Kampen om iskanten: Dette handler konflikten om

Temperaturen i det som er ventet å bli vårens største konfliktsak, øker for hver dag som går.

Fra den ene siden hagler påstander om at det å flytte iskanten nordover, kan ødelegge leveområdene til sel, hval og isbjørn. Den andre siden argumenterer med at det å flytte iskanten sørover, kan rane Norge for store oljeinntekter. 

Den såkalte iskanten og hvor den skal plasseres har allerede skapt bølger i regjeringen og på Stortinget, og spørsmålet er langt fra avklart.

Men hva er egentlig iskanten og hvorfor krangler partiene om hvor den bør ligge?

Saken fortsetter under bildet. 

Iskanten markerer starten på det enorme området som er dekket av is i Antarktis. På det tykkeste er isen over 2.000 meter. Foto: NTB Scanpix

Dagsavisen har bedt aktører med ulike synspunkt i saken forklare hva konflikten dreier seg om og hvorfor iskanten har så stor sprengkraft.

Hva er iskanten?

Enkelt forklart er iskanten der isen begynner i Barentshavet nord for Troms og Finnmark.

Hvor isen begynner varierer fra år til år og måned til måned, og kommer an på hvor kaldt det er i vannet, men også hvor kraftig vind det er. Vinden kan blåse isen lenger nord eller sør. Derfor gir det egentlig lite mening å snakke om en iskant, mens det gir mer mening å snakke om en iskantsone.

Det er dessuten ikke selve isen som gjør spørsmålet om iskanten betent, men de som lever der: fisken, sjøfuglen, selen, isbjørnen og hvalen. Vi kommer tilbake til dem senere.

Hvor er iskantsonen?

Iskantsonen er overgangen mellom det åpne havet og isen i havet. Avhengig av vindretning og havstrømmer kan den bestå av alt fra små og store løse isflak som driver i et stort område, til en kompakt kant bestående av små isflak som er trykt sammen foran mer solid pakkis. Iskantsonen er svært dynamisk, og endringer kan skje i løpet av timer eller dager.

En regner iskantsonen til å være der mellom 15 og 80 prosent av havet er dekket av is, opplyser Norsk Polarinstitutt. Og hvordan vet man hvor havet er dekket av is? Jo, fagfolk studerer daglig satellittbilder av Barentshavet. De zoomer inn på hver eneste 25x25 km piksel på satellittbildene. Er 15 prosent av pikselen dekket av is, regner man det som isdekket og en del av iskantsonen.

I forvaltningsplanen for Barentshavet er iskantsonen definert som et «Særlig verdifullt og sårbart område» (SVO).

– At et område får statusen som «Særlig verdifullt og sårbart område», betyr at dette er et spesielt viktig område for naturen og artene som lever der, forklarer seksjonsleder Ellen Øseth ved Norsk Polarinstitutt.

Forvaltningsplanen er rammen for alt som skjer i Barentshavet. Det er en plan for hvor skipstrafikken skal gå, hvor det skal være tillat med oljevirksomhet, og hva som skal vernes.

I den planen som gjelder nå, er den sørlige grensen for iskantsonen tegnet inn på kart der det har vært is i 30 prosent av dagene i april måned, i tidsperioden 1967 til 1989.

Saken fortsetter etter grafikken

Nå jobbes det med en oppdatering av forvaltningsplanen, og i det faglige grunnlaget for denne oppdateringen er det foreslått å bruke klimaperioden 1988 til 2017.

Så er det en faglig uenighet om vi fortsatt skal definere iskantsonens sørlige grense ved 30 prosent som før, eller endre dette til 0,5 prosent.

Med 30 prosent-grensen vil iskanten flyttes nordover, med 0,5-grensen vil den flyttes sørover.

Hvem bestemmer hvor iskanten går?

Det bestemmer politikerne. De har fått råd fra en gruppe eksperter kalt Faglig Forum. Her er det folk som representerer ulike interesser. Blant annet Miljødirektoratet, Oljedirektoratet og Polarinstituttet. Ekspertene er som sagt ikke helt enige om hvor iskantsonen skal settes. Grovt oppsummert ønsker de som støtter oljenæringens aktiviteter å beholde regelen om 30 prosent av dagene, mens de som setter miljøhensyn og artsmangfoldet først, ønsker en mer konservativ regel om at det ikke skal være is noen av dagene (0,5 prosent) der det skal være tillatt å lete etter olje, fordi området er så viktig for mange arter.

Miljømyndighetene i Faglig forum ønsker alle å flytte iskanten sørover, mens Oljedirektoratet er det eneste av Faglig forums tolv medlemmer som anbefaler iskantdefinisjonen som flytter iskanten nordover, kunne Aftenposten melde denne uka.

