Mulla Krekar, her sammen med forsvarer Arvid Sjødin, ble i går framstilt for varetektsfengsling i Oslo tingrett. FOTO: MORTEN HOLM/NTB SCANPIX

Kan sitte inne til endelig dom

Mulla Krekar ble varetektsfengslet i åtte uker i går. Han kan bli sittende i varetekt helt fram til Høyesterett eventuelt tar stilling til saken.

Mulla Krekar ble arrestert på Tøyen i Oslo tirsdag ettermiddag. Han er siktet for å ha truet flere personer i forbindelse med rettssaken som endte med en dom på fem års fengsel mandag.

Da ble han dømt for terror- og drapstrusler, blant annet mot Høyre-leder Erna Solberg. Krekar anket dommen i Oslo tingrett på stedet.

Nå risikerer han ny tiltale og rettssak for de ferske truslene han skal ha framsatt. Det betyr at en eventuell ny rettssak i tingretten kan gå parallelt med ankesaken i lagmannsretten.

I går ble mulla Krekar varetektsfengslet i åtte uker. Oslo tingrett mener det vil støte allmennhetens rettsfølelse og skape utrygghet hvis Krekar får være på frifot. Retten begrunner også varetektsfengsling med faren for nye straffbare handlinger.

 

Kan bli sittende

Påtalemyndigheten vil begjære Krekar varetektsfengslet fram til ankesaken kommer opp i lagmannsretten, trolig i høst. Arvid Sjødin, en av Krekars to forsvarere, tror det er en god sjanse for at påtalemyndigheten får viljen sin.

- Sjansen er stor for at han blir sittende i varetekt når påtalemyndigheten nå har fått medhold én gang, sier Sjødin.

Av samme grunn mener han det er stor sjanse for at Krekar blir sittende videre i varetekt, dersom saken ankes til Høyesterett. Det samme mener advokat Harald Stabell.

- Hvis han blir dømt i lagmannsretten også, er det store muligheter for at han blir sittende i varetekt fram til en høyesterettsavgjørelse, sier Stabell.

Det er vanskelig å si når en eventuell høyesterettsavgjørelse vil være klar, bortsett fra at det trolig vil skje en gang i 2013, forteller flere juridiske eksperter Dagsavisen har snakket med. Uansett er det mye som tyder på at Krekar ikke er på frifot før om flere år, forutsatt at han blir dømt til fengselsstraff når endelig punktum er satt.

Men først skal han forsøke å vinne fram gjennom anken. I utgangspunktet er det ingen frist for når en ankesak skal behandles i lagmannsretten. Men når man sitter i varetekt, slik Krekar gjør, er det en frist på åtte uker.

 

Høsten 2012

- Først må vi få saken oversendt fra påtalemyndigheten. Deretter skal den gjennom en silingsprosess hos oss. I og med at det er en sak som kan medføre fengselsstraff i mer enn seks år, vil det ta kort tid, alt fra noen dager til to uker, sier Ola Dahl, førstelagmann i Borgarting lagmannsrett til Dagsavisen.

Det er rettsferie fra begynnelsen av juli til midten av august. Saken i lagmannsretten vil trolig starte og avsluttes høsten 2012, ifølge Dahl.

- Er det sider ved denne saken som gjør at den kan framskyndes?

- Det kan være, uten at jeg vil si noe mer om det. Jeg kjenner ikke saken godt nok, sier Dahl.

 

Politisk lettelse

Krekar-advokat Arvid Sjødin stiller spørsmål ved hvorfor de ikke pågrep Krekar mandag rett etter at dommen falt istedenfor å vente til tirsdag. Han mener det etterlot seg et inntrykk av at de lot seg påvirke av «enkelte politiske elementer» og sikter blant annet til politikeres (blant annet Frp-leder Siv Jensen) utsagn om at politiet burde pågripe og fengsle ham så fort som mulig.

- Når de gjør det nå, etterlater de en mistanke om at det er Siv Jensen som styrer PST, sier Sjødin til Dagsavisen.

Utenrikspolitisk forsker og kommentator Helge Lurås sier til Dagavisen at politiet selvsagt følger den offentlige dialogen og lar seg påvirke. Han understreker imidlertid at han ikke har forutsetninger for å påstå at så er tilfelle i denne saken.

Men Lurås mener pågripelsen uansett er svært godt nytt for norske politikere.

 

Maktesløse politikere

- Fra Krekars perspektiv er nok ikke fem år i norsk fengsel noe han tar tungt sammenlignet med å være fengslet eller henrettet i Irak. Men det er fortsatt ingen utsikt til å få sendt ham ut, og alternativet ville vært at han fortsatt var tornen i øyet på det norske systemet ved å vandre fritt rundt. Nå blir det gjort noe, og det er bra for rettferdighetsfølelsen i landet. Sånn sett er dette en lettelse for den politiske klassen i Norge, sier Lurås.

Saken har fått internasjonal medieoppmerksomhet, men Lurås understreker at Krekar ikke er så internasjonalt interessant som mange i Norge tror. Noen unntak finnes imidlertid, for eksempel amerikanske sikkerhehetsmyndigheter, forklarer han. Etter 2001 har amerikanerne vært veldig opptatt av og drevet lobbyvirksomhet for interne lover som regulerer denne type islamsk terror og jihadvirksomhet i mange land, forklarer Lurås.

- Når det gjelder Krekar, har de vært opptatt av håndteringen og manglende muligheter som har eksistert når det gjelder å kontrollere ham. For amerikanske sikkerhetsmyndigheter har dette vært ett av flere forhold som de synes er eksempler på hull i norsk regelverk og mangel på ressurser, sier han.

Lurås mener norske politikere har framstått som maktesløse i saken.

- De har gått veldig kraftig ut mot Krekar, men så har deres maktesløshet blitt eksponert i veldig stor grad når han har vandret fritt rundt i Norge, sier han.

samfunn@dagsavisen.no