Kan det som hindrer at barna skader seg på lekeplassen være farlig?

Plastleker. Plastposer. Blå skoposer av – nettopp – plast. Disse gjenstandene er i ferd med å tilhøre fortiden. Kampen mot plast i landets barnehager er nemlig i full vigør.

I fjor inngikk Naturvernforbundet og Private Barnehagers Landsforbud (PBL) samarbeid om prosjektet «Plast- og giftfrie barnehager». Målet deres er å redusere bruk av plast og mengden miljøgifter i områder der barn oppholder seg. I første runde var leker av plast den verste synderen.

Nå står barnas uteområder for tur.

Les også: Daglig blir barnehagebarn utsatt for helsefarlig plast og miljøgifter. Nå skal det ryddes opp. 

Helserisiko for barn

Naturvernforbundet roper nemlig varsko om bruk av plastdekke som underlag på lekeplasser. Underlaget tas i bruk i flere barnehager som støtdempende fallunderlag for de små.

Det mener Naturvernforbundet gir grunn til bekymring.

Organisasjonen hevder at plasten og gummien underlaget består av, sprer miljøgifter og mikroplast som kan utgjøre en helserisiko. Spesielt for barn. 

– Jeg synes det er veldig bekymringsverdig. Vi vet for lite om hva det inneholder og hvordan det påvirker oss. Både dyr og mennesker, men særlig barn som er ekstra sårbare. Det er kjempeskummelt, sier Janne Melbye Gillgren, fagrådgiver for miljøvennlig forbruk i Naturvernforbundet, og legger til:

– Det er bekymringsverdig at føre-var-prinsippet er satt til side.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skade fra miljøgifter

De fleste plastdekker Naturvernforbundet har kommet over, er laget av gamle bildekk. Disse inneholder blant annet gummigranulat.

Kunstressbaner inneholder det samme stoffet. I fjor bestemte Stortinget at alle kunstgressbaner må ha siler for å fange opp gummigranulat, for å forhindre spredning av stoffet.

Begrunnelsen var at gummigranulat utgjør et betydelig forurensningsproblem.

I 2016 ble det ramaskrik i Nederland, da en undersøkelse gjort av TV-programmet Zembla, hevdet at gummiknottene frakunstgress er kreftfremkallende.

Også i USA og England vakte funnet oppsikt, etter at flere fotballspillere fikk kreft.

Splittet forskning

Men forskningen er i splid om hvorvidt stoffet virkelig utgjør en helserisiko

En litteraturstudie på gummigranulat i helse og miljøperspektiv fra NTNU viser lav sjanse for å utvikle kreft ved bruk av kunstgressbaner, men mulighet for irritasjon i luftveier, øyne og hud.

En forskningsrapport fra 2011 fra Nasjonalt Folkehelseinsitutt, vurderer at gummigranulat ikke nødvendigvis utgjør en fare for barn.

Likevel konkluderer rapporten med at det kan være grunn til å unngå produkter som inneholder stoffene. Og anbefaler videre bruk av resirkulert gummigranulat. 

De siste årene har plastdekker i barnas utearealer derimot økt betraktelig, hevder Naturvernforbundet.

Organisasjonen etterlyser mer forskning om eventuelle skadevirkninger for små barn som er i kontakt med stoffet over lenger tid.

– Vi vet at plastdekkene inneholder tungmetaller, som sink og bly. Og vi vet at barn er nede på de og tar på de. Veien er kort fra hånd til munn. Det kan være farlig, sier Gillgren.

– Stadig flere barn utvikler allergier og astma, så det er viktig å se på helheten det kan komme fra. Vi vet altfor lite om hva helserisikoen kan være.

Les også: Forsker: Norge er et fangstnett for plastavfall

Velger selv 

Kunnskapsdepartementets «Veileder for utforming av barnehagens utearealer» fra 2006, anbefaler bruk av støtabsorberende matter som sikkerhetskrav ved lekeplasser. Der nevnes plastdekkende gummi som et alternativ.

Samtidig anbefales gress eller jord, sand, grus og trespon blant underlag som kan dempe barnas knall og fall.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) opplyser at det er barnehagene selv som velger hvor vidt de tar i bruk underlag av gummi eller andre alternativer.

Organisasjonen har utarbeidet en liste med tiltak for plast- og giftfrie barnehager. Der råder de barnehager til å unngå fallmatter og kunstgress av oppmalte bildekk.

– Vi opplever at barnehager er veldig mottakelige for mer miljøvennlige produkter. Samtidige er de også nødt til å hensyn til økonomi, vedlikehold og varighet, sier Marius Iversen, kommunikasjonsdirektør hos PBL.

I forbindelse med oppstarten på samarbeidet mellom Naturvernforbundet og PBL i fjor, gjennomførte PBL en undersøkelse om plastbruk i organisasjonens barnehager.

Der kom det frem at seksti prosent av deres barnehager tar i bruk gummidekke i sinebarnehager.

Saken fortsetter under bildet.

Veilederen om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er svært gammel, opplyser statssekretær Julie Midtgarden Remen (H). Nå er forskriften på høring. Foto:  Jan Richard Kjelstrup/ASD

Les også: Norge fikk gjennomslag for global plast-avtale

Etterlyser grep fra regjeringen

Tiltak for å begrense miljøgiftene er i anmarsj, opplyser Kunnskapsdepartementet.

– Forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler som skal bidra til at miljøet i barnehager fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, er på høring, sier statssekretær Julie Midtgarden Remen (H) i en e-post til Dagsavisen.

– Veilederen er svært gammel og vi vil se nærmere på behovet for oppdaterte veiledningsmateriell når ny forskrift er fastsatt. Det er viktig å finne en god balanse mellom barns sikkerhet og godt miljø, og vi vil følge med på dette fremover.

Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å lage utkast til ny handlingsplan for en giftfri hverdag.

I ny handlingsplan mener Naturvernforbundet regjeringen må gjøre noe for å begrense bruken av plastdekke i barnehager.

Iversen opplyser at PBL er enig i at regjeringen burde legge til rette for å begrense bruk av plastdekker i barnehager.

– Men det er viktig at eventuelle nye krav til barnehager kan gjennomføres. Det er stor vilje til å bidra, men det er ingen tvil om at det er en kostnadsside som kan være utfordrende for barnehager, avslutter han.