Når det faglige grunnlaget nå er levert, skal regjeringen legge fram en stortingsmelding, og så er det Stortinget som til slutt vedtar forvaltningsplanen der grensen for iskantsonen avgjøres.

Les også: LO-topper: Ingen grunn til å flytte iskanten sørover 

Hvorfor er det så mye uenighet om iskanten?

Også i Stortinget er det ulike meninger om hvor iskanten bør gå. Mens Venstre, KrF, SV, Rødt og MDG alle vil begrense oljevirksomheten og vil trekke grensen lenger sør, vil ikke Frp flytte iskanten en meter sørover. Men ingen av disse partiene avgjør denne saken.

Derfor er det knyttet stor spenning til hva Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet bestemmer seg for å mene om iskanten. Både i Høyre og Ap pågår det nå en debatt om spørsmålet. Dilemmaet politikerne drøfter, er hvordan de skal veie risikoen for den unike naturen og dyrene som er i iskantsonen opp mot oljenæringens interesser.

Les også: Høyre-topp håper Frp-exit åpner for vern av Barentshavet nord

Saken fortsetter under bildet. 

Iskald protest foran Stortinget etter at regjeringen fastsatte en ny grense for havisen i 2015. Foto: NTB Scanpix B 

Les også: Oslo Høyre vil flytte iskanten sørover: – Dette er naturverdier vi må bevare

Hva er konsekvensene av å flytte iskantsonen lenger sør?

Dette avhenger av hvor langt sør den flyttes.

– Hvis en flytter iskanten til det sørligste alternativet som er foreslått, vil åtte allerede tildelte leteliseneser ligge innenfor iskantsonen, sier Øseth.

Aker BP er et av selskapene som har fått lisens av myndighetene til å lete etter olje og gass i den delen av Barentshavet som kan bli stengt for olje- og gassvirksomhet hvis Stortinget vedtar å flytte iskanten lenger sør, opplyser pressetalsmann i Aker BP, Ole Johan Faret.

– I lisensen vi fikk tildelt av myndighetene i 2016 er det inkludert en forpliktelse om å gjennomføre en leteboring. Den planlegger vi å gjøre før sommeren. Hvis Stortinget vedtar et totalforbud, kan vi ikke det, sier Faret.

Han forteller at boringen er planlagt i tre år.

– Det krever masse forberedelse. Du skal gjøre undersøkelser på havbunnen og vite nøyaktig hvor du skal bore. Du skal leie en rigg, og sette opp en organisasjon på over 200-300 stykker som bare jobber med den ene letebrønnen, sier han.

En av reglene for boring er at isen ikke kan være nærmere en 50 kilometer fra der det borres.

– Vi har overvåket isen i over et år nå, og har ikke tro på den vil nærme seg det området vi skal lete i, sier Faret.

Les også: Unge Høyre-leder: – Nå blir det en større iskant-debatt i Høyre

Saken fortsetter under bildet. 

En isbre velter sakte, men sikkert ut i havet på Svalbard. Både her og i Arktis merkes klimaendringene godt. Foto: NTB Scanpix

 Hvorfor er det viktig for oljenæringen å få lete etter olje lenger nord?

– Oljedirektoratet mener at store deler av oljen- og gassen på norsk sokkel som ikke er funnet, befinner seg i Barentshavet. Det ligger enorme verdier under havbunnen der. Det tror myndighetene og det tror industrien. Den vurderingen bygger på 40-50 års erfaring, analyser av hvordan havbunnen er bygd opp, og hvordan det ligner på andre områder hvor vi har funnet olje- og gass, sier Faret.

Hvor mye olje er funnet i Barentshavet?

Det er 40 år siden den sørlige delen av Barentshavet ble åpnet for petroleumsvirksomhet. Det er delt ut mange utvinningstillatelser og det er boret 157 letebrønner i den åpne delen av Barentshavet, opplyser Oljedirektoratet.

Akkurat nå er kun to felt i drift: Goliat og Snøhvit. Det er gjort mange mindre funn, men ingen store.

Mer presist så er det funnet ca. 550 millioner standard kubikkmeter olje og gass i Barentshavet. Til sammenlikning er gigantfeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen i underkant av 410 millioner standard kubikkmeter.

– Vi har ikke knekt koden helt i Barentshavet. Derfor prøver vi stadig nye måter å tolke geologien i Barentshavet på. Det er gjort mange mindre funn, men Barentshavet er kjempestort og fortsatt relativt uutforsket, sier Faret.

