Kemnerne advarer: Norge kan tape milliarder på å legge ned skattekontorer

De som utfører jobben i dag er ikke nådig mot forslaget fra finansminister Siv Jensen (Frp) i neste års statsbudsjett.

Av Helge Rønning Birkelund, FriFagbevegelse

Gerd Signe Eieland er leder i Norges Kemner- og Kommuneøkonomers Forbund (NKK). I en kronikk i Kommunal Rapport skrevet i 2014 hevder hun at forbundet «ikke med sin beste vilje forstår hvorfor skatteinnkrevingen skal behandles særskilt og i ekspressfart uavhengig av kommunereformen».

Sikret arbeid uansett

227 kommunale skattekontorer skal bli til 56 fra 1. juni 2020. Regjeringen anslår at de vil tjene inn 429 årsverk på reformen. Innsparingen på 370 millioner kroner skal skje gjennom naturlig avgang.

Kemneren utfører viktige oppgaver og er i prinsippet kasserer for kommune, fylkeskommunen og staten. De krever inn skatten som staten har pålagt deg og meg og vår arbeidsgiver å betale. De krever inn arbeidsgiveravgift. Betaler du ikke for deg sørger de for at du må betale gjennom et inkassovarsel. Det er også en risiko for at du må møte i retten. 

I årets statsbudsjett får altså regjeringen gjennomslag for noe de har ønsket siden 2014. Kemner- og kommuneøkonomene frykter ikke for sin egen framtid. De er sikret arbeid uansett organisering. De er imidlertid opptatt av at skatteinnkrevingen skal være så effektiv som mulig til det beste for det norske fellesskapet. De hevder at Norge er i verdenstoppen i skatteoppkreving.

 

– Lokalkunnskap og nærhet til skyldnerne er vesentlig for de gode, lokale resultatene. Nærhet gir rett og slett bedre oppfølgning og økt betalingsmotivasjon for skyldnere, hevder hun i kronikken.

Både Fagforbundets leder Mette Nord og Eieland viser til erfaringene fra Danmark når de frykter at dette vil gi tapte inntekter.

Danmark statliggjorde sin skatteoppkreving i 2005 og opplevde et betydelig økonomisk tap på sentraliseringen. Restansene har økt hvert eneste år, og de forespeilede effektiviseringene er ikke fullt ut gjennomført. Ifølge den danske riksrevisjonen var myndighetens utestående skattekrav til bedrifter og personer ved utgangen av 2012 på 81,8 milliarder danske kroner. I 2006 var de på 50,1.

Viktige årsaker har ifølge riksrevisjonen vært massive problemer i utvikling av IT-systemer, utfordringer i planlegging av ny organisasjonsstruktur, samt personellmangel. For få medarbeidere ble overført fra kommunene.

– I spørsmål om skatt handler det fort om store beløp. Selv små endringer i effektivitet har betydelige økonomiske konsekvenser, mener hun.

 

Fanger opp avvik lokalt

På oppdrag fra Norsk Kemner og Kommuneøkonomers Forbund (NKK) gikk Oslo Economics gått gjennom tallmateriale fra Finansdepartementet og beregnet konsekvensene av en mulig endret innkrevingsprosent. Tallene viser at en redusert innkrevingsgrad på så lite som 0,05–0,15 prosentpoeng vil gjøre reformen ulønnsom, selv etter en eventuell betydelig bemanningsreduksjon.

– Erfaringen viser at man lokalt, gjennom kemnerne, fanger opp avvik fra forventet skatteinngang langt raskere enn man klarer på nasjonalt plan. Dette gir kommunene mulighet for å justere driften tidligere enn dersom man skulle ventet på statens offisielle, justerte skattetall. Dette er særlig viktig for kommunene i perioder med sviktende skatteinngang, mener Eieland.

 

Kravene er delt i to

Kommunenes innkreving av misligholdte krav er i dag delt i to. Betaling for barnehage, SFO, hjemmetjenester med mer (privatrettslige krav) kreves inn etter reglene i inkassoloven. Denne innkrevingen vil ikke berøres av statliggjøring.

Den andre delen av kommunal innkreving gjelder krav som parkeringsbøter og betaling for vann og avløp, feiing, renovasjon og eiendomsskatt. 

I tillegg vil endringen innebære dyrere innkreving for skyldneren, med høy gebyrbelastning, og kommunen vil ikke lenger kunne se innbyggerens totale økonomiske situasjon i sammenheng, mener forbundet.

– Statliggjøring vil være et sjansespill. Dagens system er svært effektivt, og de kommunale kemnerne og skatteoppkreverne er viktige for god lokal økonomistyring. Ørsmå endringer i innfordringsprosenten vil medføre at den høyst usikre gevinsten ved å spare noen hundre årsverk vil være borte, skriver Gerd Signe Eieland i kronikken.

 

Arbeidslivskriminalitet

I 2014 foreslo regjeringen å redusere antall skatteoppkrevingskontorer fra 288 til omkring 30 og gjøre skatteoppkrevingen til en statlig oppgave. Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget. Nå får regjeringen altså flertall for reformen, men må øke antall kontorer til 56. Statsminister Erna Solberg avviser at dette er en sentraliseringsreform.

– Det er 56 kraftsamlende steder som nå kan gå mer systematisk til verks for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og useriøse arbeidsgivere, mener Erna Solberg.

– Målet er å skape større fagmiljøer. Det handler ikke om noe annet, sier Frps Bård Hoksrud til FriFagbevegelse.

Han er ikke overrasket over at kemnerforbundet er usikre på om dette er riktig.

– Du blir fort litt usikker når det er endringer på gang, legger han til.

– Ressursene skal brukes på en annen og bedre måte, blant annet for å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet, poengterer han.

Han viser til at det er få høringsinstanser som har vært negative til dette. Også Venstres parlamentariske leder, Terje Breivik forsvarer reformen. Tore Storehaug, finanspolitisk talsperson for KrF, innrømmer at dette er en tapt sak for KrF.

 

 

 

Dette er oppgavene til kommunale skatteoppkrevere

  • Arbeidsoppgavene til den kommunale skatteoppkrever (kemner, bykasserer, kommunekasserer) er:
  • Innkreving av inntekts- og formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Dette er en fellesinnkreving på vegne av alle skattekreditorene (staten, fylkeskommunen og kommunene).
  • Arbeidsgiverkontroll – omfatter primært kontroll av lønnsområder. Påse at skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift blir beregnet, oppbevart, innberettet og innbetalt i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser.
  • Føring av skatteregnskapet  - føre skatteregnskapet for den enkelte kommune i Skatteregnskapssystemet.

 

Kommunale oppgaver:

  • Regnskapsføring og innkreving av kommunale avgifter og parkeringsgebyr
  • Kommunal inkasso, som for eksempel kommunale barnehager, SFO, legevakt med mer.

 

 

Les også: SSB: Skattesystemet har blitt mindre omfordelende under Solberg-regjeringen