Innenriks

Kan tvinge fram endringer i straffeloven

Konsekvensen av tilregnelighetskaoset i Breivik-saken kan presse fram lovendringer for framtidig bruk av straff mot psykisk syke kriminelle.

En rundspørring Dagsavisen har gjort blant de politiske partienes representanter i Stortingets justiskomité viser at erfarne justispolitikere ønsker endring i måten tilregnelighet og straff blir håndtert på i Norge. Kritikken mot dagens system er gjennomgående og sterkt voksende. Flere partier jobber med ulike muligheter for endringer.

- I knestående

- Rettspsykiatrien er på et vis inne i en slags knestående etter to klare, motstridende rapporter i Breivik-saken, sier Høyres justispolitiske talsmann, André Oktay Dahl til Dagsavisen.

Han understreker at Høyre foreløpig ikke har konkludert i forhold til hvilke endringer som må til, men at partiet nå er i gang med et utredningsarbeid hvor disse spørsmålene drøftes og hvor partiet ser hen til om andre land har bedre erfaringer enn oss.

- Denne saken setter hele vårt system på prøve og reiser en rekke generelle, prinsipielle og juridiske problemstillinger. Vi er opptatt av at samfunnets behov for trygghet bør vektes i større grad enn i dag, ikke minst med tanke på at man mangler både oversikt over og kapasitet i sikkerhetspsykiatrien, sier Dahl.

Han understreker også behovet for å kunne føre kontroll med rettspsykiaternes arbeid:

- Vi er opptatt av at domstolene i større grad skal ha reell mulighet til å etterprøve sakkyndiges erklæringer for å sikre bedre rettssikkerhet. Derfor har vi foreslått økt bruk av videoopptak av observasjonene som gjøres av den enkelte som skal vurderes, sier Dahl.

Ap-kritikk

Første nestleder i justiskomiteen, Jan Bøhler (Ap), er enig i at mye er galt med dagens system.

- Regjeringen nedsetter nå et utvalg for å gå gjennom straffelovens bestemmelser om straffbarhet og tilregnelighet. Jeg er kritisk til det systemet vi har i dag, som skiller seg vesentlig fra det som praktiseres i de aller fleste andre land. Mitt håp er at regjeringens utvalg begynner sitt arbeid i løpet av høsten, sier Bøhler.

Leder av Stortingets justiskomité, Per Sandberg, mener det nå er på tide med endringer.

- Bruken av «det medisinske prinsipp» i norsk strafferett bør erstattes med «det psykologiske prinsipp». Poenget er at lovbrytere kan ta straffen, men få den medisinske oppfølging. Rettsoppfatningen til folk blir sterkt utfordret i dag. Og Norge er vel «best i klassen» når det gjelder bruk av utilregnelighet i domstolene, sier Sandberg som mener bruken av rettspsykiatriske sakkyndige må vurderes uavhengig av Breivik-saken.

- Jeg ser imidlertid at debatten framskyndes som følge av denne saken. Frp er villig til å fremme de nødvendige forslag for å starte prosessen, sier Sandberg.

- Må kunne straffes

Senterpartiets representant i justiskomiteen, Jenny Klinge, mener det er urimelig at en ugjerning ikke skal være straffbar når hensikten har vært å gjøre noe galt og ikke er begått som resultat av sykdom.

- Norge har en lang rettslig tradisjon for ikke å straffe personer som har vært psykisk syke i gjerningsøyeblikket. Det er en verdibasert og human tilnærming, men spørsmålet om utilregnelige skal kunne straffes må likevel opp til ny vurdering, sier Klinge, som understreker at eventuelle lovendringer ikke vil ha tilbakevirkende kraft og dermed ikke kunne påvirke rettsprosessen mot Anders Behring Breivik.

Også SVs representant i justiskomiteen, Akhtar Chaudhry, er misfornøyd med dagens praksis.

- Denne saken er ikke diskutert i noen fora i SV ennå, men jeg er åpen for å se hvordan vi kan bringe kartet i samsvar med terrenget uten at vi endrer grunnprinsippet, nemlig at syke mennesker ikke skal kunne straffes for sine handlinger. Det er en av bærebjelkene i rettsstaten, sier Chaudhry.

Kristelig Folkeparti har ingen representant i justiskomiteen.

tore.letvik@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen