir cirka 7 prosent lavere enn i 2019, svarer seniorforsker Robbie Andrew.

– Det var en stor nedgang i globale utslipp av CO2 i april, måneden som hadde strengest lockdown verden over, selv om Kina allerede hadde delvis kommet ut av koronakrisen da. Men det er også effekter av krisen verden over helt siden februar og fram til nå, fortsetter Andrew.

– Hvordan har pandemien påvirket utslippene globalt?

– Den har ført til store restriksjoner i hvor mye folk kan bevege seg og om folk får jobbe, og dette har ført til en nedgang i forbruket av strøm og petroleum.

– Har effektene av pandemien fullstendig overskygget effekten av tidligere iverksatte klimatiltak?

– Klimatiltak som er blitt iverksatt fortsetter å ha effekt på utslippene, men det kommer kanskje aldri til å bli lett å anslå hvor stor effekt klimatiltakene ville hatt uten pandemien i 2020.

– Hvordan vil de globale utslippene utvikle seg i 2021?

– Vi regner med at utslippene i 2021 blir noe høyere enn i 2020 siden verdens økonomi er forventet å komme seg. Men vi kan ikke regne med at luftfarten skal komme tilbake til sitt vanlige nivå alt i 2021.

Andrew påpeker i tillegg at omfanget av utslippene også vil kunne avhenge av i hvor stor grad de ulike landene vil stimulere tradisjonell industri eller det grønne skiftet, for å få fart på økonomien igjen.

I løpet av valgkampen lovet Joe Biden å bruke 2.000 milliarder dollar på grønne investeringer, vende tilbake til Parisavtalen, gjeninnføre miljøtiltak opphevet av Donald Trump og fjerne CO2-utslippene fra USAs kraftproduksjon innen 2035. Foto: Chandan Khanna/NTB

– Kraftigere lut enn Obama

– USAs nye president Joe Biden har varslet en helt annen klimapolitikk enn Donald Trump. Hvor viktig for klimaet var utfallet av presidentvalget?

– Valget kan vise seg å bli svært viktig, dersom Biden faktisk gjennomfører nye og kraftfulle klimatiltak, svarer Cicero-forsker Bård Lahn.

– Selv om president Obama var viktig for å få på plass Paris-avtalen, hadde hans presidentperiode liten innvirkning på de amerikanske klimagassutslippene. Utslippene har gått forsiktig nedover under både Obama og Trump, først og fremst som følge av lavere forbruk av kull.

– Hvis USAs innsats skal trappes opp trengs det altså mye kraftigere lut enn vi så under Obama. Biden har signalisert vilje til slike grep, særlig med målet om CO2-fri kraftproduksjon innen 2035. Mer kraftfulle virkemidler for å fase ut fossil energi i transportsektoren, kan også få stor betydning internasjonalt, gitt USAs viktige posisjon i bilindustrien, fortsetter Lahn.

– Om slike tiltak faktisk blir gjennomført, handler om prioriteringer og om hva Biden kan få flertall for i Kongressen. Det er altså ikke gitt at det blir store endringer, men presidentvalget gir iallfall mulighet for store endringer som vi garantert ikke ville fått om Trump hadde fortsatt.

Les oså: Amsterdam svarer på koronakrisen med ny og bærekraftig økonomi (+)

– Akselerere utviklingen

Også Steffen Kallbekken, som er Forskningsleder for klimaøkonomigruppen i Cicero, ser nye muligheter i og med presidentskiftet.

– Markedet og aktiv klimapolitikk fra blant annet delstatene, har bidratt til å begrense utslippene i USA til tross for at Trump-administrasjonen har undergravd mye av den føderale klimapolitikken. En mer ambisiøs føderal klimapolitikk under Biden, kan både akselerere utviklingen mot lavere utslipp innenlands og gi et løft for internasjonalt samarbeid om klima, sier Kallbekken.

– Biden vil melde USA inn i Parisavtalen igjen. Hvor avgjørende er det for klodens klima?

– Skadevirkningen av at Trump trakk USA fra Parisavtalen var mindre enn mange først fryktet, selv om det åpenbart svekket tilliten til det internasjonale systemet, svarer Kallbekken.

– Når Biden melder USA inn igjen, kan det bidra til å gjenopprette noe av den tilliten som forsvant, og ikke minst kan USA som en aktiv part i forhandlingene, bidra til å sette press på andre land til å levere mer ambisiøse klimatiltak, fortsetter han.

– Det hadde overraskende liten betydning da Trump trakk USA ut av Parisavtalen, sier Lahn.

– Mange fryktet at det ville føre til at andre land også trakk seg ut, men i stedet så vi en slags «samling i bånn» der resten av verden knyttet seg sterkere til avtalen i protest mot Trump. Det er selvsagt symbolsk viktig at Biden nå vil melde USA inn igjen, men det har ikke nødvendigvis noen stor betydning for klimagassutslippene. Avtalen tvinger uansett ikke USA til å gjøre noe de ikke ellers ville ha gjort, påpeker han.

