Innenriks

Kjempet for frihet – slått av DNB

– Det føles bittert at en litauisk frihetskjemper, som i stor grad har bidratt til det gode forholdet mellom Norge og Litauen, nå blir straffet for å ha stolt på DNB.

Bilde 1 av 4

Det sier journalist og forfatter Arvid Bryne om Ramunas Bogdanas.

Bogdanas var en av mange litauere som endte opp med stor gjeld i stedet for forventet fortjeneste, etter å ha kjøpt spareprodukter av DNB Litauen. Dagsavisen har tidligere omtalt saken i to artikler i april.

For Bogdanas har vondt gått til verre siden da.

– 1. mai fikk jeg brev fra namsmannen i Vilnius med beskjed om å betale nesten 170.000 euro innen 10 dager, hvis jeg ville unngå tvangssalg av boligen min, forteller han.

De pengene, nær 1,6 millioner kroner, har ikke Bogdanas noen mulighet til å skaffe til veie.

Les også: Bankkunde ber DNB om nåde

Sammenlignes med Sovjet

– DNB lykkes nå i det Sovjetunionens mektige militærmakt ikke maktet, konstaterer Bryne.

– De knekker livsgrunnlaget for den litauiske frihetskjemperen og journalisten Ramunas Bogdanas. I stedet for å tjene store penger, slik banken forespeilet ham og mange andre, blir han om få dager kastet ut av den leiligheten banken har som pant.

Bryne minner om at DNB ble dømt i norsk høyesterett i 2013, etter at en annen småsparer, Ivar Petter Røeggen, også tapte mye penger på bankens såkalt garanterte spareprodukter. Den håpløse situasjonen Bogdanas har havnet i, er noe som opprører og berører også mange andre i Norge. Bogdanas opparbeidet seg nemlig et bredt kontaktnett etter at han kom hit i mars 1990, som del av en delegasjon fra det uavhengige Litauen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Møtte ledende politikere

Uavhengigheten fra Sovjetunionen hadde Litauen proklamert bare et par uker tidligere, og situasjonen var svært spent der.

– Dagen før delegasjonen kom til Oslo, hadde sovjetiske fallskjermsoldater okkupert kontorene til det litauiske kommunistpartiet og andre offentlige kontorer, forteller Bryne, som da ledet utenriksavdelingen i Dagbladet.

Han sørget for at litauerne fikk møte norske politikere, både på Stortinget og i Utenriksdepartementet.

– Besøket ble en stor suksess, husker Bryne, som forteller at delegasjonen fikk støtte fra alle partier, fra Frp til SV.

– Alle var svært velvillige og hjalp oss på mange måter, samstemmer Bogdanas.

Han sier også at han da lærte seg til å stole på nordmenn, og at han fortsatt hadde stor tillit til alt norsk da den skjebnesvangre avtalen med DNB Litauen ble inngått om lag 15 år senere.

Blant dem Bogdanas traff under første og senere besøk i Norge var Erik Solheim, Kjell Magne Bondevik, Knut Vollebæk, Thorvald Stoltenberg og Michael Tetzschner.

Les også: DNB-kunder ble gjeldsslaver

Skryt fra Tetzschner

– Det er meg en glede å bekrefte at Ramunas Bogdanas har hatt en viktig rolle i staben til president Landsbergis, i en viktig tid for Litauen, sier Tetzschner til Dagsavisen.

– Bogdanas og hans kolleger arbeidet hardt for å få de nordiske landene til å anerkjenne det som da var utbryterrepublikken Litauen, fortsetter han.

Tetzschner, som var byrådsleder i Oslo for Høyre i perioden 1989-1991, var selv i Vilnius mens det stormet som verst.

– Det var en sterk opplevelse å besøke president Landsbergis i parlamentsbygningen som var forsterket med sandsekker over alt, med tanke på angrep fra den røde armé, minnes han.

13 ble drept

I den samme parlamentsbygningen var også Bogdanas, forteller Bryne.

– Som personlig sekretær og talsmann for lederen av uavhengighetskampen, Vytautas Landsbergis, var det Bogdanas som formidlet de desperate meldingene fra nasjonalforsamlingen, der han sammen med de folkevalgte og regjeringen holdt stillingen bak barrikader i flere måneder.

Natt til 14. januar 1991 stormet sovjetiske elitesoldater fjernsynstårnet i Vilnius. 13 personer ble drept, over 100 såret, forteller Bryne.

– Bogdanas holdt verden orientert om Litauens syn på det som skjedde, fortsetter han.

Dette gjorde Bogdanas på en så god måte at han de neste to-tre årene var tilknyttet Dagbladet som journalist.

Les også: – DNB bør politietterforskes

Skryt fra ambassadøren

Også andre nordmenn som senere kom i kontakt med Bogdanas, gir ham gode skussmål.

– Bogdanas var en flittig benyttet kontakt for ambassaden. Han var en av dem vi hadde god kontakt med og ofte snakket med for å få hans vurderinger, forteller Leif Arne Ulland, Norges ambassadør til Litauen i perioden 2011-2014.

Ulland omtaler Bogdanas som «en fremragende journalist med et veldig godt renommé».

Selv om den tidligere ambassadøren godt kjenner til problemene Bogdanas og andre litauere fikk med DNB i Litauen, vil han ikke uttale seg om dette. Det vil heller ikke Tetzschner.

– Jeg kan selvsagt ikke ta stilling til hvem som har rett i den tvisten Bogdanas har med DNB i Litauen, bortsett fra at jeg håper det ender med en god løsning for ham, nøyer Tetzschner seg med.

DNB ønsker ikke å kommenterte saken, ut over å vise til tidligere kommentarer. I Dagsavisen 19. april uttalte kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø blant annet «vi kan ikke kommentere enkeltsaker, men som vi har sagt tidligere, har majoriteten av sakene funnet sin løsning gjennom dialog med kundene eller fått en endelig beslutning i rettsapparatet.»

Les også: Kjære DNB. Jeg slår opp! (Nesten)

Mer fra Dagsavisen