Ketsjupeffekt for kvinnelige toppsjefer

Plutselig løsnet det. To av Norges største konserner fikk en kvinne på toppen. Det burde være en naturlig utvikling, sier Hydro-sjef Hilde Merete Aasheim.

I løpet av fjoråret ble Hilde Merete Aasheim toppsjef i Hydro, en gigant med 35.000 medarbeidere i 40 land. Kort etter tok Kjerstin Braathen over som konsernsjef i Norges største finanskonsern, DNB.

– Vi har fått en ketsjupeffekt. Plutselig løsnet det, sier Kristin Skogen Lund til NTB. Høsten 2018 sluttet hun som NHO-leder og tiltrådte som ny toppsjef i Schibsted, Norges største mediekonsern.

Onsdag møttes de tre på NHOs årskonferanse, og alle vil gjerne være rollemodeller for andre kvinner som har ambisjoner om å nå toppen i norsk næringsliv.

– Voks med oppgavene

Aasheim råder dem til å ta imot nye utfordringer når de kommer.

– Hvis du vokser med oppgavene, så blir ikke stegene så store. Da er man i posisjon til å ta de øverste jobbene. Min karriere er basert på det. Det er stein på stein, en livslang karriere, sier hun.

– Jeg tror det er veldig viktig å være opptatt av å levere i den jobben man har, hele tiden, og være nysgjerrig på utvikling, melde seg på og søke utfordringer. Si ja når man får muligheten, sier Braathen.

Glasstaket knust?

At kvinnene nå inntar toppjobbene i næringslivet, burde være en naturlig utvikling, mener Aasheim, noe de andre to slutter seg til. Likevel oppstår det en tenkepause når NTB spør om det berømmelige glasstaket nå er knust.

Skogen Lund mener det er et godt skritt på veien at det ikke ble stilt spørsmål da de kvinnene fikk sine respektive toppjobber.

– Du har ikke likestilling før det er en naturlig del av næringslivet, og det er kanskje den normaliseringen vi er i ferd med å se, sier hun.