Mange venter spent på miljøminister Vidar Helgesens redegjørelse til Stortinget i dag om det omstridte ulvevedtaket. Kravene er at han forklarer hvordan ulveforliket skal følges opp, men Helgesen (bak på bildet) kommer trolig heller med en liten leksjon i juss.

Kan ikke kopiere svensk ulvevedtak

Til tross for intern motstand i Høyre og trusler om overkjøring fra Stortinget, kommer Vidar Helgesen i dag til å orienterere Stortinget om hvorfor han ikke snur i ulvestriden.

 

I dag skal klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) redegjøre for Stortinget om regjeringens omstridte beslutning om å si nei til felling av 32 ulver i ulvesonen.

Ulvemotstandernes krav er at Helgesen nå gir et klart svar på hvordan regjeringen skal gjennomføre Stortingets ulveforlik, men etter det Dagsavisen forstår vil Helgesen i dag heller orientere om jussen som hindrer gjennomføringen av forliket, og om hvilke andre tiltak regjeringen har satt i gang med.

Les også: Helgesen ber om ny ulvevurdering

Kan ikke kopiere

En juridisk nøtt i ulvestriden har vært Sverige og Norges ulike tolkninger av Bern-konvensjonen:

Justisdepartementets lovavdeling har slått fast at det ikke kan felles flere ulv, fordi ulven ikke utgjør et stort nok skadepotensial til at det er åpning for felling etter naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen.

Mange hevet derfor øyenbrynene da en svensk domstol i romjula ga tillatelse til lisensjakt på 24 ulv, siden også Sverige er bundet av Bern-konvensjonen.

Helgesens kritikere mener den svenske domstolen har vurdert mulighet for felling på en bredere måte enn her hjemme, blant annet ved å vektlegge økonomiske og sosiale hensyn.

Det store spørsmålet har altså vært hvordan Sverige kan ta andre hensyn enn Norge når begge er bundet av Bern-konvensjonen.

Etter det Dagsavisen forstår, kan svaret ligge i lovhjemmelen som den svenske domstolen forankrer sin beslutning i.

«Å tillate, i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte ville dyr og planter i et lite antall», heter det i artikkelen som gir grunnlag til at svenskene har anledning til å skyte ulv.

Denne hjemmelen er hentet fra Bernkonvensjonen. Den samme lovhjemmelen er en del av EUs habitatdirektiv, som svenskene følger.

Men denne hjemmelen er ikke tatt inn i den norske naturmangfoldloven.

I tillegg har habitatdirektivet også noe utvidede hjemler for å tillate skyting av ulv sammenlignet med Bernkonvensjonen.

Regjeringen må følge norsk lov, og kan derfor ikke «kopiere» det svenske vedtaket uten å endre naturmangfoldloven.

Her støter man på et annet problem: I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og KrF og Venstre heter det at naturmangfoldloven ligger fast. For å endre den, må man endre samarbeidsavtalen. Det er ikke Venstre villige til.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke nok ulv

Og det stopper ikke der: Selv om naturmangfoldloven skulle endres, ville det ikke vært fritt frem for ulvefelling her hjemme:

For å tillate felling av ulv, kreves det en større ulvebestand.

I den svenske dommen legges det vekt på at selv med et uttak på 24 ulv, vil Sverige fortsatt ha over 300 ulv, som tilfredsstiller målet om å bevare en ulvestamme. Vinteren 2014/2015 var den svenske ulvebestanden på 415 individer, mens den norske ulvebestanden er på 65–68 ulv, samt 25 ulv i grenseområdene. Det svenske uttaket utgjør også bare 11 prosent av ulvebestanden i Sverige. Til sammenligning har Norge allerede, ved å felle 15 ulv hittil i år, tatt ut 18,5 prosent av den norske ulvestammen.

Les også: Åpner for lovendring

Andre tiltak

Helgesen vil etter alt å dømme også orientere Stortinget om to tiltak som regjeringen alt har iverksatt for å få mer kunnskap om ulvens skadepotensial: Det ene er radiomerking av ulv, det andre er at Miljødirektoratet har fått i oppdrag å foreta en oppdatert faglig vurdering av ulvens atferd.

I går ble det merket tre nye ulver i Osdal-reviret i Hedmark. Til nå er 14 ulver merket i fylket.

Les også: Ledelsen i rovviltnemnd legger ned sine verv

Ap: Må oppfylle Stortingets vilje

– Forventningen er at Helgesen redegjør hvordan oppfylle det som er stortingsflertallets veldig tydelige føringer på ulveforvaltning, sier Aps Terje Lien Aasland før Helgesens redegjørelse.

– Det er allerede kjent at noen av tiltakene er radiomerking, gjennomgang av skadepotensial og lovverk. Er dette nok for Ap?

– Radiomerking og andre tiltak som kan dempe konflikt, kan godt være en viktig del ved siden av dette, men det Stortinget har vedtatt er avgjørende. Helgesen må vise hvordan han skal gjennomføre det, sier Aasland.

I Klassekampen 6. januar sa Ap, Frp og Sp at de kan være villige til å instruere Helgesen i ulvesaken om han ikke kommer med gode nok svar. Aasland vil ikke gjenta dette nå.

– Jeg tror alle de fire partiene som inngikk flertall har til hensikt å påse at det som er vedtatt og de føringene som er i ulveforvaltningen blir fulgt.

– Hvis Helgesen ikke innfrir i sin redegjørelse, hva gjør dere da?

– Jeg regner med at Helgesen kommer til Stortinget med svar på hvordan han skal oppfylle Stortingets vilje.

Les også: Stortingsrepresentant jaktet ulv i Sverige