Innenriks

Kan etterfølges av en utlending

STATOIL: Helge Lund forlater sjefsstolen i et Statoil med store utfordringer foran seg. I jakten på hvem som skal etterfølge ham, starter en kamp om selskapets retning.

Etter ti år som konsernsjef ble det i går klart at Helge Lund slutter i Statoil.

* På tampen av hans tid i selskapet har Statoil kuttet til sammen 1.000 stillinger.

* Også 500 stillinger på norsk sokkel skal fjernes.

* Statoil planlegger dessuten å kutte ytterligere 1.100 til 1.400 stillinger, ifølge Stavanger Aftenblad.

Selv går Lund fra nærmere 14 millioner kroner i årslønn, til en utrolig nok langt bedre betalt jobb i det internasjonale olje- og gasselskapet BG Group.

Nå er det store spørsmålet: Hvem skal fylle Statoil-sjefens sko?

- Lønn et problem

Ifølge analysesjef Anne Gjøen i Handelsbanken Capital Markets, vil det ikke være lett å finne Lunds etterfølger.

- Statoil er midt i sin største omstilling i selskapets 42 år gamle historie, påpeker Gjøen.

Statoils styreleder, Svein Rennemo, opplyser til NTB at den nye konsernsjefen ikke trenger være norsk.

- En Statoil-leder må forstå norsk samfunn og opparbeide seg tillit, også hos vår største eier. Men det krever ikke norsk pass, sier Rennemo.

Han er samtidig klar på at det kan bli utfordrende å opprettholde det han kaller det særnorske lønnsnivået, når en ny leder nå skal ansettes.

Også Gjøen er opptatt av etterfølgerens lønn.

- En internasjonal leder vil koste mye mer enn Helge Lund har gjort, og det har allerede vært kvass kritikk rettet mot Lunds lønnsnivå, sier hun.

- Kan være utenlandsk

Det politiske Norge har vidt forskjellige meninger om den nye Statoil-sjefen bør være norsk eller ikke. Nestleder i Stortingets energi og miljøkomité, Nikolai Astrup (H), mener det kan være sunt for et stort internasjonalt selskap som Statoil, å finne en leder med blikket vendt mot verden.

- Det er der det store vekstpotensialet ligger. Dermed kan det være nyttig å få inn en leder med et internasjonalt perspektiv og erfaring, mener Astrup.

Han understreker at det er styret som velger den nye konsernsjefen, og ingen andre.

- Det viktigste er at en får en god konsernsjef. Nasjonalitet er underordnet. Samtidig er det ikke så mange nordmenn som har erfaring med å lede et selskap av den størrelsen, sier Astrup.

- Det viktigste er at vi får rett sjef til det viktigste konsernet i landet, sier Oskar Grimstad (Frp), i samme komité.

- Om vedkommende er norsk eller ikke betyr lite. Ellers er det godt å registrere at i mellomtiden er konsernet ledet av en meget kompetent sunnmøring, tilføyer Grimstad, som selv er sunnmøring.

Vedkommende han snakker om er Eldar Sætre.

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) er åpen med tanke på Statoil-sjefens nasjonalitet.

- En ny konsernsjef må ha god kjennskap til og forståelse av norske forhold, og samtidig være bredt internasjonalt orientert. Det er et perspektiv jeg er trygg på at styret vil ha med seg i det videre arbeidet. Det er styret som ansetter ny konsernsjef, men det er ikke unaturlig at majoritetseieren blir kontaktet av styret i en viktig sak som dette, sier Lien.

SV er enig med Frp i dette.

- Det spiller ingen rolle hvilken nasjonalitet Statoil-sjefen har. Det vi trenger nå er en leder som evner å trekke Statoil inn i framtida, og gjøre selskapet til en drivkraft for bærekraftig industri langs kysten. Passet er fullstendig underordnet, mener SVs Torgeir Knag Fylkesnes.

- Bør være norsk

Leder av Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp), mener den nye Statoil-sjefen bør være norsk.

- Statoil-sjefen må kunne kommunisere direkte med landets innbyggere. Det er viktig for legitimiteten til selskapet i Norge. Men viktigst: En ny sjef må ha et hjerte for norsk sokkel. Statoil er bygget på norsk sokkel og framtida til Statoil ligger på norsk sokkel. Og hvorfor skal 2014 være året da det ikke er mulig å finne en norsk Statoil-sjef? spør Pollestad.