– Derimot er det selvsagt viktig at USA igjen vil prioritere klima i sitt diplomati og samarbeid med andre land, både gjennom Parisavtalen og gjennom andre typer samarbeid. USA har muligheter til å spille en lederrolle i internasjonalt samarbeid som ingen andre land har. Derfor kan det bety mye at de igjen kommer på banen i klimaarbeidet.

Les også: – Den vekstbaserte kapitalismen er blitt en tvangstrøye

– Mindre viktige toppmøter

– Klimatoppmøtet som skulle avholdes i Glasgow i november, ble utsatt til neste år. Hva slags konsekvenser har det fått?

– Alle land skulle levere nye nasjonale klimamål før møtet i Glasgow. Mange land er nå forsinket i dette arbeidet, men siden målene gjelder for årene 2025-2030 er effekten trolig begrenset, svarer Kallbekken.

– Det som nok betyr mer enn utsettelsen som sådan, er at klimapolitikk har falt på dagsorden i mange land, ettersom de prioriterer å bekjempe pandemien og få økonomien på fote igjen. Det kan lede til at land leverer mindre ambisiøse mål enn de ellers ville ha gjort.

Heller ikke Bård Lahn lar seg bekymre av utsettelsen av klimatoppmøtet.

– Det vi har sett etter at Parisavtalen ble vedtatt, er at de internasjonale toppmøtene er blitt mindre viktige, sier han.

– Parisavtalen lar det være opp til hvert enkelt land hva de vil bidra med, og da er det også politikken i de enkelte landene som avgjør. Mange land har holdt trykket oppe og satt nye klimamål, til tross for at USA har trukket seg fra Paris-avtalen og årets klimatoppmøte ble avlyst.

– Ikke minst har stadig flere land satt mål om å nå netto null utslipp, Kina i 2060, Japan og Storbritannia i 2050, for å nevne noen. EU-kommisjonen har foreslått netto null utslipp i 2050 som mål for hele EU, og Joe Biden har varslet at han vil innføre det samme for USA. Det er denne typen forpliktelser, mer enn FN-toppmøter, som driver klimapolitikken framover nå, forklarer Lahn.

Greta Thunberg er ikke Donald Trumps favoritt. Han har bedt henne om å roe seg ned og anklaget henne for å ha et problem med sinnemestring. Her er den unge klimaaktivisten under en klimademonstrasjon utenfor Det hvite hus i fjor. Foto: Nicholas Kamm/NTB

– Ny bølge av aktivister

Både president Donald Trump og klimaaktivist Greta Thunberg var blant de nominerte til årets Nobels fredspris. Utover det har de lite til felles. Trump har vært kritisk til at Thunberg har kritisert USAs innsats for klimaet, og Thunberg oppfordret amerikanerne til stemme på Biden. Nå er Trump på vei ut av Det Hvite Hus mens Thunberg har blitt skoleelev igjen.

– Vil Greta Thunberg kunne spille en synlig rolle i innsatsen for klimaet også i 2021?

– Mye avhenger selvsagt av hvilken rolle hun selv ønsker å spille, men ungdomsbevegelsen har generelt lykkes godt med å sette klima høyere på dagsorden, og jeg regner med at den fortsatt vil være en kraft i 2021 og videre, svarer Kallbekken.

Lahn er av samme oppfatning.

– Om Thunberg selv vil spille en rolle er ikke godt å si, men det er helt sikkert at den nye bølgen av unge klimaaktivister som hun har inspirert, vil fortsette å ha betydning i 2021, sier han.

– Det er for eksempel umulig å tenke seg Joe Bidens klimaplattform uten de nye nettverkene av unge aktivister som har blitt til i USA i løpet av de siste par årene. Det gjelder organisasjoner som Sunrise Movement og 350.org. Disse aktivistene vil også være avgjørende for å presse Biden til å holde løftene sine og prioritere klimaspørsmål i konkurranse med andre gode formål.

– Balansere ulike hensyn

Verden har ikke bare koronapandemien og klimaendringene å stri med. Vi står også midt oppe i en naturkrise, og målet er en Parisavtale for naturen.

– Vil arbeidet med denne avtalen påvirke klimaarbeidet på en positiv eller negativ måte?

– Jeg vil si at det viktigste er at man sikrer en miljøpolitikk som balanserer ulike hensyn, og som sørger for at tiltak som avbøter et problem ikke samtidig forverrer et annet, svarer Kallbekken.

– Enkelte klimatiltak, slik som utstrakt bruk av bioenergi, kan for eksempel ha klart negative konsekvenser for biologisk mangfold. Å unngå denne typen konflikter mellom ulike mål er avgjørende for at politikken skal ha bred støtte i folket og for at den skal være reelt bærekraftig. Jeg tror derfor at et bredere fokus på miljøproblemer, inkludert naturmangfold, i det store er positivt for klimaarbeidet.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen