Justiskomiteen går mot eksperter i spørsmål om angrepskrig

Rødt fremmet tidligere i år forslag i Stortinget om at regjeringen skal ratifisere det såkalte Kampala-tillegget til Roma-traktaten. Forbudet mot aggresjon, eller angrepskrig, gir Den internasjonale straffedomstolen (ICC) mulighet til å straffeforfølge lands ledere. Rødt foreslo også å innføre en tilsvarende bestemmelse i den norske straffeloven.

Forrige uke kom justiskomiteen med sin innstilling, der de råder Stortinget til å ikke vedta representantforslaget. Flertallet som står bak er Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre. Sosialistisk Venstreparti, representert ved Petter Eide, står på den andre sida.

Før innstillingen var klar sa Eide til Dagsavisen at han syntes det var naturlig at SV skulle støtte forslaget. Han viste blant annet til at flere andre Nato-land allerede har sluttet seg til forbudet mot angrepskrig.

«Dette medlem vil vise til at det gjennom høringsrunden har kommet fram bred støtte til saken.» heter det fra SV-representanten i innstillingen. 

Les også: Folkerettsekspert med klar oppfordring til Norge

Brev fra statsråden

Flertallet viser på sin side til svarbrevet utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sendte justiskomiteen. I brevet fra februar begrunnet Søreide hvorfor regjeringen enn så lenge mener at Norge bør se an før Kampala-tillegget ratifiseres. Det gjenstår mange tvilsspørsmål som krever avklaring, skrev statsråden.

– Vi ønsker å se an domstolens anvendelse og tolkning av straffebudet for aggresjonshandlinger før Norge ratifiserer. Dette vil sette oss i bedre stand til å utrede konsekvensene for Norge, skrev statssekretær Audun Halvorsen i UD i en epost til Dagsavisen forrige uke.

Flere høringsuttalelser har kommet inn til Rødts forslag, men ingen av disse nevnes av flertallet bak komiteens innstilling.

Les også: Folkeretten er truet: – Land som Norge må tydelig si fra når den brytes (+)

– Naturlig å vise til

Det er ikke vanlig å referere alle høringsuttalelser i en innstilling, skriver Arbeiderpartiets Martin Henriksen, som sitter i justiskomiteen, i en e-post til Dagsavisen.

«Flertallet mener at vurderingen om at det er usikkerhet om hva det vil innebære å inkludere aggresjonsforbrytelser i ICC veier tungt. Straffedomstolen er fremdeles relativt nyetablert og har allerede vært gjenstand for en rekke politiske angrep. Per i dag vil en utvidelse av mandatet risikere å svekke respekten for domstolen og politisere den mer enn nødvendig. Da er det ikke klokt pr. nå å gjøre noe som potensielt skaper usikkerhet om straffedomstolen», fortsetter han.

– Det er naturlig å vise til statsrådens svar og utenriksdepartementets rettsavdeling, det fremste folkerettsmiljøet i Norge, når det redegjør greit for flertallets syn, skriver Henriksen videre. 

Norge har vært en pådriver for å opprette og styrke ICC. For Arbeiderpartiet er det viktig at det arbeidet fortsetter, sier Henriksen.

– Aggresjonsforbrytelser er folkerettslig forbudt, nedfelt i FN-pakten i 1945. Spørsmålet her er om straffedomstolen også skal bruke ressurser på å forfølge aggresjonsforbrytelser, skriver han, og trekker fram en av uttalelsene som har kommet inn.

– Vi legger vekt på det Amnesty også påpeker, at ICC allerede har problemer med å oppfylle sitt mandat om å etterforske blant annet krigsforbrytelser og folkemord.

Nato-medlemsskap, folkeretten og et fungerende FN er det viktigste for Norges sikkerhet, mener Arbeiderpartiet. Henriksen legger til at de vil arbeide for at domstolen har størst mulig internasjonal oppslutning.

På spørsmål om nettopp det å ratifisere Kampala-tillegget ikke er en måte for Norge å jobbe for at ICC får økt innflytelse på, viser Henriksen til svaret om faren for å politisere domstolen ytterliggere.

Les mer: Første dom for straffedomstolen

Bekymringer

Flertallet i justiskomiteen trekker fram bekymringene fra Søreides brev i sin innstilling. Blant dem er vansker med å gi en presis nok definisjon av forbrytelsen, og myndighetsfordeling og samspill mellom domstolen og FNs sikkerhetsråd. Risikoen for politisk motiverte statsanklager, som kan bidra til politisering av domstolens arbeid, nevnes også.

Norge bør ratifisere tillegget, har Geir Ulfstein, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO) og PluriCourts, Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet, sagt til Dagsavisen.

Han har understreket at tillegget kun skal brukes ved åpenbare brudd på forbudet mot bruk av militær makt, og sa at det er lagt en veldig høy terskel. Det skulle tilsi at faren for misbruk er begrenset, sa Ulfstein.

Til bekymringen om fare for politisering av domstolen, sa han at det ikke er grunn til å tro at ICC vil rushe saker om aggresjon og gjøre det på uforsvarlig vis.

I et innlegg på Rett24 går Ulfstein mer inn på hvorfor han mener at Norge er tjent med å ratifisere forbudet mot angrepskrig. I et annet innlegg på samme nettside følger professor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen og Elizabeth Baumann, lagdommer i Borgarting, opp saken. «Vårt syn er at de motforestillinger som en gang ga mening, ikke lenger gjelder.» skriver de.

Les også: Rødt ber Norge godkjenne straffeforfølgelse

Advarer

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener det er skuffende og uforståelig at ikke forslaget får støtte fra justiskomiteen. Også han viser til at et flertall av Nato-landene allerede har sluttet seg til dette. Rødt håper de andre representantene vil tenke seg om når Stortinget skal stemme over forslaget.

– Nå har Trump forsøkt å rive ned den regelstyrte verdensordenen som best han kan, og borgerlige så vel som sosialdemokrater har skreket opp om det. Da blir det uforståelig at de nå går mot å styrke håndhevelsen av FNs krigsforbud og den internasjonale straffedomstolen, sier Moxnes.

Les også: Dømte nazistene i Nürnberg – nå er han kritisk til Norge

Dette er Den internasjonale straffedomstolen 

* FN-pakten forbyr bruk av militær makt mot en annen stat. Krig er kun tillatt i selvforsvar, hvis FNs sikkerhetsråd har godkjent bruk av militær makt eller når det brukes for å avverge en humanitær katastrofe (som at en statsleder planlegger massedrap på egen befolkning).

* Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble etablert i 2002 og er verdens første permanente, internasjonale domstol som har som oppgave å straffeforfølge enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.

* ICC skal tas i bruk hvis myndighetene i landet hvor forbrytelsen er begått selv ikke makter eller ønsker å reise sak.

* Domstolen har sete i Haag i Nederland, men rettssaker kan holdes hvor som helst.

* ICC har 123 medlemmer, men noen av verdens største og mektigste land er ikke med, som USA, Russland, Kina, India og Israel.* I 2010 ble ICC-medlemmene enige om å legge til en bestemmelse om at også aggresjonsforbrytelser/angrepskrig kan straffeforfølges. Dette kalles Kampala-tillegget. Det trådte i kraft i 2018, så langt har 39 stater sluttet seg til tillegget.

(Kilder: FN-pakten, ICC, Benjamin Ferencz, NTB)