Oljedirektoratet kartlegger også uoppdagede ressurser i alle havområder. Her er tallene usikre. I den sørlige delen av Barentshavet, som er åpen for petroleumsvirksomhet, anslår direktoratet at det kan være rundt 1.130 millioner standard kubikkmeter olje og gass som enda ikke er funnet.

Les også: Oljevedtak fra Oslo Høyre skaper bølger: – Det virker som en ønsker et Nord-Norge med uberørt natur

Saken fortsetter under bildet. 

Det er vanskelig å si hva oljesøl i eller rundt iskantsonen vil ha å si for omgivelsene. Her testes oljevernberedskapen i Arktis under Øvelse Svalbard i 2016. Bark brukes til å kapsle inn oljen under strandryddingen. Foto: NTB Scanpix

Hvilke ringvirkninger vil oljevirksomheten i Barentshavet ha for befolkningen i Troms og Finnmark?

– Det kommer helt an på hva slags type funn det er og hvordan det bygges ut. Det handler om størrelsen på funnet, om det er olje eller gass, og muligheten for å legge rørledninger og koble det på eksisterende rørledninger i Norskehavet. Barriere nummer en er uansett å finne noe, sier Faret.

I 2013 ble det skapt forventinger om at aktiviteten på Johan Castberg-feltet i Barentshavet skulle føre med seg mange nye arbeidsplasser i Finnmark-kommunen Nordkapp. Rett før jul ble det klart at gassen og oljen derfra ikke skal føres i land, til stor skuffelse for lokalpolitikerne i kommunen.

Noen tall om dagens næringsvirksomhet gir likevel en liten pekepinn på mulighetene mer oljevirksomhet i nord kan bety for AS Norge.

De havbaserte næringene, det vil si petroleumsnæringen, sjømatnæringen og sjøfartsnæringen, stod i 2016 for et bruttoprodukt på 51,2 milliarder kroner i det som kalles forvaltningsplan-området Barentshavet-Lofoten. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), omtalt i denne rapporten fra Miljødirektoratet. Petroleumssektoren er størst, med sjømatnæringen hakk i hæl, men det er sjømatsektoren som har økt mest av de to i perioden.

I 2016 jobbet det omtrent 37.700 personer i petroleumsnæringen, sjømatnæringen og sjøfartsnæringen i Barentshavet-Lofoten. Flest personer i dette området jobbet innen sjømat, og det er også den sektoren som har hatt størst vekst fram mot 2016, men petroleumssektoren var nesten like stor.

Les også: Tina Bru (H) i 2019: Vil kutte alle utslipp på norks sokkel. Nå krever SV en klimaplan 

Saken fortsetter under bildet. 

Goliat er foreløpig det eneste oljefeltet som er i drift i den norske delen av Barentshavet. Foto: NTB Scanpix

Hva er konsekvensene av å flytte iskanten lenger nord?

Dersom revidert forvaltningsplan har det samme rammeverket for petroleumsvirksomhet knyttet til iskantsonen som i dag, vil dette åpne for petroleumsvirksomhet lenger nord enn i dag – og dét i et økosystem som er sårbart for et oljeutslipp, spesielt i gitte tider på året, forklarer Øseth.

– I et verst tenkelig, men lite sannsynlig, tilfelle kan hele artsbestander gå tapt om uhellet først er ute. Her handler det om hvor stor risiko politikerne er villig til å ta, sier seksjonslederen ved Norsk Polarinstitutt.

Hvordan virker dette økosystemet?

Iskantsonen kalles en biologisk «hotspot» og er et viktig matfat for fisk, sjøfugl, sel, isbjørn og hval. Grunnen til det er at sola kommer bedre til der isen sprekker, og bidrar til at algene rett under isen blomstrer skikkelig opp. De trives også i det ferske vannlaget rett under isen. Algene blir spist av krepsdyr, som igjen er god mat for arter lenger opp i økosystemet. Noen hvaltyper spiser krepsdyr, noen seler spiser også bunndyr som skjell, og selen er god mat for isbjørnen. Alle disse dyrene kommer til iskanten for å spise og mange føder barna sine der.

Saken fortsetter under bildet. 

Selen kommer til iskanten for å føde barna sine. Foto: NTB Scanpix 

– Noe av den helt nye kunnskapen vi har nå, er at vi vet mer om hvilke dyr som trives best i ulike deler av iskantsonen, forklarer Øseth.

Isbjørnen, for eksempel, trives best der det er 40-80 prosent is. En annen art som er eksepsjonelt sterkt knyttet til isen, er ismåken.

– Den hviler der, den spiser der, den parrer der. Selen er også tett knyttet til iskanten. De siste årene har selunger lidd under at isen har blitt ustabil. Forskerne finner nå oftere døde selunger i havet som har falt i sjøen før de er svømmedyktige, forklarer Øseth.