Han får støtte fra Terje Lien Aasland (Ap) som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

- Jeg mener styret bør bruke anledningen å finne en god leder for selskapet, at man leter blant norske kandidater er ingen ulempe. Jeg mener det er svært viktig er at Statoil får en konsernsjef som er godt kjent med den norske bedriftskulturen, og at en ny leder har egenskaper og evner til å etablere god kontakt og dialog med selskapets ansatte.

Vil ha ingeniør

NITO-leder Trond Markussen er en av dem som representerer en stor porsjon av Statoils ansatte, og har i kraft av den posisjonen klare innspill til den nye sjefens kvalifikasjoner.

- Den nye lederen bør være ingeniør. Det er viktig at en har teknologien under huden når en skal lede et selskap som Statoil, sier Markussen.

- Kan Lund etterfølges av en utenlandsk leder?

- Jeg mener det er viktig at Statoil ledes av en nordmann. Den norske stat er sterkt inne på eierskapssiden. Det at man har en leder med forståelse for den litt uformelle norske lederstilen med sterk involvering av de ansatte, tror jeg er viktig.

NITO vil samtidig jobbe hardt for at Statoil i framtida ikke forsvinner ut av Norge.

- Jo mer Statoil forsvinner ut, jo mer forvitrer kompetansemiljøet her i Norge. Det er sentralt å være bevisst på den viktige rollen Statoil har i det norske samfunnet, mener Markussen.

NITO-lederen tror Lund først og fremst vil bli husket for kommersialiseringen og internasjonalisering av Statoil.

- Mange i Statoil har allerede mistet jobben, selv går Lund til en ny jobb i Storbritannia med en enda høyere lønn enn det han har hatt. Hva tenker du om timingen på jobbskiftet?

- Vi stiller oss undrende til timingen. Statoil står midt i en omstillingsprosess, og det er da unaturlig at han går av. På den andre siden har han sittet lenge i selskapet, så fra hans eget ståsted var ikke timingen så dum.

- Trolig en blåkopi

Oljeforsker Helge Ryggvik tror den nye statoilsjefen høyst sannsynlig vil være en blåkopi av Helge Lund, altså en norsk mann på rundt 50 år med erfaring fra olje- eller leverandørindustrien, som vil satse videre på utvinning av olje og gass, og som ikke vil være særlig opptatt av fornybar energi, slik som vindkraft.

- Jeg tror ærlig talt det ikke vil bli vanskelig å finne noen som kan gå inn i den rollen. Det finnes mange tilsvarende figurer som kan fylle en slik rolle. De mest aktuelle er å finne i virksomheter som Aker og PGS (Petroleum Geo-Services), ledere som kan geologi eller kjenner oljebransjen internasjonalt, sier Ryggvik, som er ansatt ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.

Han påpeker at styrets medlemmer har vært enige med Lund i den kursen han har valgt for Statoil helt siden han overtok, og det er fire av styrets medlemmer som nå starter arbeidet med å finne den nye statoilsjefen. Også det at vi har en blå og oljevennlig regjering, tilsier at det blir en blåkopi, mener Ryggvik.

samfunn@dagsavisen.no

Bråk om Lunds nye lønn i Storbritannia

Den svimlende avtalen Helge Lund har inngått med BG Group, fører til lederlønnsbråk i Storbritannia.

Avtalen blir omtalt som «latterlig og unødvendig» av Luke Hildyard, assisterende direktør i High Pay Center, en uavhengig tenketank med fokus på de voksende lønnsforskjellene mellom de rikeste og folk flest. Til avisen The Independent sier Hildyard at BG har latt seg lure til å tro at det er enkeltpersoner som på egen hånd kan skape de formuene store organisasjoner ønsker seg. Realiteten er, fortsetter Hildyard, at toppsjefer med stor suksess i et selskap, ofte sliter når de skal gjenta suksessen i et nytt selskap.

Ifølge The Independent er avtalen Lund har framforhandlet, av slike dimensjoner at det vil være nødvendig med et spesielt møte i BG for å godkjenne lønnen hans.

I fjor hadde Lund en samlet skattbar godtgjørelse på 13,8 millioner kroner. Ifølge The Independent er avtalen med BG potensielt verdt over 300 millioner kroner.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen