Fra brune puber rundt Karl Johan til utelivsjungelen rundt Youngstorget. Diskriminering kan skje hvor som helst.

Kamp mot rasisme i mørket

DISKRIMINERING: Det er kveld og Oslo bader i neonlys. Det er på tide å dra ut med kompisgjengen. Danse seg svett og kanskje møte drømmedama. Men for noen stopper kvelden med en stengt dør.

Mørketallene er antatt store, men med jevne mellomrom flyter historier om diskriminering i utelivet til overflaten. Verst er det om den er systematisert. Der noen møter en kald skulder fra dørvakta fordi de har den hudfargen de har.

Næringsetaten i Oslo har i en årrekke hatt målrettede kontroller for å ta dem som bryter loven i Oslos uteliv. 20 av ca. 3300 kontroller skal kun jakte på etnisk diskriminering.

- Det viktigste for oss er at vi gjør det enklere for det mennesket som blir stoppet i døra å si ifra, sier leder Gunnhild Haugen i næringsetaten.

Etaten har rundt 60 kontrollører som i hovedsak er politistudenter eller pensjonerte politimenn. Denne kvelden er Dagsavisen og byrådsleder Stian Berger Røsland (H) med når politistudentene skal ut og kontrollere.

 

Diskriminering

Vi møter dem i basen i næringsetatens lokaler i Tollbugata. De er alle kledd festfine, og det eneste som skiller dem er hudfargen. De unge mennene blir delt inn i grupper. Først skal en gruppe med tre ikke etnisk norske prøve å komme inn på utestedet, tett etter kommer gruppa med etnisk norske, for å kontrollere at det er reell forskjellsbehandling.

Kveldens kontrollrunde går fra brune puber rundt Karl Johan til hippe barer på Tjuvholmen og til slutt til den yrende utelivsjungelen rundt Youngstorget. Tidligere kontroller viser at diskriminering skjer over hele byen, men de færreste innehaverne vil innrømme hva som har skjedd. Det vises til unnskyldninger som at man måtte være på en spesiell gjesteliste, eller at en opererer med spesielle aldersgrenser enkelte dager i uka. Mange vet at om de blir tatt er konsekvensene alvorlige.

- Om noen blir diskriminert gir loven oss mulighet til å sanksjonere ved å inndra skjenkebevillingen, sier næringsetatens kontrolløransvarlig, som ønsker å være anonym av hensyn til stillingen sin.

 

Få tips

Første stopp på denne kveldens kontroll er Karl Johan. Spenningen stiger når kontrollgruppe 1 møter dørvakta. Men begge gruppene slipper inn. Stian Berger Røsland er fornøyd.

- De er nok opptatt av å få inn så mye folk som mulig så tidlig på kvelden, sier en av kontrollørene.

De skal videre til 19 andre utesteder denne kvelden. Spenningen stiger når gruppen med ikke etnisk norsk utseende blir stoppet på en bar nær Aker Brygge, men like etter blir kontrollgruppen også stoppet. Stedet skulle til å stenge, var forklaringen.

Arbeidet med å avdekke diskriminering er krevende. Ofte blir det ord mot ord, og en risikerer alltid at dørvaktene aner ugler i mosen. Da blir det en kamp mot klokka. Jungeltelegrafen går nemlig raskt, slik at de andre dørvaktene blir varslet.

En stor utfordring for næringsetaten er også at de ikke får nok konkrete tips. Den som opplever diskriminering er kanskje usikker på hva som egentlig skjedde, eller ønsker ikke å forfølge det som skjedde. At man har drukket gjør det ikke lettere.

- Så er det en utfordring at det er flere hundre eierskifter i denne bransjen, og en kan ikke straffe en eier for noe den tidligere eieren hadde ansvaret for, sier Haugen.

 

40 klagesaker

Ekstra krevende er det at det må skje gjentatt diskriminering på et sted mens eieren er den samme, før noen kan få sin bevilling inndratt. Det har fortsatt ikke skjedd.

- Vi har dokumentert forskjellsbehandling på samme sted to ganger. Men før vi har fått kontrollert stedet på nytt, har stedet byttet eier eller lagt ned, sier kontrolløransvarlig i Næringsetaten.

Men det sendes også rapport til Likestillings- og diskrimineringsombudet. De har hatt ca. 40 klagesaker i perioden 2007 og fram til nå tilknyttet utelivsdiskriminering. Sakene gjelder både diskriminering på bakgrunn av nedsatt funksjonsevne og etnisitet.

- Næringsetatens kontrollører gjør et viktig arbeid for å avdekke etnisk diskriminering. Det er utvilsomt behov for lignende tiltak for å hindre diskriminering av folk med nedsatt funksjonsevne. Utelivsbransjen må utfordres på fordommer og praksis. Denne problemstillingen er noe vi skal jobbe videre med i samarbeid med næringsetaten senere i år, sier likestillingsombud Sunniva Ørstavik.

 

- Dette er et problem

Denne kvelden koker det ikke i Oslo sentrum. Få steder har lang kø. Dagen etter derimot, avdekker kontrollørene forskjellsbehandling ved to utesteder.

Byrådsleder Stian Berger Røsland er fornøyd med at ingen møtte en stengt dør denne kvelden, men gir honnør til nattarbeiderne.

- Vi vet at veldig mange sier at dette er et problem; at de opplever forskjellsbehandling og at de opplever diskriminering. Det næringsetaten gjør her er viktig for at også Oslos uteliv skal være åpent og tilgjengelig for alle, sier Berger Røsland.

sofie.prestegard@dagsavisen.no