Kjemper mot «norsk» skogprogram

LIMA (Dagsavisen): Norge lanserer denne uka samarbeid med Ecuador og Colombia gjennom FNs skogprogram REDD+. Norge skal støtte REDD i Peru med 300 millioner. Skogprogrammet er norsk klimapolitikks prestisjeområde og en av fanesakene for delegasjonen som nå forhandler i Lima.

- Dette er ekstremt viktig, sier Per Fredrik Ilsaas Pharo.

Han er leder for Miljødepartementets klima- og skogprosjekt, og diskuterer utvidelsen av REDD+ internasjonalt under COP20.

Trær mot global oppvarming

Programmet går i hovedsak ut på at utviklingsland med regnskog får betalt av rikere land for å senke sine C02-utslipp ved å hindre avskoging. REDD+ oppmuntrer til å bevare skogen, plante nye trær og promotere bærekraftig skogpolitikk. Pharo mener at programmet er et av de mest effektive verktøyene som skal bidra til at FN når togradersmålet, forpliktelsen om å jobbe mot en temperaturøkning på maksimum to grader fra førindustriell tid. Han trekker fram den siste rapporten fra det internasjonale klimapanelet, som sier at andelen av tropisk skog i utslippene har gått ned fra 17 til 11 prosent - samtidig som skogens andel av løsningen har gått opp.

- Det er to deler i dette puslespillet: Påskoging og avskoging. Hvis begge deler maksimeres, er det en av de store byggeklossene for å nå togradersmålet. Det er spesielt viktig de neste femten årene, fordi energiomstillingen kommer til å ta tid uansett hvordan man snur og vender på det.

REDD+ ble etablert under klimatoppmøtet i 2008 og har i dag 56 partnerland i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Programmet har tidligere blitt anklaget for å sette urfolksrettigheter på spill til fordel for reduserte klimautslipp. Noen land er blitt fristet til å stenge skogene og drive urfolk vekk fra sine områder under påskudd av å redde trærne. Under klimatoppmøtet i Lima er vern av urfolksrettigheter og beskyttelse av biodiversitet fortsatt et hett tema.

Utfordringer på bakkeplan

For samtidig som FNs klimakonferanse, COP20, samler representanter fra alle verdens stater for å legge grunnlaget for en ny klimaavtale i Paris 2015, arrangeres La cumbre de los pueblos, folkets toppmøte. Mens COP20 arrangeres i militærleir en time utenfor Lima, går folkemøtet av stabelen midt inne i byen. De oppmøtte på La cumbre er likevel mest opptatt av skog, og hvordan den skal bevares. Noen er kritiske til hvordan FNs klima- og skogprogram, REDD, gjennomføres på bakken:

- Problemet er at vi ikke blir regnet med når prosjektet settes i gang. Det er vår skog, vi vet hvordan vi tar vare på den, men vi er redde for å ikke bli hørt.

Gloria Yhue Chani fra organisasjonen for økologiske bønder i Peru (ANPE) har reist til Lima for å være en del av folkets toppmøte. Hun har festet et «anti-REDD»-klistremerke på brystet. Chani mener urfolksbønder blir overkjørt av REDD, og at programmet ikke tar hensyn til biodiversiteten som småbrukere er avhengige av.

- Skog er ikke bare skog. Det er stor forskjell på en masseplantasje av helt like trær som ikke gir frukter, og den opprinnelige naturskogen som gir oss alt vi trenger.

Chani mener gjennomføringen av REDD i Peru må forankres bedre i urfolks rettigheter og levesett.

Målet og middelet

Skogene i Peru måler over 73 millioner hektar, og dekker halvparten av landet. Avskoging står også for omtrent halvparten av landets klimagassutslipp, selv om prosentandelen er relativt lav i forhold til andre land. Gustavo Suares de Freitas er leder for Perus nasjonale skogbevaringsprogram. Han sier REDD er nødvendig for å nå landets mål om å bevare 53 millioner hektar skog.

- Vi vil bruke REDD+ i en nasjonal utviklingsstrategi, som kan gjøre hele politikken vår grønnere. Vi er avhengige av samarbeidet REDD+ gir tilgang til for å nå våre mål, sier de Freitas.

Han understreker at Peru har flere utfordringer når det gjelder bevaring av skog, blant annet ulovlig hogst, gruveindustri og oljeutvinning.

- Vi har mye å ta hensyn til. Men først kommer vår egen befolkning, sier han.

Protest mot programmet

Samtidig som klimaforhandlingene går mot slutten under COP20, mobiliserer fagforeninger, urfolksorganisasjoner og klimaaktivister til protest inne i Limas gater. Spørsmålene de stiller, handler om hvilken mulighet de har til å delta i prosesser som omhandler dem selv. Gloria Yhue Chani fra bondeorganisasjonen ANPE mener hun er en av dem som rammes hardest av klimaendringene, og at det bør gi henne en sterkere stemme i de internasjonale forhandlingene.

- Likevel er måten REDD+ gjennomføres på et bevis på det motsatte, sier hun.

Reelle bekymringer

Ilsaas Pharo i det norske Klima- og miljødepartementet mener mye har blitt gjort for sikre urfolks deltakelse, men innrømmer at det er en kontinuerlig utfordring.

- Det har vært mye overgrep mot urfolk, så vi skal høre på dem når de er bekymret. Samtidig er REDD+, gjort riktig, en god ting for urfolk.

Han sier klimakonvensjonen gir klare retningslinjer for urfolks rett til deltakelse, og at Norge generelt har et godt forhold til urfolksorganisasjonene i partnerlandene.

- REDD handler til syvende og sist om å bevare skogen, som også er kjernen i deres levekår og livsstil. Da vi lanserte samarbeidet med Peru i høst, var lederen for den største urfolksorganisasjonen her positiv.

- Likevel er noen redde for at påskoging truer biodiversiteten og ødelegge urfolksbønders muligheter for landbruk?

- Det er en reell bekymring. Naturskog har mye høyere karbontetthet enn nylig plantet skog. Så om regnestykkene gjøres riktig, er det ikke sånn at man kan avskoge, så påskoge og stå igjen med null, snarere tvert imot: Det vil gi et massivt karbontap.

Pharo sier at påskoging spiller en stor rolle globalt, fordi det er store områder som er avskoget, og at de bør restaureres.

- Den delen er også viktig, men ingen unnskyldning for å kutte ned naturskogen, sier han.