– Kan skade barnets utvikling

- Vi innførte skolestart for 6-åringer uten å vite om det ville øke elevenes læringsutbytte og føre til sosial utjevning, slik politikerne ønsket. Fortsatt vet vi lite om hva som egentlig ble konsekvensen. Det er på ingen måte dokumentert at en enda tidligere skolestart vil føre til noe positivt. Tvert imot tyder internasjonal forskning på det motsatte, sier Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda.

I Aftenposten søndag tok Høyres skolepolitiske talskvinne Kristin Vinje til orde for å framskynde skolestarten med ett år, slik at barna får sin første skoledag som fire-femåringer. I går ettermiddag gjorde statsminister Erna Solberg det hun kunne for å legge ballen død.

- Det er mange morsomme forslag om hva vi skal gjøre i skolen, men jeg er veldig opptatt av at vi må gjøre det som er viktigst først. Vi har en ganske lang liste som vi har lyst til å gjennomføre før vi begynner å tenke på om femåringene skal inn i skolen, uttalte Solberg til NTB.

- En stor tabbe

Etter at professor i pedagogikk og ekspert på småbarns utvikling, Stein Erik Ulvund, hadde tvitret «Nei, nei, nei!» som en kommentar til Høyres-kvinnens forslag, tar han nå bladet fra munnen:

- Vinje er på kollisjonskurs med sitt eget partiprogram og sin egen statsminister. Utspillet er åpenbart ikke klarert og en stor tabbe. Partiet framstår plutselig som vinglete og fullstendig uforutsigbart i skolepolitikken. Dette var overraskende, mener Ulvund som har skrevet en rekke bøker om barns mentale utvikling.

- Men hvorfor er det egentlig så galt å tenke seg skolestart for fire-femåringer slik de har for eksempel i England?

- På sikt tror jeg det vil skape større forskjeller mellom barn. Noen vil mestre en prematur skolestart ganske bra, andre vil tape ganske fort og risikere å få en veldig dårlig selvtillit. I verste fall kan det skade barnets utvikling, sier Ulvund.

Han viser i likhet med Haug til at politikernes løfter om en «myk og lekende» skolehverdag i forkant av skolestart for seksåringene, i praksis viste seg å være lite verdt.

- Det tok ikke lang tid før tradisjonell skole med høyt læringstrykk gjaldt også for de aller minste. Lite tyder på at det ikke også vil gjelde femåringene, mener Ulvund.

Det er et synspunkt førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark, Anna L. Ottosen, deler. Hun har doktorgrad på seksåringenes skolestart.

- Det er veldig vanskelig å se for seg at ikke skolens tradisjonelle kultur for formaliserte læringsprosesser, også vil prege tilbudet til de aller yngste elevene. Det var nettopp det som skjedde med seksåringene. Senkes alderen for skolestart ytterligere, vil den samme mekanismen være der og kreve store anstrengelser for å omgås, mener hun.

Konkret forteller Ottosen om ei fem år gammel jente som var født sent på året og aldri knakk lesekoden i løpet av første skoleår. Likevel måtte hun delta på skolens kartleggingsprøver.

- Fortvilt kom hun hjem og sa; «jeg tapte!» - vel vitende om at hun var sist til å få det til.

«For mye - for tidlig»

Professor Peder Haug er ikke overrasket over at noen til slutt brakte enda tidligere skolestart på banen også i Norge.

- Dette har jeg ventet på. Det bunner i en generell misnøye med skolen og en oppfatning om at barna ikke lærer nok. Dernest ser man at jo yngre barna er, desto mer læringsvilje og læringspotensial har de. Konklusjonen er en instrumentell måte å tenke på; jo tidligere du begynner, desto mer kan du få inn i hodet på elevene.

- Forslaget med skolestart for femåringer framstår som en overfladisk måte å møte skolens utfordringer på, mener Haug.

Han viser til at Norge fortsatt ikke har greid å snu trenden med at elever som sliter i skolen får hjelp altfor sent.

- Vi vet at tidlig innsats gir gode resultater, men vi diskuterer ikke hva slags innsats det er snakk om. Tidlig skolestart er i alle fall ikke svaret, mener Haug.

Han mener kampanjen «Too much - too soon» i England, (toomuchtoosoon.org), er en protest mot en skole der elitedyrkingen er stor, læringspresset skyhøyt og der prestisje knyttet til prestasjoner gjelder fra første skoledag.

- Men dette er jo ikke norsk skole. Vi har liten tradisjon for å gi stor oppmerksomhet til de flinke og ignorere de andre. Vi må isteden holde fokus på økt lærerkompetanse og i tillegg styrke skoler som ligger i områder med store sosioøkonomiske utfordringer, understreker professor Peder Haug i Volda.

Han mener det krever både kunnskap og politisk prioriteringsvilje for å lykkes.

- Det er så mye å gjøre i norsk skole fra før. Et eksperiment med skolestart for fire-femåringer er ikke det vi skal utsette barna våre for.

karin.fladberg@dagsavisen.no